Saken er produsert og finansiert av Institutt for samfunnsforskning - Les mer
Ny forskning viser at kvinners bidrag til vekst i Norge gir store utslag.

AS Norge dersom damene dro

Norge hadde vært et fattigere land om kvinner jobbet like lite som i 1972.

19.6 2016 04:00

Du har kanskje sett den norske tv-serien Da damene dro, som gikk på lufta for første gang i 2008.

I TV2-programmet fikk vi se hva som skjedde da damene i en liten norsk bygd reiste vekk i ti dager – mens barn og familiefedre satt hjelpeløse igjen.

Men hvilken betydning har egentlig kvinners yrkesdeltakelse hatt for Norge? Kan vi rett og slett beregne hvilke konsekvenser det ville hatt dersom damene dro?

Dette har forsker Kjersti Misje Østbakken undersøkt. Nylig ble resultatene gjort kjent i forskningsrapporten Likestilling og verdiskaping. Om kvinners yrkesdeltakelse og dens betydning for økonomisk vekst.

– Jeg har sett på hvor mye av veksten i verdiskapingen som kan forklares av hvor mange som jobber, hvor mye de jobber og hvordan dette fordeler seg mellom kvinner og menn, sier Østbakken.

Utgangspunktet for analysene er tall fra nasjonalregnskapet for perioden 1972 til 2013. Verdiskapingen er målt ved bruttonasjonalprodukt (BNP) fratrukket verdiskapingen i petroleumsvirksomhet og utenriks sjøfart. Dette blir kalt Fastlands-BNP.

Kvinner bidrar med større andel


Forsker Kjersti Misje Østbakken på CORE – Kjernemiljø for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning. (Foto: ISF)

Dersom vi ikke hadde hatt vekst i sysselsettingen blant kvinner siden 1972, ville dagens Norge sett ganske annerledes ut.

– I 2013 hadde vi dobbelt så mange sysselsatte kvinner som i 1972. Sysselsettingen blant menn har også økt noe, men den gjennomsnittlige arbeidstiden for menn har gått litt ned. Dermed bidrar kvinner nå med en større andel av totalt antall utførte timeverk i økonomien enn før, sier Østbakken.

Beregningene viser at ti prosent av den årlige gjennomsnittlige økonomiske veksten kan forklares av økt sysselsetting. Dette kommer i sin helhet fra økt kvinnelig sysselsetting.

Det er veksten i offentlige tjenester som er hovedforklaringen.

– Offentlig tjenesteproduksjon sysselsetter en stor andel kvinner. Vi vet at utbyggingen av velferdsstaten har vært et premiss for kvinners sysselsetting, både som arbeidsplass og fordi flere av oppgavene kvinner tradisjonelt gjorde hjemme, har blitt overført til velferdsstaten. Denne overføringen av oppgaver gjør at vi nå teller produksjon som før ikke ble talt med. Hvor mye dette dreier seg om er uklart, sier Østbakken.

Milliardutslag

Enkelt illustrert viser beregninger av Fastlands-BNP at den samlede verdiskapingen ville vært 3300 milliarder kroner lavere i hele perioden dersom kvinners sysselsettingsnivå hadde ligget stabilt siden 1972.

– Det er med andre ord snakk om store verdier de siste 40 årene, sier Østbakken.

Hun har også sett på hvordan det ville vært dersom kvinnene hadde arbeidet like mye som menn i samme periode.

– Da ville Fastlands-BNP vært 2300 milliarder høyere, sier Østbakken. Hun mener at tiltak som bidrar til mer heltid blant kvinner, kan gi store utslag i verdiskapningen. 

Det er imidlertid ikke tatt hensyn til befolkningens utdanningsnivå i analysene.

– Analysene viser hva det betyr at sysselsettingen har økt. De undersøker ikke betydningen av at kvaliteten på arbeidskraften har gått opp gjennom økt utdanning. Det er grunn til å tro at beregningene er et nedre anslag på kvinners bidrag til verdiskapingen, særlig ettersom kvinner nå tar mer utdanning enn menn, sier Østbakken.

Referanse: 

Kjersti Misje Østbakken. Likestilling og verdiskaping. Om kvinners yrkesdeltakelse og dens betydning for økonomisk vekst, Rapport (2016:10) Institutt for samfunnsforskning. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse