Nå har forskere funnet ut hvordan soppen transporterer seg videre til nye døde trær. Kanskje får den skyss med soppmarihøna, som likevel skal av gårde til nye matfat. (Foto: Rannveig Jacobsen / NMBU)
Sopp i døde trær haiker med insekter
Soppen bidrar til at trærne brytes ned og blir til jord igjen. Men hva gjør den når treet endelig er borte?
NMBU -Norges miljø- og biovitenskapelige universitet
Ved ordet sopp tenker nok folk flest på typiske eksempler som fluesopp, kantarell og røyksopp. Men disse artene er bare en liten del av det store soppbildet.
De fleste sopp lever nemlig mesteparten av livene sine under jorda og inne i planter. Der finnes de i mye større mengder enn de smakelige fruktene som vi plukker om høsten.
Artar som lev av eller i død ved
Totalt antall arter som bruker død ved: 7589
Totalt antall arter som ikke kan overleve uten død ved: 4060
Kjelde: «Biodiversity in dead wood», JN Stokland, J Siitonen, BG Jonsson - 2012 - Cambridge University Press
Når hus og matfat er ett
Og ett sted soppen liker seg spesielt godt, er i såkalt død ved. Det er trær som av en eller annen grunn har falt og som nå ligger og råtner i skogen. Og det blir bare mer og mer av den døde veden i norske skoger.
Men det er ikke så greit å leve både av og i død ved samtidig, for insekter og sopp spiser bokstavelig talt opp både hus og matfat.
– Etter hvert som de bryter ned veden, forsvinner jo levestedene deres, og neste generasjon må vokse opp et annet sted, sier forsker ved NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Rannveig Jacobsen.
Her pakker Rannveig Jacobsen inn de døde trestokkene i fluenetting for å stenge insektene ute. (Foto: Tone Birkemoe / NMBU)
Dette gjør spredning spesielt viktig for dem. Insekter som lever i døde trær, sprer seg hovedsakelig ved å fly, og de kan bruke syn og lukt til å finne et nytt oppholdssted. Men hvordan i all verden sprer sopp seg? De har ikke akkurat bein å gå på.
Vind, eller noe annet?
– Vel, vi antar at soppen i hovedsak sprer sporene sine med vinden, sier hun.
Forskerne mistenker imidlertid at dette ikke er hele sannheten. Jacobsen har brukt de siste fire årene på å undersøke om insekter kan fungere som transportvei for soppen og hjelpe dem fra en trestokk til en annen.
– Når insektene aktivt leter etter død ved, har soppen en mye bedre sjanse for å finne et godt levested ved å haike med dem, fremfor å satse på tilfeldige vindkast.
Sopp er en av få organismer som kan bryte ned cellulose og lignin i døde trær. Dette gjør dem, i samarbeid med insekter, til de viktigste nedbryterne av trær. Her brytes plantematerialet ned, og næringsstoffene resirkuleres tilbake til omgivelsene.
Uten sopp og insekter hadde blader, barnåler, døde trær og planter blitt liggende mye lenger.
– De gjør et uvurderlig stykke arbeid, sier Jacobsen
Ved å undersøke insekter som kommer til fersk død ved i norske skoger, har Jacobsen funnet ut at det er de som sprer sopp til nye jaktmarker.
Insektarter hun har sett på inkluderer blant annet soppmarihøne, glansbiller og mycelbille. I et av forsøkene sine har Jacobsen blant annet fjernet insekter fra trestokker og undersøkt hvordan det har påvirket soppene der. Det viste seg at trestokker uten insekter hadde et helt annet soppsamfunn enn trestokker med insekter.
– Trestokkene uten insekter brukte også lenger tid på å brytes ned, sier Jacobsen.
Hun påpeker at dersom antallet individer og arter av insekter som lever i døde trær på bakken blir for lavt, vil kanskje nedbrytningen av døde trær og resirkulering av næringsstoffer i skogen gå saktere.
Bildet viser et elektronmikroskopi av en smalbille. Området som vises er dekkvingene og en klump med det som antageligvis er soppsporer (farget rosa). (Foto: Rannveig Jacobsen)
Mengden død ved er en nøkkelfaktor for organismene som lever i skogen, og en viktig indikator på miljøtilstanden. Arter som lever i død ved, utgjør rundt 25 prosent av alle arter tilknyttet skog i de nordiske landene, og flertallet av artene er insekter og sopp.
I doktorgraden har Jacobsen vist at insekter og sopp har et tett samarbeid, og at denne forbindelsen har store ringvirkninger for miljøet rundt. Sopp danner grunnlaget for en næringskjede med stort mangfold av arter i død ved.
– Dersom enkelte sopparter er avhengige av spredning med bestemte insektarter, må man ta hensyn til dette i forvaltningen.
– Dersom man vil bevare soppen, må man også bevare insektene, avslutter hun.
Referanser:
Jacobsen, R. M. m.fl: Wood-inhabiting insects can function as targeted vectors for decomposer fungi. Fungal Ecology, 2017. DOI: 10.1016/j.funeco.2017.06.006. CC BY-NC-ND 4.0
