Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer
Det norske samfunnet er preget av høyere politisk tillit enn mange andre europeiske land. Men hvis velferdsmottakere føler seg mistenkeliggjort, kan dette gå ut over tilliten til myndighetene, mener velferdsforskere.

Strengere krav fra NAV kan svekke tilliten til velferdsstaten

Myndighetene i Norge har innført strengere krav for å motta ytelser. Velferdsforskere advarer om at det kan føre til at nordmenn mister politisk engasjement og tillit.

16.11 2017 05:00

– Satt på spissen kan man si at rettighetsbaserte ytelser er historie, sier Anne Skevik Grødem, forskningsleder ved Institutt for samfunnsforskning.

 Hun påpeker at det er en rekke eksempler på hvordan aktiveringskrav er blitt helt sentrale i den norske velferdsstaten.

– Nå er det veldig sterkt fokus på at mottakerne må yte noe tilbake. Det stilles aktivitetskrav og strengere krav ved blant annet tildeling av sykepenger, overgangsstønad og økonomisk sosialhjelp.

Ifølge forskeren kan strenge aktiveringstiltak føre til et mer negativt syn på velferdsstaten enn før. Kontakten med velferdsstaten vil oftere føles ubehagelig og tiltakene sender signaler om at vi ikke stoler på deg.  

Og dette kan få negative konsekvenser for Norge på sikt.

Ønsker noen å snakke med

Forskeren mener at økt innvandring potensielt kan skape uro for velferdsstatens fremtid. Innvandring innebærer ikke nødvendigvis noen trussel mot den økonomiske bærekraften, men kan utfordre viljen til omfordeling i samfunnet. Det er ofte en større skepsis mot å dele med de som er ulike oss selv.

Grødem påpeker også at det kan være grunn til å advare mot digitalisering og færre muligheter for personlig kontakt i NAV-systemet. 

– Digitalisering kan være bra på mange samfunnsområder, men fortsatt vil det for eksempel innenfor hjelpesystemet være behov for mennesker å snakke med. Folk ønsker seg ofte noen som kan høre på det du har å si. 

– Det er viktig å ha en god balanse mellom digitalisering og direkte kontakt med saksbehandlere. Dette har mye å si for folks opplevelser når de trenger hjelp og har betydning for hvor positive befolkningen er til velferdssystemet.

Kan skape mistillit til myndighetene

– Strenge aktiveringskrav kan føre til et mer negativt politiske engasjement, sier Staffan Kumlin, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Han mener slike tiltak av mange forstås som signaler om mistillit og at mottakerne dermed blir mindre positive til myndighetene og politisk ledelse.

– I Storbritannia ser vi at dette i stor grad har gitt deprimerende effekter på befolkningens politiske interesse, politisk deltakelse og synet på om det er mulig å påvirke det politiske systemet. Rundt om i Europa er det en sammenheng mellom at de som er misfornøyde med offentlig service, også er mindre politisk tillitsfulle. 

Det norske samfunnet er preget av mindre misnøye og høyere politisk tillit enn mange andre europeiske land. Men sammenhengen er fortsatt relevant for Norge, mener Kumlin.

– Den minoriteten nordmenn som likevel er misfornøyde med ulike aspekter av det velferdsstaten leverer, tenderer over tid til å utvikle mindre politisk tillit.

Tillit er verd mer enn oljen

Og mangel på politisk tillit kan få alvorlige konsekvenser på sikt.

Alexander Cappelen, som er professor ved NHH, understreker at tillit er “den nye oljen”. Ifølge forskeren er nemlig tillit viktigere for vår velstand enn oljen.

– Som samfunn ville vi være økonomisk fattigere dersom folk ikke har tillit til systemet.

Forskning viser at det er en sterk sammenheng mellom tillitsnivået og økonomisk velstand: Land med et høyt tillitsnivå er i snitt rikere enn de med lav tillit.

Men betyr det at tillit i seg selv bidrar til økonomisk vekst og velstand? Det er det gode grunner til å tro, ifølge Cappelen. Høy tillit gjør at man kan gjennomføre prosjekter som ikke kunne blitt gjennomført uten. Med høy tillit trengs heller ikke like mye dyr kontrollvirksomhet.

