Bare sju av 100 av allmennaksjeselskapene har en kvinnelig toppleder. Hvorfor er det så få Det skyldes ikke at kvinnene er mindre kvalifiserte enn sine mannlige kolleger, slår forsker fast. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Hvorfor blir ikke kvinner toppledere?
Kvinner er stort sett bedre kvalifisert til å bli toppledere enn menn. Likevel er det mindre sannsynlig at de når toppen. Barn er årsaken, viser fersk studie.
Nærmere halvparten av de ansatte i de 500 store amerikanske selskapene som inngår i Standard & Poors 500 aksjeindeks, er kvinner. Kvinner har inntatt en drøy fjerdedel av leder- og mellomlederstillingene i disse selskapene.
Går vi helt til topps i organisasjonene, er det langt mellom kvinnene. Bare en av 20 toppledere i de 500 store amerikanske selskapene er kvinner. Stort bedre er det ikke på toppen i norske selskaper. Bare sju av 100 av allmennaksjeselskapene har en kvinnelig toppleder.
– Hva er det som gjør at kvinnelige ledere ikke når toppen? undret Samuli Knüpfer på. Han er professor ved Institutt for finans ved Handelshøyskolen BI.
Fulgte 24 000 ledere gjennom 20 år
Knüpfer har sammen med forskerkolleger gjennomført en studie blant 24 000 ledere i offentlige og private virksomheter i Sverige.
Forskerne har fått tilgang til god og innholdsrik informasjon som gjør det mulig å følge karriereutviklingen til alle disse lederne gjennom mer enn 20 år: fra 1990 til 2011.
Samuli Knüpfer er professor ved BI. (Foto: BI)
– I Sverige har vi fått tilgang til unike og detaljerte data om både utdanning, erfaring, karriere, lønn og mye mer. Sverige er i likhet med Norge og de andre nordiske landene et foregangsland i likestilling mellom menn og kvinner. Det gjør Sverige til et godt land å studere, fremholder Knüpfer.
Er det slik at menn er bedre kvalifisert enn kvinner til å bli toppledere og at vi derfor ser så få kvinnelige toppledere?
– Nei, det er de ikke, heller tvert imot svarer Knüpfer kontant.
Studien viser at kvinner stort sett skårer bedre enn menn både i utdanning, erfaring og karrierevalg som fører til toppen. Kvinnene velger eksempelvis i større grad utdanning rettet mot lederkarriere og har også lengre relevant arbeidserfaring enn mennene har.
– Hvis kvalifikasjoner hadde ført til lederstillinger, hadde kvinnene dominert i toppstillingene og ikke omvendt, konstaterer BI-professoren.
Likevel ser vi altså at det stort sett er menn som bekler toppstillingene i næringslivet.
Studien viser at det er mindre enn halvparten så sannsynlig at en kvinnelig leder blir toppsjef i en stor bedrift enn en sin mannlige kollega. Og det er enda mindre sannsynlig at hun vil havne blant de ti prosent av lederne som tjener mest.
Forskjellen skyldes kjønn og altså ikke forskjeller i utdanning, erfaring og karrierevalg.
I starten av karrieren tjener mannlige og kvinnelige ledere omtrent like mye. I midten av 20-årene øker lønnen til de mannlige lederne raskere enn lønnen til kvinnene. Lønnsforskjellene øker rundt fylte 30 år og vedvarer etter det.
Og det er barna som har skylden, ifølge Knüpfer.
Lønnsforskjellene mellom menn og kvinner oppstår etter at de kvinnelige lederne får sitt første barn.
Kvinner som får barn, får en dårligere karriereutvikling de fem første årene etter fødselen sammenlignet både med mannlige kolleger og kvinnelige ledere som ikke får barn. I denne perioden jobber de i snitt færre timer enn sine mannlige kolleger og er mer borte fra jobben.
– Det er verdt å merke seg at lønnsforskjellene som oppstår i forbindelse med barnefødsel, får en permanent karakter. Kvinnene fortsetter å tjene mindre enn sine mannlige kolleger, sier Samuli Knüpfer.
Keloharju, Matti, Knüpfer, Samuli and Tåg, Joacim: What Prevents Female Executives from Reaching the Top? (September 1, 2017). IFN Working Paper No. 1111; Harvard Business School Research Paper Series No. 16-092. (Sammendrag)
