Plast har en spesiell lyssignatur i infrarødt lys. I dag benyttes dette blant annet på samlebånd som skiller plastsøppel fra andre typer avfall. Denne signaturen kan også satellitter oppdage.  (Foto: J. Veiga)
Plast har en spesiell lyssignatur i infrarødt lys. I dag benyttes dette blant annet på samlebånd som skiller plastsøppel fra andre typer avfall. Denne signaturen kan også satellitter oppdage. (Foto: J. Veiga)

Satellitter skal se plasten i havet

Forskere vil bruke satellitter til å måle hvor mye plastsøppel det er i havet.

Published

Hvert år ender hele ti millioner tonn plast som søppel i havet.

Det meste av dette plastsøppelet finnes langs kysten, men også langt til havs, fra ekvator til polene. Her fryser til og med noe av plasten inn i polarisen.

I havet blir plast sakte brutt ned av vær og vann til bitte små partikler. Disse blir spist av organismer i havet og går inn i næringskjedene. Slik kan de ende i maten vår.

Mikroskopiske plastbiter har blitt funnet i blant annet saltkrystaller til matlaging utvunnet fra sjøvann og i fordøyelsessystemet til ulike arter matfisk.

Men hvor mye plast er det egentlig i havet og hvor finnes det mest? 

Se plast slik panteautomater gjør

Satellittdata brukes allerede til å forske på plasten i havet.

– For eksempel brukes satellittkart av havstrømmer til å modellere akkumulering i de enorme «øyene» av flytende plast som har samlet seg opp i Stillehavet, Atlanterhavet og Det indiske hav, sier Paolo Corradi, forsker ved den europeiske romorganisasjonen ESA.

Han leder et nytt forsøksprosjekt som skal teste måling av plast i havet ved hjelp av satellitt. Dette høres kanskje umulig ut, men det kan la seg gjøre for visse mengder plast.

– Vi snakker ikke om å oppdage eller følge flytende plastgjenstander i havet med satellitt, men å identifisere lyssignaturen til plast på liknende måte som vi i dag kan måle mengden planteplankton, flytende sedimenter eller forurensning i havet fra bane, sier Corradi.

Plast har nemlig en spesiell lyssignatur i infrarødt lys. I dag benyttes dette blant annet i panteautomater og samlebånd som skiller plastsøppel fra andre typer avfall.

Sammenlikner med foto fra fly og skip

Prosjektet startet i september 2017. Da begynte forskerne å undersøke hvilke metoder og teknologi som må til for at satellitter skal kunne se plast i havet.

Deretter undersøkte de om satellittbilder av havfarge fra den europeiske miljøsatellitten Sentinel-3 stemmer overens med foto av plast i havet tatt ved hjelp av skip og fly.

De første resultatene av denne undersøkelsen ble presentert på forskningskonferansen International Marine Debris Conference i San Diego i USA tidligere i mars 2018.

Begynnelsen på å gjøre noe med problemet

Nå skal forskerne finne ut hva som trengs for at satellitter skal kunne se plastsøppel i havet på infrarøde bølgelengder.

– Vi håper å få en anelse om hva slags mengder plastsøppel som er synlig for satellitter i den øvre atmosfæren, eller for droner i lavere luftlag, sier Corradi.

Målet er å danne et kart over mengden plast i havet over hele verden.

– Datamodeller er vel og bra, men et bilde basert på direkte satellittmålinger ville gi viktige data til forskere og være mer virkningsfulle for både publikum og politikere. Men å finne ut hvor mye plast det er i havet, er bare begynnelsen for å kunne gjøre noe med problemet, sier Corradi.

Lær mer om Sentinel-3 i denne engelskspråklige videoen:

Om prosjektet

Det nye forskningsprosjektet er støttet av ESAs utviklingsprogram Basic Activities.

To grupper jobber i prosjektet. En hos det britiske firmaet Argans Limited og den andre ved havforskningssenteret Plymouth Marine Laboratory i England.