Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
Nå vil altså forskerne selv finne ut av om lysbehandling kan virke positivt på psykiske syke.

Kan oransje lys hjelpe psykisk syke?

Ved akuttpsykiatriske senter i Trondheim dekkes vinduer og lamper med oransje filtre. Hva slags lys vi omringer oss med, har nemlig mye å si for psyken.

9.11 2017 05:00

Kan oransje lysbehandling hjelpe mennesker som har store psykiske problemer? Som hører stemmer og ser ting som ikke finnes? Eller som tenker på å ta livet sitt?

– I den akutte delen av psykiatrien har det vært lite nytenking om behandling. Det vil vi prøve å gjøre noe med, sier Håvard Kallestad, forsker ved Institutt for psykisk helse på NTNU.

Han er med i teamet som har fått en helt spesiell lysbehandling integrert i det nye akuttpsykiatriske senteret ved St. Olavs hospital ved Østmarka i Trondheim.

Dette er det aller første av sitt slag i Norge, og et av svært få på verdensbasis.

Målet er å se om lyset kan bidra til redusert medisinering. Selv for alvorlig psykisk syke.

Men først, la oss gå litt i dybden for å forstå hvilken effekt blått lys, søvn og døgnrytme har på oss mennesker.


Oransje avdeling på akuttpsykiatrisk. (Foto: Håvard Kallestad)

Kan skade kroppens døgnrytme

Frem til oppfinnelsen av det elektriske lyset, var solen den eneste kilden til lys for menneskene. På kvelden oppholdt folk seg i mørket, kanskje bortsett fra et blafrende stearinlys eller et ildsted.

Hvis man ser på jordkloden fra verdensrommet nå, er store deler av den er opplyst. Og det er jo stort sett fint. Vi kan lese lenger, jobbe lenger og være ute lenger.

Men det kan tenkes at vi betaler en pris for alt det kunstige lyset. Og at det rammer noen hardere enn andre. For mye lys til feil tid på døgnet kan skade kroppens døgnrytme. En forstyrret døgnrytme kan gjøre oss både fysisk og psykisk syke.

Blått lys holder oss våkne

Men lys er ikke bare lys. Det har ulike toner av rødt, gult og blått i seg. Vanlig dagslys har mange blå toner i seg. Og når solen er i ferd med å gå ned, endrer lysfargen seg. Eller, i hvert fall sånn som vi oppfatter den. Tenk bare på en vakker solnedgang. Den er ikke først og fremst blå, men rosa og oransje.

Det blå dagslyset fører til at hjernen blir energisk og våken. Blått lys sender et kraftig signal til hjernen om at søvnhormonet melatonin må skrus av, og vi blir våkne. Det er derfor kraftig lysbehandling om morgenen kan hjelpe folk mot vinterdepresjoner og følelsen av kraftløshet.

Og motsatt. Hvis vi omgir oss med mye blått lys om kvelden så vil ikke kroppens naturlige Jon Blund, altså hormonet melatonin, komme på besøk. Det kan være natt, men trøtt? Neida. Kroppen tror det er dag den.

Dro på telttur med forsøkspersoner

Mye elektronikk som tv-skjermer, LED-lys, lamper, nettbrett og mobiler har blått lys i seg. Hvis man ser på tv om kvelden eller ligger med nettbrettet på sofaen, vil vi av rent biologiske årsaker være våkne mye lenger enn hvis vi hadde vært på en strømløs hytte med bare stearinlys.


Håvard Kallestad, forsker ved Institutt for psykisk helse på NTNU. (Foto: NTNU)

– Det var faktisk noen amerikanske forskere som tok med seg en gruppe forsøkspersoner på telttur i tre dager. Det var ingen kunstig belysning der. Bare mye dagslys på dagen og mørke på kvelden. I løpet av de tre dagene ble pasientene betydelig mer a-mennesker, forteller Håvard Kallestad. 

Et annet forsøk gikk på at en gruppe italienske forskere fikk pasienter med mani til å være i mørket fra klokka seks om kvelden til klokka åtte om morgenen.

Testet ut oransje briller på bipolare

– Resultatene de fikk var bemerkelsesverdige. Pasientene ble betydelig mindre maniske enn de som var i lyset om ettermiddagen og kvelden, sier Kallestad.

Seksjonssjefen ved akuttsenteret ved St. Olavs hospital på Østmarka i Trondheim, Knut Langsrud, fant også ut at pasienter som hadde størst variasjoner i døgnrytmen, også hadde lengst innleggelser.

Men å skulle holde folk som sliter i helt mørke rom halve døgnet, er kanskje å be om litt mye. For noen år tilbake begynte Tone Elise Gjøtterud Henriksen, psykiater ved Valen Sjukehus, å teste ut hvordan oransje briller kan hjelpe mennesker som har bipolar lidelse

Blokkerer blått lys halve døgnet

Pasienter med mani gikk med oransje briller den tiden de var våkne fra seks om ettermiddagen til åtte om morgenen – i en uke. En annen gruppe fikk blanke briller. Alle mottok vanlig behandling i tillegg. Etter bare tre dager var pasientene med oransje briller vesentlig mye bedre. De oransje brillene blokkerte det blå lyset, og hjernen trodde det var mørkt.

– Ved det nye akuttsenteret i Trondheim har vi tatt all kunnskapen om oransje og blått lys, og betydningen av en god døgnrytme, og satt kunnskapen helt fysisk inn i bygget, sier Kallestad.

Vil teste selv om det fungerer

Nå vil altså forskerne selv finne ut av om lysbehandling kan virke positivt på psykisk syke. Fra nå av blir derfor pasientene i det nye akuttsenteret i Trondheim delt i grupper, i to fysisk adskilte avdelinger.

Ved den ene avdelingen er det vanlig belysning slik det er i alle offentlige bygg. Ved den andre avdelingen foregår det lysbehandling. Der fins det to store rader med kraftig lysbehandling for bruk der hver morgen. Hver ettermiddag fra 18.30 til 06.30 vil det blå lyset som fins i dagslys og lamper bli endret. Et oransje filter vil senkes foran vinduene, og lys i gangen og pasientrommene vil være oransje.

Fra 06.30 om morgenen vil naturlig lys igjen flomme inn gjennom vinduene. Og det blir normalt lys lampene.

På den måten vil pasientene få mye dagslys på morgenen og et kunstig mørke om kvelden. Håpet er at dette vil kunne gi pasientene en bedre døgnrytme. Og dermed bli friskere.

Bruk gjerne et oransje filter på nettbrett om kvelden

– Det er grunner til å tro at det skal fungere ut i fra den forskningen som har blitt gjort tidligere, men noe annet er å undersøke dette i praksis, sier Kallestad.

– Bare så det er sagt: Det vil så klart bli samtaler og annen terapi i tillegg til lysbehandlingen, ved begge avdelingene.

– Hva med de som akkurat har kjøpt byttet ut gamle lyspærer med LED-lyspærer? LED-lys er svært gunstig for miljøet, men kan det rote til døgnrytmen vår?

– Ja, LED-lys kan potensielt ha skadelig effekt på døgnrytmen. LED-lys produserer mer blått lys enn gammeldagse lyspærer. Når det gjelder nettbrett og smarttelefoner, har de ofte et oransje filter/nattlys man kan skru på på kvelden, sier Kallestad.

Eller så man kan skru av lyset helt, og tenne et stearinlys istedenfor.

Referanse:

Ellen R.Stothard m.fl: Circadian Entrainment to the Natural Light-Dark Cycle across Seasons and the Weekend. Current Biology. 2017. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.