Saken er produsert og finansiert av NILU - Norsk institutt for luftforskning - Les mer
Forskere forventer økende mengder med plast i Arktis i årene framover. (Foto: Christopher Wood/Shutterstock/NTB scanpix)

Tusenvis av plastbiter flyter mot Arktis

Søppelet i havet kjenner ingen grenser. Havstrømmer frakter plastsøppel fra hele verden mot Arktis, men vi kan ikke bare skylde på andre. Plasten kommer også fra lokale kilder.

24.2 2018 05:00

Selv om det ligger langt fra industriområder og landbruksregioner, fungerer Arktis som et sluk for global forurensning.

Atmosfæren, havene og elvene transporterer forurensning fra lavere breddegrader og plasserer søpla i arktiske økosystemer.

Plastsøppel sprer seg til Arktis på samme måte som annen forurensning. Slik har plast og mikroplast utviklet seg til å bli et av de viktigste miljøutfordringene verden over – også i Arktis.

Og forskerne har funnet plastsøppel langs kysten, på havoverflaten, i vannsøylen, i sjøis og på havbunnen i Arktis. Vitenskapelige beregninger tyder på at en svær flytende «søppeløy» i ferd med å dannes i Barentshavet mellom Novaja Semlja, Frans Josefs land og Svalbard.

Plast i stort og smått


Bildet viser en hoppekreps med fluorescerende mikroplast i magen. (Foto: Renske Vroom / Akvaplan-niva)

Siden 1991 har det arktiske overvåkings- og vurderingsprogrammet (AMAP) dokumentert omfanget og virkningene av forurensning i Arktis. Informasjon om utviklingen blir grunnlag for politiske beslutninger.

I den siste rapporten gir Dorte Herzke og Claudia Halsband et sammendrag av det forskerne så langt vet om marin plast i Arktis.

– Plast blir sluppet ut i miljøet fra en rekke ulike kilder, sier Halsband, som er seniorforsker ved Akvaplan-niva. 

– Industriaktiviteter som kommersielt fiske, bruk av plastbaserte slipemidler og utslipp av plastpellets står nok for det meste av plasten som havner i havet. Men å vaske mikrofiberklær, ikke sortere avfall og alt som blir med avløpsvannet ut, bidrar også, fortsetter Halsband.

Hun og Herzke, som er forsker ved NILU – Norsk institutt for luftforskning, har forsket på marin plast i snart ti år.

Hvor kommer plasten i havet fra?

Marin plast og mikroplast tar mange ulike veier til Arktis. Enkelte beregninger viser at plasten fraktes via havstrømmer fra tettere befolkede områder lenger sør. Vann fra Atlanterhavet som kommer inn i Arktis gjennom Framstredet inneholder plastsøppel i tillegg til andre forurensende stoffer som persistente organiske miljøgifter (kjent som POPs) og metaller.

– I tillegg til det som kommer langveis fra, har vi de lokale kildene, forklarer Herzke.

– Når stadig flere personer bor i og besøker Arktis, brukes det mer plast. Legg det til et klima i endring, som fører til skader på bygninger og som frigjør plastsøppel som har vært fanget i smeltende havis i mange år. Vi ser stort potensial for mer marin plastforsøpling i Arktis i fremtiden.

Synlig søppel, usynlige kjemikalier


Seniorforskerne Dorte Herzke fra NILU (t.v.) og Claudia Halsband fra Akvaplan-niva har forsket på marin plast i snart et tiår. (Foto: Paul Renaud / Akvaplan-niva)

På NILU og Akvaplan-niva ser forskerne på hva som skjer med mikroplasten i miljøet og på hvordan mikroplast påvirker organismene som spiser den.

– Vi vet at plasten i havet påvirker marine organismer i hele økosystemet, sier Herzke.

– Siden 1970-tallet har forskere funnet plast i magen på fisk og andre dyr som lever i havet. Nå for tida er det mer vanlig. I våre studier finner vi plast og mikroplast i både sjøfugl og ulike vannlevende organismer hele tiden.

– Det er lett for folk å se og forstå marin forsøpling i form av synlige plastbiter skylt opp på en strand eller viklet rundt en død fugl, sier Halsband.

Derimot er det ikke like enkelt å se de farlige effektene kjemikalier fra plast kan ha, og hvordan de små bitene påvirker for eksempel plankton, påpeker hun. 

– Vi vet veldig lite om hvordan miljøforholdene i Arktis kan påvirke nedbrytningen av plast til mikroplastikk og hvor sårbare arktiske arter er for denne typen forurensning. Derfor trenger vi studier som er spesifikke for arktiske forhold.

Referanse:

AMAP Assessment 2016: Chemicals of Emerging Arctic Concern. Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP). AMAP-rapport. (20179

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Vil du vite mer?

Claudia Halsband fra Akvaplan-niva samordner en vitenskapelig sesjon om Plastic debris – pathways and impacts in arctic and boreal systems på det norske Miljøtoksikologisymposiet 14.-16. mars 2018 i Longyearbyen på Svalbard.

Dorte Herzke (NILU - Norsk Institutt for luftforskning), Martin Wagner (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet) og Andy Booth (Sintef Ocean) koordinerer sesjonen.

Der skal eksperter møtes og diskutere eksisterende kunnskap om plastens spredning, skjebne og økologiske virkninger i arktiske og boreale systemer.

Annonse

Annonse