Skog som råtner på rot, betyr økonomisk tap for skogeiere og resten av verdikjeden som lever av å foredle tømmeret.

Men trær som råtner, er også tusenvis av organismer i arbeid – sopper, insekter og andre småkryp som lever av å bryte ned ved.

Dette mangfoldet av vednedbrytende og vedlevende arter har myndighetene sagt at vi skal ta vare på slik at ingen, eller i hvert fall færrest mulig, av artene skal forsvinne fra norsk flora og fauna. Med 700–800 vedlevende arter på rødlista kan dette synes å være en nærmest umulig oppgave.

De fleste av artene er så små at vi knapt ser dem, og for mange artsgrupper er det kun noen få personer som kan skille artene fra hverandre.

– Kanskje har vi bare funnet og registrert halvparten av det virkelige antallet arter som lever av og på død ved i Norge, sier seniorforsker Jørund Rolstad ved Nibio.  

I en ny rapport tar Rolstad og hans kollega Ken Olaf Storaunet for seg vedlevende sopper (kjuker og barksopper) og ser på denne gruppen mer i detalj. De har tatt utgangspunkt i «Norsk rødliste for arter 2010», der 314 rødlistede arter fra Artsdatabankens lister er sortert ut. Bakgrunnsdata fra Landsskogtakseringen er også analysert og utgitt i en egen rapport. 

Trenger døde trær

Skogbruk vil alltid være en negativ påvirkningsfaktor for vedlevende sopper fordi trærne hogges og tas ut av skogen før de dør av naturlige årsaker. Døde trær er næring for vednedbryterne og voksested for mange andre.

I dag kjenner vi til cirka 1050 vedlevende sopper i Norge, men det virkelige artsantallet ligger sannsynligvis et sted mellom 1500 og 2000.

• Les også: Sopp og insekt ryddar skogvegen

Sammenlignet med urskog var mengden død ved i norske skoger historisk redusert med 90 prosent omkring 1900 på grunn av intensiv skogsdrift på 1600-, 1700- og 1800-tallet. I samme periode kan antall arter av vedlevende sopp ha blitt redusert med opptil 50 prosent.

– De siste 100 årene har avvirkningen vært lavere enn tilveksten. Dermed har vi sett en økning i mengden død ved, sier Rolstad.

Han mener det er lite sannsynlig at vi fremdeles har en forsinket utdøing. Det er derimot grunn til å tro at vi har en betydelig grad av forsinket innvandring av arter på grunn av den siste økningen i død ved.

God spredningsevne og naturlig sjeldne

De fleste vedlevende sopper er naturlig sjeldne. Dette er hovedsakelig fordi artene har svært god spredningsevne og fordi Norge utgjør en liten del av et større globalt artsfellesskap. Derfor blir en stor andel av vedlevende sopper rødlistet under kriteriet «Svært liten eller arealmessig meget begrenset populasjon» uten at det er en nedgang i populasjonene.

Jo mer død ved som dannes i norske skoger, desto flere sjeldne vedlevende sopper vil etablere seg, noe som igjen fører til at flere arter blir rødlistet. Prosentandelen av sjeldne arter som rødlistes vil derimot være omtrent den samme selv om artsantallet øker. 

Mer død ved i norske skoger

Ifølge Landsskogtakseringens data er mengden død ved i norske skoger økende både i kulturskog og i naturskog. I dag er rundt 75 prosent av naturskogen avvirket og erstattet med kulturskog som er kommet opp etter åpne hogstformer. Økningen i død ved per arealenhet i naturskog kompenserer imidlertid fremdeles for mindre areal.

• Les også: Rydder i soppjungelen

– I løpet av de neste 50 årene vil det meste av naturskogen bli erstattet av kulturskog når vi ser bort fra skogreservater og nøkkelbiotoper, forteller Storaunet. Han sier videre at det foreligger svært få systematiske registreringer av vedlevende sopper i eldre kulturskog, og det er derfor usikkert om den døde veden der kan erstatte død ved i naturskog.

Landsskogtakseringen kontra Rødlista

Det foreligger ingen dokumentasjon på at forekomsten av truete vedlevende sopper har gått tilbake de siste 100 årene. Basert på føre var-prinsippet er likevel to tredeler av de truete vedlevende soppene rødlistet fordi det antas at livsmiljøet er på tilbakegang.

Dette står i kontrast til Landsskogtakseringens registreringer som viser en markert økning av død ved i ulike kategorier de siste 100 årene.

– Årsaken til dette misforholdet er enten at rødlistevurderingene er basert på feilaktige antagelser om artenes bestandsutvikling, eller at Landsskogtakseringene ikke har fanget opp de rette egenskapene og miljøene til den døde veden, sier Storaunet.

• Les også: DNA-dugnad i soppskogen

Sett i et historisk perspektiv – de siste 500 årene – har menneskers utnyttelse av norske skoger drastisk redusert mengden død ved, og skogsdrift har i lange perioder vært en dominerende faktor.

Dette kan ha halvert artsmangfoldet av vedlevende sopper fra en tidligere «urskogstilstand». Den pågående økningen i død ved antyder at artsmangfoldet nå er på vei oppover.

– Hvor mange vedlevende sopper vi skal ha i de norske skoger i framtiden er til syvende og sist et politisk valg der verdien av sjeldne arter må veies opp mot de næringsmessige kostnadene ved å la trærne råtne på rot, Storaunet.

Referanser:

Storaunet og Rolstad: Mengde og utvikling av død ved i produktiv skog i Norge. Med basis i data fra Landsskogtakseringens 7. (1994-1998) og 10. takst (2010-2013). Oppdragsrapport fra Skog og landskap 06/2015.

Rolstad og Storaunet: Vedlevende rødliste-sopper og norsk skogbruk. En kritisk gjennomgang av Norsk Rødliste for Arter 2010, oppdragsrapport fra Skog og landskap, 05/15.

Norsk Rødliste for arter 2010, Artsdatabanken.