Små elektriske støt kan gi friskere hjerne

Den kontroversielle elektrosjokk-behandlingen er blitt byttet ut med små elektriske impulser til hjernen. Det kan hjelpe pasienter med depresjon, slag og hjernesvulst.

Published

Online-undersøkelsen om hørselshallusinasjoner

Vi vil gjerne høre fra deg dersom du:

  • har opplevd å høre stemmer selv når ingen snakker, eller at du hører dine egne tanker som uttalte stemmer
  • Ikke har opplevd det
  • er over 18 år
  • Ta kontakt på facebook-siden.

Transkraniell magnetisk stimulering (TMS)

  • En isolert spole plasseres over den hoderegionen man vil stimulere. Når det sendes strøm
    gjennom spolen, dannes et kortvarig magnetisk felt som når hjernen uhindret
  • Smertefri metode som verken krever bruk av legemidler eller anestesi
  • Brukes til diagnostisering og behandling av ulike psykiske og nevrologiske lidelser

Kan hjernestimulering med strøm hjelpe ulike typer pasienter? Forskerne mener det kan ha god effekt på enkelte lidelser. De har interessante funn allerede. Men hvordan og hvorfor virker det? Det handler om å stimulere hjernen med små, små elektriske impulser i en lavstrømbehandling.

For når forsker Marco André Hirnstein bruker apparatene som stimulerer hjernen kan det handle om slag eller depresjon. Tilstander som rammer veldig mange. Eller det kan handle om å høre stemmer, hos pasienter med schizofreni eller hos helt friske personer.

Forskeren hjelper også kirurgene på Haukeland i forberedelsene til operasjoner på hjernesvulst. 

– Det er en stor tilfredsstillelse å være forsker og kunne bruke grunnforskningen rett inn i behandlingen av pasienter, sier en engasjert Hirnstein, som til daglig jobber ved Universitetet i Bergen.

Hjelper deprimerte

Dessverre er det fortsatt sånn at hjernestimulering ikke funker for alle.

Selv om det virker godt på mange pasienter med depresjon for eksempel, kan den ha liten effekt på andre som lider av det samme.

– Det må vi forske mer på, sier Hirnstein.  

Han viser til andre forskere som har funnet at behandlingen virket for to tredjedeler av pasientene.

Her hadde behandlingen hatt god langtidseffekt for en tredjedel av pasientene, mens en tredjedel trengte «påfyll». Den siste tredjedelen fikk ingen virkning i det hele tatt.

Behandlingen har altså ulik effekt på forskjellige mennesker selv om de har samme diagnose. Det er derfor spesielt viktig for forskerne å finne ut av hvorfor det er sånn og hvordan hjernestimulering funker på de forskjellige psykiske og nevrologiske lidelsene.

Hirnstein arbeider og forsker ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen og samarbeider tett med fagmiljøene på Haukeland universitetssykehus. Han deltar i flere av prosjektene som hører til i forskningsgruppen for «Funksjonell magnetresonansavbildning» (fMRI).

Ikke akkurat Jack Nicholson

Det finnes et helt arsenal av metoder der man bruker strøm for å stimulere hjernen.

– Men ikke tenk på Jack Nicholson’s opprør mot behandlingen i One flew over the cuckoo’s nest!

Den typen behandling brukes kun for veldig alvorlige depresjon og i våre dager selvsagt med full bedøvelse. Hirnstein og kollegaene hans bruker mye svakere strøm som bare påvirker ett bestemt lite område i hjernen. 

Strømmen er omtrent så svak som i et lite batteri, og det gjør ikke vondt. Pasienten trenger ikke bedøvelse og merker det ikke engang.

– Ved hjelp av disse metodene kan vi «modulere» det utvalgte området slik at noe endres i hjernen. Da kan vi hjelpe de som ikke drar nytte av medisinene, som kan være tilfellet for noen pasienter med depresjon, fortsetter Hirnstein.

Forsker Marco Hirnstein ved Institutt for biologisk og medisinsk på UiB prøver transkraniell magnetisk stimulering (TMS) på egen hjerne. (Foto: Eirik Brekke / Bergens Tidende)
Forsker Marco Hirnstein ved Institutt for biologisk og medisinsk på UiB prøver transkraniell magnetisk stimulering (TMS) på egen hjerne. (Foto: Eirik Brekke / Bergens Tidende)

Fordelen med to hjernehalvdeler

Hirnstein startet forskningen fordi han ble nysgjerrig på hvorfor våre to hjernehalvdeler er så spesialiserte.

