De siste åra har det blitt stilt strengere krav til folk som går på trygd og sosialhjelp.
Terskelen for å få hjelp er hevet. Det stilles strengere krav om at du må gjøre noe aktivt for å komme deg i arbeid.
Men hva gjør de ansatte ved Nav-kontorene om klienten ikke oppfyller vilkårene? Truer de med straff? Eller straffer de gjennom å redusere eller fjerne ytelsen?
– Vi har ikke visst særlig mye om hva som skjer når folk bryter aktivitetskravet hos Nav, forteller Lars Inge Terum. Han er professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus og har ledet arbeidet med en ny studie som nå er publisert i siste nummer av Søkelys på arbeidslivet.
Nav-arbeidere positive til arbeidslinja
I en tidligere studie har Terum vist at de som jobber i Nav, er positive til å stille krav til at folk skal komme seg i arbeid.
«Med unntak av helt arbeidsuføre mennesker, er det alltid bedre å få folk i jobb enn at de går på offentlige ytelser.»
Når ansatte i Nav blir bedt om å ta stilling til denne påstanden, er det 69 prosent som sier seg helt enig.
Kontrasten er ekstrem til lærerne som utdanner mange av dem som jobber hos Nav. Ved sosionomutdanningene her i landet er det bare 15 prosent av lærerne som sier seg helt enige i at det alltid er bedre å få folk i jobb.
Forskjell mellom yrkesgruppene
I den nye studien har Terum og forskerkolleger prøvd å finne ut om det er noen forskjeller mellom de som er positive til å sanksjonere og de som er mer skeptiske.
De finner forskjeller.
I dag jobber det mange ulike yrkesgrupper hos Nav. De fleste er likevel utdannet sosionomer, altså som sosialarbeidere.
Terum og kollegenes studie viser at det er denne gruppen som er mest kritisk til å bruke sanksjoner mot klientene.
– Sosialarbeiderne i Nav-systemet er mye mer tilbøyelig til å begynne å undersøke hvorfor klienten har brutt vilkåret i stedet for å sanksjonere, forteller Terum.
Professor Lars Inge Terum er redd for at praksisen ved Nav-kontorene kan bli for uforutsigbar for klientene.
Dermed kan det for stønadsmottakere bli uklart om det faktisk var et vilkår eller bare et tilbud om en tjeneste. Når straffen blir nedtonet blir det også uklart hva som er vilkår og plikter, mener Terum.
Nav består altså av mange andre yrkesgrupper enn sosialarbeiderne. Disse tenker ofte noe annerledes, viser studien. De er mer tilbøyelig til å mene at et brudd er et brudd, og at en klient som bryter vilkårene skal straffes.
Annonse
Forskjell mellom kommunalt og statlig ansatte
Nav-kontorene har to eiere – staten og kommunene. Kommunene har ansvaret for de sosiale tjenestene. Arbeids- og velferdsetaten i staten har ansvaret for arbeid og trygd.
De som jobber i den kommunale delen av Nav – sosialtjeneste-medarbeiderne – er mer skeptiske til sanksjoner, enn de som jobber i den statlige. Denne nye studien tyder altså på at de oftere undersøker hvorfor klienten ikke har gjort det han eller hun har lovet, før de straffer.
Dette handler likevel ikke bare om at det jobber flere sosialarbeidere i den kommunale delen av Nav.
Et uforutsigbart system?
Lars Inge Terum mener det er en fare at forskjellen mellom Nav-arbeidernes praksis oppfattes av klientene som uforutsigbarhet.
Når noen sanksjonerer og andre ikke gjør det, er det vanskelig for klienten å skjønne alvoret bak en trussel om sanksjoner.
Hele den offentlige aktiveringspolitikken bidrar til å øke rommet for skjønn hos dem som jobber i frontlinjene i Nav, mener han.
– De Nav-ansatte har fått større handlingsrom og kan nå bestemme mer over andre menneskers liv. Derfor blir det ekstremt viktig å studere hva som skjer der. For potensielt kan det foregå mye rart, sier Terum.
Verden vil aktivere sosialklienter
Det er ikke bare i Norge at det nå snakkes mye om aktivitet, plikter og vilkår i sosialpolitikken.
Over hele den vestlige verden har det blitt hevdet at velferdsstaten er for dyr, for sjenerøs og for rettighetsorientert. Og at den undergraver både samfunnsøkonomien og arbeidsmoralen hos folk.
Annonse
Andre som er kritiske til sanksjonering, begrunner det med at å stille krav er uttrykk for tvang og hersing med sårbare mennesker.
– Det å få trening i å stå opp om morran, er vel og bra. Men det er grunn til å spørre seg om det er etisk riktig å tvinge folk til å slå gress i kommunens parker for å få trygd.
– Skal de som vil leve sine liv annerledes enn det saksbehandleren i Nav mener er riktig, ikke ha krav på grunnleggende hjelp til livsopphold?
Hatland mener også det er et problem at ungdommer blir låst inne i stønadssystemet og ikke får tid til å søke seg andre jobber og komme seg videre i livet, når de for eksempel blir satt til å slå gress hos kommunen.
– Noen mener at det å stille krav er å ta folk på alvor. Andre argumenterer for at aktivering med vekt på plikter og sanksjoner er i konflikt med sentrale verdier i sosialt arbeid, sier Lars Inge Terum.
Ut fra internasjonal forskning er det ingen tvil om at det å stille krav til den som mottar offentlige stønader skremmer mange bort fra disse ytelsene, mener han.
Annonse
– Studier fra andre land viser at ved å stille krav og sanksjonere, er det færre nye klienter som kommer inn i systemet og flere som går ut. Men de få studiene som er gjort, viser at det ikke gjør at folk kommer inn i varig arbeid. De er raskt tilbake til stønad igjen.
– Vi har imidlertid lite kunnskap om hvordan aktivitetsplikten praktiseres i Norge og i hvilken grad den er etisk og politisk problematisk. Vi vet ikke om «aktivitetsplikt» også betyr arbeidsplikt, eller om det er slags felle, snarere enn et springbrett.
Det er i denne sammenheng viktig å huske på at forskningsresultatene fra Storbritannia og USA ikke uten videre kan overføres til Norge, understreker Terum
Blir det færre sosialarbeidere?
Lars Inge Terum sitter nå på data som peker i retning av at andelen Nav-ansatte med sosialfaglig bakgrunn går ned. Men disse dataene er foreløpig usikre.
– Vi vet at dette skjer i Danmark. Der har det i lang tid vært spenninger sentrale politikere og sosialarbeiderne. Sosialarbeiderne blir beskyldt for ikke å stille seg bak aktiveringslinja. Det rapporteres også om mer interne spenninger i etaten, og at dette ikke lenger er like attraktivt arbeid for sosialarbeiderne.
I Norge viser undersøkelser – foreløpig – at sosialarbeiderne stort sett slutter opp om den offentlige linja med å sette vilkår for klienter og bruke sanksjoner mot dem som ikke følger opp.
