Plast er et ekstremt utbredt materiale i vår verden. Det er veldig holdbart, vedlikeholdsfritt, billig og formbart – det er vanskelig å se for seg et moderne samfunn uten plast.
Men håndteringen av plastsøppel er et kjempeproblem. Noen av de samme kvalitetene som gjør plast så utbredt, gjør også plast til et mareritt når det ikke håndteres riktig.
Og hvis vi skal tro forskningen, havner det meste av plasten på søppeldynger eller i naturen. 79 prosent av all plasten som noen gang har blitt produsert har endt opp på søppelplasser eller ute i naturen, ifølge denne forskning.no-saken fra 2017.
Noe av den største oppsamlingen av plast skjer i verdenshavene, og den mest kjente plastopphopningen har til og med fått sitt eget navn: The Great Pacific Garbage Patch (Den store søppelflekken, GPGP).
De store søppelflekkene i Stillehavet. Sammen utgjør de “The great pacific garbage patch”. De ser ikke ut som flytende øyer med plast, siden mange av bitene er så små, men konsentrasjonen med plastsøppel er veldig høy her, siden det samles opp, ifølge NOAA. (Bilde: National Oceanic and Atmospheric Administration (NOAA)
Den ligger midt i Stillehavet mellom California og Hawaii, og er en del av en gigantisk havvirvel i Stillehavet. Havstrømmene fører søppelet hit.
Men hvor mye søppel og plast er det egentlig her? Det er vanskelig å estimere hvor mye plast som havner i havet, som du kan lese mer om i denne forskning.no-saken.
Men en stor, internasjonal forskergruppe har gjort et forsøk på å måle plasten i GPGP. De har trålet med fiskebåter over et stort område, og de har tatt tusenvis av flybilder for å få et inntrykk av størrelsen på problemet.
Og det er digert. Basert på prøvene de har tatt, anslår de at det er mer enn 79 000 tonn plast der, fordelt på et område på mer enn 1,6 millioner kvadratkilometer. Til sammenligning er Mexico 1,9 millioner kvadratkilometer stort.
Selv om det kalles great garbage patch, var det tydelig at det nesten bare er plast det er snakk om. Forskerne mener den sannsynligvis består av 99,5 prosent plast.
Ifølge prøvene som forskerne har tatt, regner de med at det er flest enkeltbiter av mikroplast. Dette er små plastpartikler som kan være noen få millimeter store. De kan komme fra klær eller bare opprevet plastsøppel. Men forskerne anslår at det er billioner av disse små plastbitene i GPGP.
De utgjør ikke så mye av den totale vekten, det er større plastbiter som ligger i havet der. Det er mye fiskegarn og plastsøppel i mange forskjellige størrelser som har havnet i GPGP.
Det er de store plastbitene som er over 50 cm brede som står for den største massen. Denne typen plastsøppel står for så mye som 16-75 000 tonn av alt søppelet.
Anslaget til forskerne er på mellom 45 000 og 129 000 tonn, et mye større anslag enn tidligere vurderinger av GPGP. Denne studien fra 2014 anslår at det er rundt 21 000 tonn i plastopphopningen.
Annonse
Forskerne mener metodene deres er bedre på å måle hvor mye plast som faktisk er der, men det kan også være at plastmengden har økt en del i løpet av de siste årene.
Tsunamien i Japan dro med seg flere millioner tonn med søppel og materialer, hvor noe av det kan omsider ha endt opp i GPGP, ifølge forskerne.
Mye av plasten ute i Stillehavet kommer også fra sjøindustri. Tau, blåser og fiskegarn er laget for å tåle forholdene på havet, og det flyter, så det er logisk at det ender opp i sånne plastopphopninger.
Ellers er det mye plastsøppel som synker til bunns. Forskerne anslår at rundt 60 prosent av all plasten som produseres kan flyte.
Referanse:
Lebreton mfl: Evidence that the Great Pacific Garbage Patch is rapidly accumulating plastic. Nature scientific reports, 2018. DOI: 10.1038/s41598-018-22939-w. Sammendrag
