Da forskere sammenlignet voksne med og uten ADHD hadde kvinner med ADHD betydelig større økning i forekomst av angst, depresjon, bipolar lidelse og personlighetsforstyrrelse enn menn. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Da forskere sammenlignet voksne med og uten ADHD hadde kvinner med ADHD betydelig større økning i forekomst av angst, depresjon, bipolar lidelse og personlighetsforstyrrelse enn menn. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)

Kvinner med ADHD har mest angst og depresjon

Sammenlignet med voksne menn med ADHD hadde kvinnene høyere risiko for angst og depresjon, viser ny studie.

Published

ADHD er en tilstand som ofte forbindes med konsentrasjonsproblemer og hyperaktivitet. Diagnosen kan påvirke hverdagslivet negativt, for eksempel gi dårligere mestringsfølelse i jobb og skole og forstyrre relasjoner til andre.

ADHD arter seg imidlertid ofte annerledes hos jenter enn hos gutter, for eksempel er jentene ofte mindre hyperaktive:

– Dette kan gjøre det vanskeligere å fange opp jenter med ADHD, og de får derfor ofte diagnosen senere, forteller psykiater og stipendiat Berit Skretting Solberg.

For henne var dette bakgrunnen for å studere kjønnsforskjeller i psykisk helse hos voksne med ADHD. Hvordan påvirker tilstanden den psykiske helsen til kvinner og menn? Kan senere diagnostisering av kvinner påvirke denne gruppen spesielt?

Vanligere med depresjon og bipolar lidelse

Ved hjelp av data fra ulike registre samlet forskere ved Universitetet i Bergen informasjon fra over 40 000 nordmenn med ADHD og 1,6 millioner uten diagnosen.

Forskerne undersøkte forekomst av de seks vanligste psykiatriske lidelsene hos voksne blant disse gruppene. Det vil si depresjon, angst, bipolar lidelse, personlighetsforstyrrelse, psykoselidelser og rusmisbruk.

– Vi fant at seks prosent av depresjon hos kvinner i spesialisthelsetjenesten er relatert til en ADHD-diagnose i voksen alder. Dessuten er 13 prosent av bipolare lidelser hos kvinner i befolkningen relatert til ADHD, forteller Solberg.

Klare kjønnsforskjeller

Dette er den første store studien som ser direkte på forskjeller mellom kvinner og menn med ADHD og disse psykiatriske diagnosene.

– Når vi sammenlignet voksne med og uten ADHD hadde kvinner med ADHD signifikant større økning i forekomst av angst, depresjon, bipolar lidelse og personlighetsforstyrrelse enn menn, sier Solberg.

– Derimot hadde menn med ADHD signifikant større økning i forekomst av psykoselidelser og rusmisbruk enn kvinner med ADHD. Det var dermed klare kjønnsforskjeller i økningen relatert til en ADHD-diagnose for alle de psykiatriske lidelsene som ble studert, fortsetter hun.

Kvinner har mer kontakt med helsevesenet enn menn

Solberg peker på noen begrensninger ved studien. For eksempel har de for de fleste psykiatriske lidelsene unntatt ADHD bare hatt mulighet til å inkludere diagnoser stilt i spesialisthelsetjenesten, og en del av forklaringen på de store kjønnsforskjellene kan ligge her, sier hun:

– Kvinner har mer helsesøkende adferd generelt. Det vil si at de oppsøker lettere hjelp ved symptomer på psykiske lidelser og blir dermed i større grad henvist til spesialisthelsetjenesten enn menn. Menn oppsøker ikke lege like ofte for angst, depresjon og bipolar lidelse. Dette kan føre til en underdiagnostisering av disse lidelsene hos menn.

– Vi tror likevel at både menn og kvinner med de alvorligste formene av disse diagnosene blir henvist, påpeker Solberg.

Viktig med utredning

Uansett årsak til kjønnsforskjellene peker studien på at det er viktig å utrede pasienter som har en av de seks psykiatriske diagnosene, for å utelukke at det ikke foreligger en underliggende udiagnostisert ADHD.

– Behandler man ADHD-en, kan det også være lettere å behandle de andre psykiatriske lidelsene, forklarer Solberg.

– Likedan vil det være viktig for leger og psykologer som behandler pasienter med ADHD å være oppmerksomme på den økte risikoen for andre psykiske lidelser, for å kunne gi tidlig behandling.

Studien foreslår også at det kan være ekstra viktig å være oppmerksom på tidlige tegn til ADHD hos begge kjønn nettopp for å forebygge at de utvikler disse psykiatriske lidelsene i tillegg.

Forskningen ble utført ved K.G. Jebsen Senter for nevropsykiatriske lidelser og Institutt for global helse og samfunnsmedisin ved Universitetet i Bergen.

Referanse:

Solberg, B.S. m.fl: Gender differences in psychiatric comorbidity: a population-based study of 40 000 adults with attention deficit hyperactivity disorder. Acta Psychiatrica Scandinavica (2017) (sammendrag) DOI: 10.1111/acps.12845