Han forklarer at den venstre hjernehalvdelen vår styrer vår evne til å skrive og å snakke, mens den høyre retter seg mot vår evne til å forstå romlighet og å navigere.

– Vi oppdaget at med hjernestimulering kan du skille de to halvdelene. Det er rett og slett en veldig praktisk metode for å «nullstille» den ene halvdelen. Da ble jeg enda mer interessert i fagfeltet. Vi kan bruke metoden til å diagnostisere, behandle og forske med, fortsetter Hirnstein.

Treffe riktig område

Hvis en svulst befinner seg i den delen av hjernen som styrer bevegelse, må kirurgene være så sikre som mulig på hvor den er helt nøyaktig når de opererer. Slik kan de unngå at pasienten ikke blir lam eller får andre skader.

Når Hirnstein har undersøkt i hvilket område i hjernen svulsten sitter, og hva som ligger tett opptil, kan kirurgen være enda litt tryggere på å treffe riktig. Slik kartlegger Hirnstein nøyaktig hvilket område som styrer kroppsbevegelser ved hjelp av stimuleringen. Denne informasjonen blir så sendt videre til nevrokirurgene. Og med denne metoden kan det gjøres uten å åpne opp hodeskallen.

– Vi måler hvilken kroppsdel akkurat dette området i hjernen styrer.

Hvor dette området som er knyttet til akkurat den funksjonen i kroppen faktisk befinner seg, varierer nemlig fra person til person. Kirurgen gjør så sine egne undersøkelser i tillegg, under operasjon med åpen hodeskalle.

– På denne måten økes treffsikkerheten i disse særdeles krevende operasjonene, sier Hirnstein.

Finne tilbake til ordene

Målingene til Hirnstein gjøres gjennom et apparat og metoden kalles transkraniell magnetisk stimulering (TMS).

Når hjerneforskeren setter apparatet på hodet og trykker på knappen, får hjernen en veldig mild form for stimulering. Omtrent 20 000 personer får hjerneslag i Norge hvert år, og omtrent en tredjedel får problemer med å snakke etterpå, såkalt afasi. Metoden kan hjelpe pasienter med slag til å gjenvinne taleevnen.

 – Noen studier viser at de pasientene som får denne behandlingen, får bedre nytte av språktreningen, sier Hirnstein.

Bruk av TMS sammen med språktrening er helt nytt i Norge, og forskerne trenger å finne mer ut om behandlingen. Derfor vil han sammen med kollegaene gjerne innføre TMS også i Norge. Behandlingen er tidkrevende for pasient og forsker, samtidig som utfallet fortsatt er usikkert for noen av disse pasientene.

Hirnstein forklarer at det er to måter å gjøre behandlingen på, når det er snakk om hjerneskade: Enten stimulere området rundt den delen som er skadet, altså i venstre hjernehalvdel der språk-senteret vårt ligger. Eller prøve å dempe aktiviteten i høyre hjernehalvdel fordi denne ofte vil prøve å kompensere for skaden.  

Stemmene i hodet – hjelp forskerne

Er stemmene schizofrene hører i hodet virkelige? Ja, leger og forskere kan se endringer i et bestemt område i hjernen når det skjer hos pasienten.

 – Personer som ikke har schizofreni, kan også oppleve hørselshallusinasjoner, sier Hirnstein.

Han arbeider med en online-undersøkelse om utbredelsen av hørselshallusinasjoner sammen med flere andre forskere. De oppfordrer folk til å delta i undersøkelsen (se faktaboks). De som har opplevd å høre stemmer selv når ingen snakker, eller at de som hører egne tanker som uttalte stemmer.

Idéen bak undersøkelsen er at ganske mange har erfaring med hørselshallusinasjoner, uten at de har en mental lidelse. Vi ønsker å finne ut hvor mange dette gjelder i Norge og hvorfor de opplever dette fenomenet.

– På den måten kan dere friske hjelpe oss med å hjelpe de som virkelig lider av å høre stemmer i hodet, fortsetter Hirnstein.

Alt kan ikke kureres

– Hjernestimulering med svakstrøm er uten tvil veldig nyttig på mange fagfelt. Men vi må også være klar over at det ikke er en mirakelterapi for alle lidelser, påpeker Hirnstein.

Forskerne vet fortsatt ganske lite om hva som nøyaktig skjer i hjernen under lavstrømbehandling. I tillegg har studier som bruker denne metoden ofte for få deltakere. Det gjør det vanskelig for forskerne å slå fast i hvilke tilfeller denne behandlingen virker.

– Det finnes derfor mye vi kan fortsette å forske på i framtiden, avslutter en ivrig Marco Hirnstein.