En ny undersøkelse blant bønder i Tanzania viser at mange er positive å bruke genmodifiserte frø og planter i produksjonen sin. (Foto: Julius Nyalusi)
En ny undersøkelse blant bønder i Tanzania viser at mange er positive å bruke genmodifiserte frø og planter i produksjonen sin. (Foto: Julius Nyalusi)

Øst-afrikanske bønder er positive til GMO

Genmodifiserte frø kan gjøre avlingene større og mer motstandsdyktige mot tørke og sykdommer. Men ikke alle bøndene er like positive.

Published

Fortvilelsen er stor for den afrikanske bonden når avlingene hans blir ødelagt. Kanskje skyldes det tørke, en aggressiv plantesykdom eller skadeinsekter, eller er jorda tappet for næring? Og hjemme sitter mange sultne munner som skal mettes.

Men så hører han om nye typer genmodifiserte frø som kan gi større produksjon og avlinger som er motstandsdyktige mot tørken som herjer, resistens mot sykdom og som ikke trenger å sprøytes så ofte med dyre sprøytemidler. Det sies at frøene også kan gi matplanter med høyere innhold av livsviktige mineraler og vitaminer. 

Det er klart at dette virker forlokkende. Men genmodifisert mat er samtidig vært kontroversielt i store deler av verden.

En undersøkelse fra tidligere i år viser at nordmenn er mer positive til genmodifisert mat nå enn før. I tillegg vurderer Bioteknologirådet å myke opp genteknologiloven. Men det er også undersøkelser som viser det motsatte. En av de siste utført av OsloMet i 2017. Den viser at rundt 50 prosent av de spurte er negative til genmodifiserte organismer (GMO), mens 15 prosent var positive.

Men hvordan er situasjonen og holdningen i afrikanske land der klimaendringene, og sulten er mange ganger større?

Dro til Kenya for å finne ut

I skyggen av et tre i en liten landsby noen timers kjøring fra Nairobi traff Ida Tarjem en gruppe bønder. Over en kopp te snakket hun med både kvinner og menn om erfaringene og synspunktene deres.

Masterstudent Ida Tarjem (til høyre) sammen med to kollegaer fra the International Institute of Tropical Agriculture. (Foto: Temitope Jekayinoluwa)
Masterstudent Ida Tarjem (til høyre) sammen med to kollegaer fra the International Institute of Tropical Agriculture. (Foto: Temitope Jekayinoluwa)

Det gjorde hun som en del av masteroppgaven ved NMBU og The International Institute of Tropical Agriculture (IITA) i Nairobi, Kenya. I prosjektet utførte hun en rekke holdningsundersøkelser blant bønder i Kenya, Uganda og Tanzania. Hun snakket også med forskere, organisasjoner og beslutningstakere i alle de tre landene. Målet var å få svar på i hvilken grad de var kjent med GMO og hvilke holdninger de hadde til teknologien.

– Majoriteten av bøndene fra disse landene mente at GMO kan bidra til å øke livskvaliteten til bønder. De svarte at de ville dyrket slike avlinger hvis de var tilgjengelige og støttet kommersialiseringen av teknologien, forteller Tarjem.

Det var imidlertid liten grad av bevissthet og kunnskap om GMO blant de spurte bøndene i Uganda og Tanzania, mens brorparten av de kenyanske var bedre kjent med begrepet. Noe av årsaken kan være at det har vært en omfattende GMO-debatt over lengre tid i Kenya.

– Dette er første gang noen gjennomfører samme undersøkelse i alle de tre landene, noe som betyr at resultatene kan sammenlignes, sier professor Trine Hvoslef-Eide ved NMBU.

Det gjør altså Tarjems masteroppgave unik, ifølge professoren, som har veiledet Tarjem i arbeidet med mastergraden.

Viser også bekymring

Til tross for interessen for genmodifisert plantemateriale, er bøndene i de tre afrikanske landene også skeptiske.

– De var bekymret for at GMO-materiale kan være skadelig for naturen og folks helse. Noen hadde hørt gjennom media, fra politikere og ulike organisasjoner, at GMO kunne føre til infertilitet, kreft, aldring, ja, til og med død. Andre var bekymret for at GMO-produktene ikke fant veien til et marked, både lokalt og internasjonalt, hvor forbrukere var villig til å betale samme pris som for konvensjonelle produkter, sier Tarjem. 

– Det er viktig å ta disse innspillene og bekymringene på alvor.

Økt politisk vilje, bevissthet og kompetanse

På landsbygda i Øst-Afrika så Tarjem hvordan avlinger lett kan gå til spille på grunn av tørke og skadedyr. Hun mener tilgang til genmodifisert materiale vil kunne bidra til å bekjempe sult og fattigdom i Afrika. Men hvis dette skal være et reelt bidrag, må det være ett av flere tiltak og det må tilrettelegges.

Tarjem understreker at GMO alene ikke løser problemene som mange land i Afrika står overfor. Det er mye som må være på plass for å få til en god produksjon: infrastruktur, som gode veier for å frakte varer, lagringsforhold som sikrer at varene ikke råtner, og tilgang til vann og gjødsel, er bare noe av det som må komme på plass.

– Det trengs økt politisk vilje, bevissthet blant bønder og forbrukere og forskningsmessig kompetanse. I undersøkelsen blant forskere, organisasjoner og representanter fra myndighetene, svarte mange av de spurte også at det internasjonale samfunnet må bistå med å utvikle bevisstgjøringskampanjer, forskningsprogrammer og lovgivninger, samt initiere partnerskap mellom det offentlige og private bioteknologiske selskaper, sier Ida Tarjem.

Forretningsfokus

Prisen og tilgang på frøene vil også være avgjørende for om GMO-materiale blir brukt. Bøndene som ble spurt uttrykte at de var bekymret for å måtte kjøpe nye frø av god kvalitet fra frøselskap hver sesong. Det kan gå utover muligheten deres til å ta vare på og bruke såvare til neste års avling, noe de er vant til å gjøre, men som ikke er lov med såvare som er lovbeskyttet.

– Å vite hvordan bønder og samfunn stiller seg til de nye teknologiene er en svært viktig del av det å utvikle nye sorter for afrikanske bønder, sier professor Hvoslef-Eide.

– Mange har en romantisk forestilling om den afrikanske bonden; at hun eller han er fornøyd med å dyrke i småskala, fra hånd til munn, og med gammeldagse metoder slik som forfedrene deres gjorde, forteller Tarjem videre.

– Bøndene jeg møtte hadde derimot enorm forretningsteft. De er opptatt av å lære og i å ta i bruk ny teknologi i håp om at dette kan få dem ut av fattigdom, bidra til bedre helse, og gi dem mulighet til å sende barna sine på skolen.

Referanse:

Ida Tarjem: Feeding East Africa: Are Genetically Modified Crops Part of the Solution? Masteroppgave ved NMBU. 2017. Sammendrag