Det viser en studie fra Mosambik, som utforsker effekten såkalte solfangere kan ha for rurale lokalsamfunn. Solfangere bruker varmen fra sola til å konservere frukt til syltetøy- og juiceproduksjon.

Studien konkluderer med at denne nye teknologien ikke nødvendigvis kommer kvinner like mye til gode som menn, på grunn av dypt forankrede kjønnsroller.

– Når man tester ut ny teknologi, er det viktig å studere hvilke konsekvenser dette har for kjønnsrollene i samfunnet. Det vi ser i Mosambik, hvor det er store kjønnsforskjeller, er at teknologien kan gi utilsiktede følger for likestilling, forteller Pia Otte. Hun er hovedforfatteren bak studien.

Kan gi viktig bidrag til økonomien

Forskerne dro til Inhambane provinsen Mosambik, og samarbeidet tett med de som skulle bruke teknologien. For å studere kjønnseffekten av solfangere, kartla og sammenligna forskerne hverdagen til kvinner og menn i lokalsamfunnet, og utforsket hvilke syn menn og kvinner hadde om kjønnsroller i soltørkingsprosessen.

Jordbruk er hovedinntektskilden for rundt 70 prosent av befolkninga i Mosambik, og solfangere kan gi et viktig bidrag til landets økonomi.

– Kort høstingsperiode og dårlige lagringsmetoder gjør at mellom 20 og 45 prosent av landets frukt ikke utnyttes. Solfangere er en billig og effektiv måte å utnytte mer av frukten i områder uten strøm og med svak infrastruktur, som det rurale Mosambik. Det er kvinnene som har ansvar for lagring av avlingene etter høsting, som gjør at effekten av solfangere er spesielt interessant i et likestillingsperspektiv.

Jenter tas ut av skolen

I fruktsesongen står kvinnene opp lenge før sola, og arbeidsdagene deres blir gjerne 15 timer lange. Kvinnene står da for mesteparten av husarbeidet, og de trenger ofte hjelp av barna for å få alt gjort. Jenter tas oftere ut av skolen enn gutter for å hjelpe til hjemme.

– Det er vanligvis kvinnene som velger å ta jentene ut av skolen, og som paradoksalt nok bidrar til de fastlåste kjønnsforskjellene. Dersom kvinnene får ansvar for solfangerne, i tillegg til deres andre arbeidsoppgaver, er det en risiko for at flere jenter tas ut av skolen. Vi må forsikre oss om at ny teknologi ikke fører til at jenters arbeidskraft blir så viktig at de tas ut av skolen, sier Otte.

Stor arbeidsmengde og stramme tidsskjema gjør at kvinnene er mer avventende til solfangere enn sine mannlige partnere.

– Mennene i studien opplever ikke slike tidsbegrensninger, forteller Otte.

– Ellers var kvinnene veldig positive og vil gjerne få opplæring i bruk av solfangere, men de var bekymret for at det ikke finnes noe marked for å selge produktene, som kan være for eksempel juice eller syltetøy.

• Les også: Fattigdom i svensk landbruk: Rammer hver fjerde enslige kvinne

Kjønnsdelte arbeidsoppgaver

Kjønnsrollene er forankra i tradisjoner, kultur og religiøs tro, med klare skiller mellom kvinne- og mannsarbeid.

– Det er ikke noen enkel løsning på dette, siden kultur er noe som tar lang tid å forme og endre. Ny teknologi gjør at man kan bryte opp i slike mønstre, siden nye oppgaver ikke automatisk er knyttet opp mot kjønn.

En annen utfordring er at mannen ikke vil at kvinnen skal reise for langt bort, fordi det gjør at kona oppfattes som løssluppen.

– Resultatet er at kvinnene har begrensa tilgang på markedene hvor de kan selge frukten. Mange småbrukere har bygd gårdene sine nærme veiene slik at de kan selge frukten til forbireisende.

• Les også: – Skipsfarten har påvirket dagens kjønnsroller på Sørlandet

Må ta hensyn til kulturen

Kvinner i det sørlige Afrika mangler tilgang på ressurser og jordbruksland, selv om de bruker mest tid på og utfører det meste av arbeidet.

– En løsning er egne program for å gi kvinner tilgang på kreditt og lån, mener Otte.

Forskerne har sett på for få organisasjoner og bønder til at generalisering har vært et mål.

– Men mye av dette går igjen i andre studier av kjønnsforskjeller i Afrika sør for Sahara. Det er viktig å ta hensyn til landet og kulturen når man gjennomfører teknologiopplæring, viser artikkelen vår.

• Les også: Vaksinering av kyr betyr mer skole for jenter i Kenya

Anbefaler opplæring i skolen

Landbruksorganisasjonene forskerne har tatt utgangspunkt i har egne strukturer, der det bare er menn som sitter i styrene.

– Dette gjenspeiles i opplæringa. Vi anbefaler å ha opplæring på en arena der ikke er fastlagt fra før, og å avvende strukturer som fører til et mer likhetsbasert samarbeid, sier Otte.

En naturlig arena for dette er skolene, hvor Mosambiks lokale pensum gir flere muligheter.

– 20 prosent av undervisninga skal være basert på fag med lokal verdi, for å få kunnskap med praktisk orientering. En måte å fremme likestilling kan være å innføre opplæring på solfangerteknologi, som er lagt opp slik at jenter og gutter må samarbeide, avslutter Otte.

Referanse:

Otte, P., P., Tivana, . L, D., Phinney R., Bernardo R. & Davidsson H.: The importance of gender roles and relations in rural agricultural technology development: a case study on solar fruit drying in Mozambique. Gender Technology and Development. (2018) doi: https://doi.org/10.1080/09718524.2018.1444442