Å måle blodsukker og regne ut hvor mye insulin du trenger, kan bli helt unødvendig i framtiden. Flere forskningsmiljøer jobber for å utvikle en kunstig bukspyttkjertel som gjør alt for deg. (Illustrasjonsfoto: Monkey Business Images/Shutterstock/NTB scanpix.)
Hvorfor merker ikke diabetikere at de får føling?
Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.
Testmetoden
- Validerte kognitive tester er tester som erfaring og tidligere bruk viser er følsomme for funksjonelle avvik.
- Forskergruppen brukte i dette tilfelle mange ulike hukommelsestester som er avhengig av ulike områder i delen av hjernen som er kalt hippocampus. Denne strukturen er sentral for hukommelsen vår. Det er velkjent at hippocampus er svært følsom for lavt blodsukker.
- På alle hukommelsestestene skåret de med redusert oppmerksomhet for lavt blodsukker dårligere enn de andre deltakerne.
- Til tross for at hukommelsen er med på å hjelpe oss å ta rette valg og skille mellom like, lignende eller nye situasjoner, brukes hukommelsestester sjelden i denne typen forskning. Tidligere forskning har fokusert på andre kognitive evner, ikke innlæring og gjenkalling over tid, eller evnen til å skille mellom lignende situasjoner.
Folk med diabetes merker som oftest tidlig når blodsukkeret blir lavt. Og lavt blodsukker, eller føling, er ikke farlig hvis det oppdages før blodsukkeret blir altfor lavt.
De fleste regulerer dette ved å spise noe som inneholder karbohydrater.
Men opptil hver fjerde person med diabetes type 1 merker ikke tidlig nok at de får føling. Alvorlig føling kan gi redusert oppmerksomhet, og kan for eksempel føre til at de ikke kan kjøre bil – og mister førerkortet. Nye og strengere regler for førerkort har gjort saken mer aktuell enn tidligere.
Folk som har hatt diabetes lenge, har større risiko for ikke å merke at de får lavt blodsukker, eller redusert oppmerksomhet for lavt blodsukker, på forskerspråk. Dette er allerede kjent.
– Mye tyder på at gjentatte episoder med lavt blodsukker øker risikoen for at du ikke merker at du får det, forklarer professor Marit R. Bjørgaas ved Institutt for kreftforskning og molekylær medisin ved NTNU.
Vil vite mer
En ny studie ved NTNU gir ny innsikt i denne risikofylte tilstanden. Her har blant andre professor Asta Kristine Håberg og forsker Tor Ivar Hansen ved Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap vært med.
– Vi ville undersøke personer med og uten nedsatt oppmerksomhet for lavt blodsukker for å øke kunnskapen om denne tilstanden med mål om å forhindre alvorlige følingsepisoder hos utsatte personer, sier professor Asta Kristine Håberg fra Institutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap, også ved NTNU.
Karakteristisk for denne tilstanden er problemer med å kjenne igjen symptomene og ta nødvendige forholdsregler.
– Ved å undersøke kognitive evner får vi et innblikk i om de kan være involvert i denne tilstanden, sier Håberg.
Testet kognitive evner
Kognitive evner er evnene vi har til å sanse verdenen rundt oss og reagere på informasjonen vi mottar. Det handler om oppmerksomhet, om å tolke signaler, logikk, hukommelse, språk og hvor gode vi er til å løse problemer.
Denne studien sammenliknet kognitive evner i to grupper med diabetes. Den ene gruppen hadde redusert og den andre hadde normal oppmerksomhet for lavt blodsukker.
Alder, diabetesvarighet, kjønnsfordeling og blodsukkerregulering var svært lik i de to gruppene. Ingen av deltakerne hadde lavt blodsukker mens de utførte et omfattende utvalg av ulike kognitive tester. Resultatene viste en klar forskjell mellom gruppene.
Nedsatt hukommelse
Gruppen med redusert oppmerksomhet for lavt blodsukker hadde generelt mer problemer med å utføre testene etter instruksen. De hadde stort sett de samme kognitive evnene som den andre gruppen, men skåret lavere på de ulike hukommelsestestene.
Forskjellen mellom gruppene var liten og vil ikke merkes i vanlige daglige gjøremål. Men den kan gjøre disse personene mer sårbare for nye følingsepisoder og ytterligere kognitiv svekkelse, som kan medføre klare utfordringer ved bilkjøring og i arbeidslivet.
– Lett redusert hukommelse kan gi problemer med å gjenkjenne tegn på lavt blodsukker, konkluderer Håberg og de andre forskerne.
Behov for undervisning og teknologi
Nå er det ikke så lett å trene opp hukommelsen i stor grad, selv om det finnes øvelser og teknikker som kan gi en viss effekt. Men det finnes teknologiske hjelpemidler som kan varsle hvis blodsukkeret blir for lavt eller faller for raskt.
– Resultatene av denne studien har betydelig relevans for personer med type 1 diabetes fordi selv moderat kognitiv reduksjon kan medføre økt risiko for alvorlige følingsepisoder med bevissthetstap, sier professor Bjørgaas.
Forskerne mener funnene understreker betydningen av gjentatt informasjon og undervisning til personer med type 1 diabetes. De mener også at det for pasienter med redusert oppmerksomhet for føling ofte er nødvendig å bruke tekniske hjelpemidler som kan forhindre alvorlig hypoglykemi.
Resultatene blir nå presentert i fagtidsskriftet Diabetologia.
Tor Ivar Hansen, Håberg og Bjørgaas samarbeidet med flere kolleger ved NTNU, St. Olavs Hospital og British Heart Foundation Centre for Cardiovascular Science ved Universitetet i Edinburgh.
Referanse:
Tor I. Hansen m.fl: Cognitive deficits associated with impaired awareness of hypoglycaemia in type 1 diabetes. Diabetologia. Mars 2017. DOI: 10.1007/s00125-017-4233-3
