Når kenyanske storfeeiere får høyere inntekt fra kyrene sine, er skole til døtrene noe av det første de prioriterer. Familier som vaksinerer buskapen, bruker mer penger på utdanning for jenter etter grunnskolen. (Foto: Tom Marsh)
Vaksinering av kyr betyr mer skole for jenter i Kenya
Friske kyr gir mer penger i kassa. Kenyanske storfeeiere bruker overskuddet blant annet på utdanning til døtrene sine.
Mange familier i Kenya lever av storfe. Men sykdommen East coast fever tar livet av mange kalver, og syke kyr gir mindre melk.
Eierne kan vaksinere mot sykdommen som smitter gjennom flått. Vaksiner koster, men kan lønne seg i lengden.
Forskere ville undersøke hvor mye penger det er å spare på å vaksinere og hva familiene bruker den ekstra inntekten på.
De spurte 469 husholdninger om de hadde vaksinert, hvor mange dyr som døde, om bruken av antibiotika og insektmidler, melkeproduksjon og husholdningens utgifter.
Det var en klar sammenheng mellom vaksinering og penger brukt på jenters utdanning.
Flått dreper kyr
De som var med i studien, vaksinerte 40 prosent av storfeet i løpet av et år.
Hos gruppa som vaksinerte, døde færre kalver og kuene melket mer. For hver 30. kalv som ble vaksinert, overlevde én ekstra kalv.
Eierne sparte også penger fordi de trengte mindre antibiotika til syke dyr og insektmidler for å bekjempe flåtten.
Dette gir rundt 300 kroner mer i inntekt for en gjennomsnittlig husholdning med 15 personer og 66 kyr. Noe som ikke er lite i et land der bruttonasjonalproduktet (BNP) per innbygger i 2015 var 11 000 kroner, ifølge Verdensbanken. I samme periode hadde Norge en BNP på over 800 000 kroner.
Familier som vaksinerer, får altså mer penger. Hva bruker de den ekstra inntekten til?
Først og fremst på mat og utdanning, skal vi tro svarene deres.
Mer skole for jenter
Inntekten utgjør ikke en veldig stor forskjell – når den øker med ti prosent, bruker familien mindre enn én prosent mer penger på utdanning.
Jentene dro likevel altså nytte av at kalvene ble vaksinert.
En slik sammenheng mellom vaksinering og utdanning var det ikke hos guttene. Guttene fikk derimot mindre penger til både grunnskole og videregående skole når flere dyr døde.
Forskerne er usikre på hva dette skyldes, men Thomas L. Marsh foreslår en mulig forklaring.
– Hvis gutter allerede blir favorisert, også når det gjelder skole, er det sannsynlig at husholdningene som vaksinerer, heller bruker den økte inntekten på jenters utdanning. En annen mulighet er at husholdninger som opplever at flere kalver dør, bruker mindre ressurser på guttenes utdanning, skriver han i en e-post til forskning.no.
Forskerne har ikke undersøkt om svarene i spørreskjemaet stemmer, og fordi de ikke har fulgt familiene over tid, kan de ikke si noe om årsakssammenhenger.
Kanskje noen av familiene er troende til både å vaksinere kyrne og sende jentene på skole? De bruker muligens mer penger generelt, tenkte forskerne, og sjekket at det ikke var noen forskjeller mellom gruppene i andre typer investeringer. Men de vet ikke om det er andre faktorer som gjør at noen familier bruker mer penger på å sende barna på skole.
Stoler mest på hverandre
Beslutningen om å vaksinere avhenger av flere ting. Jo større flokk, desto mer sannsynlig er det at storfeeierne velger å vaksinere.
Blandingsraser er mer sårbare for sykdommer enn lokale storferaser, samtidig som de produserer mer melk. Derfor er det mest å vinne på å vaksinere denne typen dyr.
Eierne sier dessuten at de stoler mer på informasjon fra andre bønder og gjetere enn fra helsemyndighetene og de som selger medisiner for dyr.
Referanse:
Thomas L. Marsh mfl: Livestock vaccinations translate into increased human capital and school attendance by girls. Science Advances, 14. desember 2016. DOI: e1601410.
