En masteroppgave viser at diabetespasienter som sliter med injisering, har flere symptomer på depresjon. (Illustrasjonsfoto: Shutterstock / NTB Scanpix)
Mange med diabetes får komplikasjoner ved egenbehandling
Helsepersonell bør følge nøyere med på injeksjonsteknikken hos personer med diabetes type 1 som opplever ustabilt blodsukker, mener forsker.
Diabetes type 1 er en kronisk sykdom som krever at pasienten driver egenbehandling og selv setter insulininjeksjoner.
Bruker du insulinpenn, betyr det at du må stikke deg selv fire til åtte ganger daglig. For dem som har insulinpumpe kan det gå tre til fire dager mellom hvert stikk. Noen ganger kan det oppstå komplikasjoner.
For eksempel kan det oppstå såkalte infiltrater. Det er en komplikasjon som oppstår som følge av insulininjeksjoner og innebærer at det dannes en slags innkapsling i underhuden. Dette gjør at insulin som blir injisert absorberes ujevnt til blodbanen og kan føre til svingninger i blodsukkernivået.
Dette kan oppleves uforståelig og stressende, og påvirke følelsen av å ikke mestre egen diabetesbehandling for den som har diabetes.
Nå viser ny forskning at de som oftere får infiltrat, har flere symptomer på depresjon.
Flere med samme problem
Ingvild Hernar ved Høgskulen på Vestlandet har forsket på hvordan voksne personer med diabetes type 1 opplever sin egenbehandling av sykdommen.
Da hun skrev mastergrad, var hun særlig opptatt av å undersøke hvor ofte pasientgruppen fikk infiltrater, og om det var en sammenheng mellom emosjonelle faktorer og utviklingen av infiltrater.
Til sammen 215 pasienter som gikk til oppfølging hos diabetessykepleier, deltok i masteroppgaven til Hernar som nå er stipendiat.
For å finne ut om den enkelte hadde utviklet infiltrat undersøkte diabetessykepleiere injeksjonsområdene som deltakerne oppga at de brukte. Sykepleierne undersøkte områdene ved å se og kjenne på områdene for å avdekke avvik.
Det viste seg at 33 prosent av deltakerne hadde synlige infiltrater. Hele 53 prosent av deltakerne fikk påvist en til tre infiltrater som sykepleieren kunne kjenne ved nærmere undersøkelser.
Funnene avdekket at det var en markant forskjell på hvor ofte pasientene hadde fått infiltrat ut ifra hvilken injeksjonsmetode de brukte. For de som brukte insulinpenn fikk 63 prosent påvist infiltrater, mens blant de som benyttet insulinpumpe hadde 34 prosent utviklet infiltrat.
Mindre ubehag med infiltrat
Infiltrater oppstår når pasienten velger å sette injeksjoner på samme sted og ikke varierer stikksted. Huden blir skadet og det oppstår arrvev.
Årsaken til at det kan være fristende å sette injeksjonene på samme sted, er at det kan oppleves mindre smertefullt, fordi huden over infiltratet er mindre følsomt for stikk.
Fant sammenheng mellom infiltrater og depresjon
Funn fra studien viser at det kan være en sammenheng mellom symptomer på depresjon og infiltrater.
– I den pasientgruppen vi undersøkte, så vi at personene med flere infiltrater hadde høyere depresjonsskår sammenlignet med de som ikke hadde infiltrat i det hele tatt. De som fikk påvist flere infiltrat, brukte dessuten større måltidsdoser med insulin og var også mindre tilfreds med effekten av insulinbehandlingen.
– Dette viser at vi ikke må glemme betydningen av injeksjonsteknikk i insulinbehandlingen. Dersom blodsukkerkontrollen ikke lykkes, kan det virke inn på den psykiske helsen. Eller motsatt, kanskje er det slik at de som har symptomer på depresjon, ikke har en optimal egenhåndtering, sier Hernar.
Økt insulinmengde er ikke alltid løsningen
Hva kan helsepersonell på sykehus og i kommunehelsetjenesten lære av dette?
– Dette funnet viser at helsepersonell kanskje i større grad bør være opptatt av hvordan personer med diabetes gjennomfører egenbehandlingen og gi denne siden mer fokus.
– Man blir lett opptatt av å justere insulindoser når blodsukkerkontrollen ikke er optimal, men infiltrater kan bidra til at dette blir vanskeligere å håndtere for den enkelte. Da bør gjerne deres injeksjonsteknikk vies større oppmerksomhet, og pasientene må tilbys opplæring og veiledning i hvordan de kan gjennomføre insulinbehandlingen mer optimalt, sier Hernar.
– Hernars forskningsfunn har en klinisk nytte ved at det nå er en dokumentasjon som støtter at diabetessykepleiere gjør klokt i å være bevisst på sammenhengen mellom depresjonstegn og hudinfiltrater der hvor insulin injiseres ofte, sier Johannes Haltbakk. Han er førsteamanuensis ved Institutt for sykepleiefag og var Hernars veileder da hun skrev masteroppgave.
– For å finne ut av virkningsmekanismen bak sammenhengen trengs det videre forskning hvor man kan følge utvikling av depresjonstegn og infiltrater over tid for å se hva som kommer først, påpeker han.
Viktig med årlige kontroller
Stipendiaten mener at både leger og sykepleiere må bli mer oppmerksomme på utvikling av hudforandringer på injeksjonssteder hos personer med diabetes. For pasienten selv kan det være vanskelig å oppdage, og derfor er det viktig at helsepersonell er godt trent til å oppdage infiltrater.
Samtidig er det viktig å gjøre pasientene oppmerksomme på hvordan de selv kan forebygge utvikling av infiltrater og informere om god injeksjonsatferd.
Referanse:
Hernar I, Haltbakk J, Broström A.: Differences in depression, treatment satisfaction and injection behaviour in adults with type 1 diabetes and different degrees of lipohypertrophy. Journal of Clinical Nursing. 2017;000:1–14. https://doi.org/10.1111/jocn.13801
Artikkelen ble oppdatert 16.11.17 kl 13:04.
