I en ny studie har forskerne sett på forbrukeres holdninger til genmodifisert soyaolje, laks fôret med genmodifisert soya og genmodifisert laks.

Studien viser at halvparten av de amerikanske og en fjerdedel av de norske deltakerne var villig til å spise såkalt GM-mat hvis den var ernæringsmessig bedre enn konvensjonell mat. 

• Les også: Er det trygt å spise GM-mat?

Snart flere GM-varer i Norge

Bioteknologirådet signaliserte nylig at de ønsker å myke opp genteknologiloven. Det kan føre til at vi på sikt også vil få GM-mat i norske butikkhyller.

– Folk er ikke så negative til GM-mat som vi ofte får inntrykk av. Bortimot halvparten av de som var med i studien vår var ikke villig til å betale noe som helst mer for å unngå GM-mat, sier professor Kyrre Rickertsen ved Handelshøyskolen, NMBU.

Deltakerne var også mer villig til å spise GM-mat hvis de fikk fordeler utover pris, som for eksempel hvis den var sunnere eller førte til mindre bruk av sprøytemidler.

Rickertsen har analysert en markedsundersøkelse, utført av IPSOS, med rundt 1000 deltakere i Norge og 1000 i USA. 

– Det ble gjort en tilsvarende markedsundersøkelse i 2002. Det er interessant å se hvordan holdningene har endret seg i de to landene etter over 15 år med forbruk av genmodifisert mat i USA og uten noe slikt forbruk i Norge, sier Rickertsen, som gjorde analysen sammen med forskere fra Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) og USA.

• Les også: Hvor unaturlig er genteknologi?

Merkingen er viktig

– For meg virker det som en rimelig løsning at man kan velge om man vil spise GM-mat så lenge den er tydelig merket. I lys av den globale befolkningsveksten, og potensielle matvarekriser, kan genmodifisering bli et virkemiddel for å øke matproduksjon. Jeg tror GM-mat kan komme til Norge også, konkluderer han.

Rickertsen peker på tre forhold som vil være avgjørende for om slik mat kommer på markedet her hjemme: 1) produksjonskostnader, 2) forbrukerholdninger og 3) holdninger blant politikere og frivillige organisasjoner.

Noen hovedfunn fra studien:

• Rundt 90 prosent av deltakerne mente det var viktig å merke genmodifisert mat. Andelen i USA har ikke endret seg siden 2002, mens det er en svak nedgang i Norge.
   
• De norske deltakerne var mer skeptiske til å spise genmodifisert mat enn de amerikanske, men betalingsvilligheten for å unngå genmodifisert mat var relativt lik.
   
• Rundt halvparten av de amerikanske og fjerdedelen av de norske deltakerne var villig til å spise genmodifisert mat hvis den var ernæringsmessig bedre enn vanlig mat.
   
• I underkant av 60 prosent av de amerikanske og i overkant av 40 prosent av de norske var villige til å spise genmodifisert mat hvis det reduserte bruken av sprøytemidler.
   
• Relativt få var villige til å betale betydelig mer for å unngå GM-alternativene. Bare rundt syv prosent av de som svarte i USA og 13 prosent i Norge var villige til å betale mer enn 20 prosent mer for de konvensjonelle enn for de genmodifiserte alternativene.
   
• Den gjennomsnittlige betalingsvilligheten for de konvensjonelle alternativene var under ti prosent for alle alternativene i begge landene. Rundt halvparten av deltakerne i USA og rundt 40 prosent i Norge var ikke villige til å betale noe ekstra for de konvensjonelle i forhold til de genmodifiserte alternativene.
   
• Betalingsvilligheten for å unngå genmodifisering er langt lavere i Norge enn for 15 år siden.

Samlet sett tyder dette at det er et marked for genmodifisert mat i både Norge og USA.

• Hør også: Podcast: Kva meinar norske forbrukarar om genmodifisert mat?

Referanse: 

Rickertsen, K. m.fl: Consumer Willingness to Pay for Genetically Modified Vegetable Oil and Salmon in the United States and Norway. AgBioForum. 2017. (sammendrag)

Artikkelen er oppdatert 27.02.18 med riktig lenke i referanselisten.