– Skipsfarten har vært viktig for landsdelen. Den har formet vår identitet og kultur og er en premissleverandør for dagens levekår og kjønnsrollemønster på Sørlandet på samme måte som religion og industrisysselsetting, sier Berit Eide Johnsen, professor ved Universitetet i Agder (UiA).

Hun har nylig skrevet bok om temaet og mener skipsfartens betydning er viktig å ta med når levekår og kjønnsrollemønster på Sørlandet debatteres.

– Skipsfarten bidro til at det ble etablert klare og tydelige kvinneyrker og mannsyrker på Sørlandet, mens menn og kvinner gjerne arbeidet sammen for eksempel på småbruk på Østlandet.

På Sørlandet dro mange menn til sjøs mellom 1600 og 1900-tallet. De dro til Holland og USA for å få seg arbeid og kvinnene som ble igjen måtte stort sett klare seg selv. 

– Kvinnene hadde viktige arbeidsoppgaver. Men livet var likevel delt i en mannsverden og en kvinneverden, sier Johnsen.  

• Les også: Stedsnavn sladrer om skipsvrak

Internasjonal landsdel

Skipsfarten er også en del av forklaringen på hvorfor Sørlandet har utviklet seg til å bli en av de mest eksportpregede regioner i Norge.

Gustav Sætra er førsteamanuensis ved UiA og har vært med på å skrive boken om den sørlandske skipsfarten. Han tror mange innbyggere på Sørlandet betrakter skipsfartshistorien som lokalhistorie og innrømmer at historikerne har noe av skylden for dette.

Mange historikere har vært kvikke til å legge et lokalhistorisk perspektiv på skipsfarten:

–  For oss har det vært et hovedpoeng å se på Sørlandets skipsfartshistorie som noe mer enn et lokalt fenomen. Handelen med utlandet er både utgangspunktet og meningen med skipsfartsvirksomheten. Allerede på 1600-tallet ble grunnlaget lagt for dagens eksport og den internasjonale orienteringen som preger leverandørindustrien og sørlandsk handelsliv, sier han.

Han understreker at det finnes andre historikere som har skrevet om skipsfarten i internasjonalt perspektiv og trekker særlig fram seksbindsverket til Jacob S. Worm-Müller, Den norske sjøfarts historie fra de ældste tider til vore dager.

Boken til Johnsen og Sætra er likevel den første som gjennomfører et internasjonalt perspektiv på Sørlandets sjøfartshistorie gjennom 400 år. De tre største og viktigste handelspartnere har vært Nederland, Storbritannia og Frankrike. Og samarbeidet har ikke bare vært bestemt av lokalt initiativ og internasjonale konjunkturer.

– Rederne driver internasjonal handel og nyter også godt av sine internasjonale kontakter og det nettverket av samarbeidspartnere de etter hvert bygger opp. Nettverket av utenlandske handelspartnere er viktig for de sørlandske rederne, sier Sætra. 

• Les også: Krigen fjernet det norske klassesamfunnet

Faglig fundert historieskriving

Forskerne fikk nylig Sørlandets litteraturpris 2017 for boken om skipsfarten. De er glade for prisen, særlig fordi den markerer historiefaget i offentligheten og formidles til et allment historieinteressert publikum.

Boken er basert på forskning. Den er skrevet som et historievitenskapelig verk og vurdert av fagfeller før utgivelse.

– Det er dokumentasjonen, kildehenvisningen og sammenligningen og drøftingen av ulike kilder som gjør verket vitenskapelig, sier Sætra.

Han peker videre på at det gjelder å formulere presise problemstillinger: Hvorfor gikk det godt en periode og hvorfor gikk det etter hvert dårlig? Og for perioden 1820-1890: Hvordan klarte Sørlandet å posisjonere seg så sterkt og vokse som skipsfartsaktør?

– Historieforskning dreier seg mye om evnen til å stille gode spørsmål, men også å forfølge spørsmålene og gi gode svar og drøftinger, sier Sætra.

• Les også: Fann vegfar frå vikingtida

Suksess og tragedie

– Kort oppsummert er sørlandsk skipsfartshistorie en suksesshistorie fra 1820 til cirka 1880, og deretter en tragedie fram til 1920, sier Berit Eide Johnsen.

Forfatterne oppsummerer skipsfarten på Sørlandet fra 1600–1920 i fem punkter:

1. 1600–tallet: Bønder, skogeiere og sagbruk solgte tømmer, særlig til Nederland, men overlot frakten til nederlenderne.
2. 1690-årene og framover: Bøndene blir også redere og tar over mer av frakten selv. Stor vekst i Arendal, her frakter de tømmer både fra Agder og for aktører fra Christiania og andre steder i landet.
3. 1800–tallet: Sterk vekst fram til 1807, deretter krig 1807–14 og etterkrigskrise fram til begynnelsen av 1820–årene. Oppgangsperiode fram til cirka 1880.
4. 1850–1880 er den store gullalderen i skipsfarten med enorm vekst i skipsbygging og rederivirksomhet på hele Agderkysten.
5. 1880–1920 er preget av det store Arendalskrakket i 1886, oppgangen under første verdenskrig og nedgangstider fra 1920.

Referanse:

Berit Eide Johnsen og Gustav Sætra: Sørlandsk skipsfart 1600-1920. Portal forlag, 2017. ISBN: 9788283141023