Økonomer har regnet på effekten og de beste anslagene de har kommet opp med tyder på at tillit er en viktigere ressurs for det norske samfunnet enn oljen.

Nordmenn omfordeler gjerne

Cappelen er en av lederne av forskergruppen The Choice Lab, som blant annet gjennomfører eksperimenter for å få svar på hva folk oppfatter som rettferdig.

Ett av spørsmålene forskerne prøver å finne svar på gjennom en rekke eksperimenter er: Hvor rettferdig synes folk i forskjellige land det er å utjevne ulikheter?

Forskerne skal gjøre disse eksperimentene i 60 land. Foreløpig har de gjennomført eksperimenter i Norge og USA. Cappelen beskriver ett av dem:

– For hver deltaker ble to arbeidere rekruttert til å gjøre en jobb. Etter at jobben var gjort tjente en av arbeiderne en bonus, mens den andre ikke tjente noe. Oppgaven til deltakerne i studien er å bestemme om de vil omfordele bonusen mellom de to arbeiderne.

Hva deltakerne velger å gjøre, avhenger av hva som var årsaken til at den ene arbeideren fikk bonusen. Dersom begge arbeiderne hadde jobbet helt likt og mottakeren av bonusen ble tilfeldig trukket ut så deler 80 prosent av nordmenn helt likt. Dette tyder på at nordmenn har en egalitær innstilling.

Dersom årsaken til at den ene arbeideren fikk bonusen derimot var at han eller hun hadde prestert bedre på oppgaven så var holdningen derimot en helt annet: Da var det bare om lag 35 prosent av de norske deltakerne som omfordelte slik at bonusen ble delt likt.

Forskerne fant også store forskjeller på hva nordmenn og amerikanere synes er rettferdig.

– Når årsaken til ulikheten mellom de to arbeiderne var tilfeldigheter så er det bare om lag 50 prosent av amerikanerne velger omfordele så begge får det samme.

Aksepterer en ekstra kostnad

Et annet scenario som Cappelens forskergruppe tester ut er dette: De to arbeiderne jobber og én får hele bonusen, som i den første situasjonen, men denne gangen så forsvinner en dollar for hver bonus-dollar som omfordeles. Altså blir det mindre penger totalt hvis de velger å dele på dem.

Hva vil nordmenn gjøre? 

– Vi trodde viljen til omfordeling ville falle kraftig når vi innførte en kostnad, men folk ville likevel omfordele. Kostnadene er mindre viktige og viser at rettferdighet trumfer effektivitetshensyn.

I Norge har befolkningen tillit til statens evne til omfordeling. Vi ser at det norske velferdssystemet klarer å levere på omfordeling.

Høy skattemoral

– Velferdsstaten er helt avhengig av at skattesystemet fungerer. Erfaringen er at folk er villige til å betale skatt hvis de tror andre betaler skatt. Hvis de andre ikke betaler er du ikke villig til å betale. Skattemoralen er generelt høy i Norge, sier Cappelen.

Forskeren påpeker at legitimiteten til velferdsstaten i stor grad er avhengig av at den klarer å eliminere urimelig ulikhet samtidig som den ikke eliminerer ulikheter som folk oppfatter som rimelige.

– Samtidig må vi erkjenne at vi ikke kan lage det perfekte systemet. Det vil alltid være noen som får støtte som ikke burde fått og motsatt. Hvordan bør vi gjør avveiningen mellom disse to feilene? Hvis man er livredd for at noen får for mye, vil du skvise ut mange som trenger bistand. Derfor må vi akseptere at noen får som egentlig ikke trenger det, avslutter Cappelen.

Velferdsforskningen som er presentert i denne artikkelen er finansiert av Forskningsrådets Program for velferd, arbeidsliv og migrasjon (VAM).

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

The Choice lab

The Choice Lab ved NHH gjennomfører blant annet eksperimenter for å få svar på hva folk oppfatter som rettferdig.

I vår fikk The Choice Lab støtte til å bli senter for fremragende forskning (SFF); Centre for experimental research on fairness, inequality and rationality (FAIR).

Alexander Cappelen og Bertil Tungodden er ledere for forskergruppen.