Selv om det ligger langt fra industriområder og landbruksregioner, fungerer Arktis som et sluk for global forurensning.

Atmosfæren, havene og elvene transporterer forurensning fra lavere breddegrader og plasserer søpla i arktiske økosystemer.

Plastsøppel sprer seg til Arktis på samme måte som annen forurensning. Slik har plast og mikroplast utviklet seg til å bli et av de viktigste miljøutfordringene verden over – også i Arktis.

Og forskerne har funnet plastsøppel langs kysten, på havoverflaten, i vannsøylen, i sjøis og på havbunnen i Arktis. Vitenskapelige beregninger tyder på at en svær flytende «søppeløy» i ferd med å dannes i Barentshavet mellom Novaja Semlja, Frans Josefs land og Svalbard.

Plast i stort og smått

Siden 1991 har det arktiske overvåkings- og vurderingsprogrammet (AMAP) dokumentert omfanget og virkningene av forurensning i Arktis. Informasjon om utviklingen blir grunnlag for politiske beslutninger.

I den siste rapporten gir Dorte Herzke og Claudia Halsband et sammendrag av det forskerne så langt vet om marin plast i Arktis.

– Plast blir sluppet ut i miljøet fra en rekke ulike kilder, sier Halsband, som er seniorforsker ved Akvaplan-niva. 

– Industriaktiviteter som kommersielt fiske, bruk av plastbaserte slipemidler og utslipp av plastpellets står nok for det meste av plasten som havner i havet. Men å vaske mikrofiberklær, ikke sortere avfall og alt som blir med avløpsvannet ut, bidrar også, fortsetter Halsband.

Hun og Herzke, som er forsker ved NILU – Norsk institutt for luftforskning, har forsket på marin plast i snart ti år.

• Les også: – Urovekkende mye plast i Arktis

Hvor kommer plasten i havet fra?

Marin plast og mikroplast tar mange ulike veier til Arktis. Enkelte beregninger viser at plasten fraktes via havstrømmer fra tettere befolkede områder lenger sør. Vann fra Atlanterhavet som kommer inn i Arktis gjennom Framstredet inneholder plastsøppel i tillegg til andre forurensende stoffer som persistente organiske miljøgifter (kjent som POPs) og metaller.

– I tillegg til det som kommer langveis fra, har vi de lokale kildene, forklarer Herzke.

– Når stadig flere personer bor i og besøker Arktis, brukes det mer plast. Legg det til et klima i endring, som fører til skader på bygninger og som frigjør plastsøppel som har vært fanget i smeltende havis i mange år. Vi ser stort potensial for mer marin plastforsøpling i Arktis i fremtiden.

• Les også: Hvor farlig er egentlig mikroplast?

Synlig søppel, usynlige kjemikalier

På NILU og Akvaplan-niva ser forskerne på hva som skjer med mikroplasten i miljøet og på hvordan mikroplast påvirker organismene som spiser den.

– Vi vet at plasten i havet påvirker marine organismer i hele økosystemet, sier Herzke.

– Siden 1970-tallet har forskere funnet plast i magen på fisk og andre dyr som lever i havet. Nå for tida er det mer vanlig. I våre studier finner vi plast og mikroplast i både sjøfugl og ulike vannlevende organismer hele tiden.

– Det er lett for folk å se og forstå marin forsøpling i form av synlige plastbiter skylt opp på en strand eller viklet rundt en død fugl, sier Halsband.

Derimot er det ikke like enkelt å se de farlige effektene kjemikalier fra plast kan ha, og hvordan de små bitene påvirker for eksempel plankton, påpeker hun. 

– Vi vet veldig lite om hvordan miljøforholdene i Arktis kan påvirke nedbrytningen av plast til mikroplastikk og hvor sårbare arktiske arter er for denne typen forurensning. Derfor trenger vi studier som er spesifikke for arktiske forhold.

• Les også: Hvor mye plast har vi laget og hvor har den blitt av?

Referanse:

AMAP Assessment 2016: Chemicals of Emerging Arctic Concern. Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP). AMAP-rapport. (20179