Diabetes er en snikende sykdom. Rundt halvparten av de som har type 2 diabetes vet ikke om det selv, og det kan være vanskelig å oppdage at noe er galt.

Ubehandlet eller dårlig kontrollert diabetes vil over tid skade de små blodårene i kroppen, noe som blant annet går spesielt ut over øynene våre.

Brer om seg

Diabetes retinopati, som er skade på de små blodårene i netthinnen, kan føre til nedsatt syn og i verste fall blindhet. Blant yrkesaktive i den vestlige verden er faktisk diabetes retinopati den vanligste årsaken til helt eller delvis synstap. Vi har begynt å snakke om diabetes som en folkesykdom, og symptomene brer om seg. FN har beskrevet den økende utbredelsen som en global epidemi.

«Dersom alle som har diabetes hadde vært godt informert om risikoen for å miste synet, ville de neppe godtatt at de ikke blir øyeundersøkt.»

Blant personer som har diagnosen diabetes, har rundt 35 prosent netthinneskade på grunn av diabetes, og 10 prosent har synstruende netthinneskader. Risikoen for synstap øker med alvorlighet av netthinneskade.  

Blir ikke undersøkt

Til tross for dette, blir 20 til 30 prosent av de som har diabetes ikke øyeundersøkt, slik det anbefales i den nasjonale, faglige retningslinjen. Retningslinjen sier at dersom man får diagnosen type 2 diabetes skal øynene også undersøkes.

Tall fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag viser at under en fjerdedel av de som nylig har fått diagnosen, også har fått informasjon om at det er viktig å undersøke øynene regelmessig når man har diabetes. Bare litt over halvparten hadde fått undersøkt øynene.

Dersom de som har diabetes skal kunne ta del i avgjørelser og oppfølging av egen sykdom, må de få informasjon og mulighet til å gjøre egne valg om oppfølging.

Den store frykten

Det å miste synet er noe de aller fleste mennesker frykter. Dersom alle som har diabetes hadde vært godt informert om risikoen for å miste synet, og at regelmessig øyeundersøkelse kan forhindre dette, ville de neppe godtatt at de ikke blir øyeundersøkt.

Hvor ofte man må undersøkes vil være avhengig av om man har skader på netthinnen eller ikke. Dersom det ikke er skader på netthinnen, bør man likevel undersøkes hvert annet år. Dette forutsetter at det finnes tilgjengelige øyehelsetjenester.

Det er lange ventelister for å komme til øyelege. Dette kan være en medvirkende årsak til at personer som har diabetes ikke blir undersøkt så ofte som de bør.

Dramatisk økning i Norge

Det er også foruroligende at antallet operasjoner for alvorlig øyesykdom på grunn av diabetes har økt dramatisk i Norge. I andre land, for eksempel Sverige, er antallet redusert.

Tall fra Blindeforbundet viste at fra 2012 til 2013 økte antallet øyekomplikasjoner med nesten 25 prosent og antall operasjoner var det høyeste antallet registrert siden 2002. Fra 2002 til 2012 økte antallet operasjoner i Norge med nesten 80 prosent, mens i Sverige ble antallet redusert med 20 prosent.

Noe av denne forskjellen skyldes nok at man i Sverige helt siden 1990-tallet har systematisk øyeundersøkt personer som har diabetes ved å ta bilder av netthinnen. I tillegg har Sverige et register over alle voksne med diabetes, noe som gjør oppfølging lettere.

I Norge finnes det i dag ikke en nasjonal etablert modell for syns- og øyeundersøkelse ved diabetes. Dette er et paradoks, spesielt når det finnes helsepersonell i førstelinjetjenesten som har utstyr og kompetanse til å kunne samarbeide med fastleger og øyeleger i spesialisthelsetjenesten om oppfølging av øyehelse ved diabetes.

Ta ansvar selv

For å unngå synstap bør behandling startes før symptomer oppstår. De fleste tilfeller av synstap kan unngås ved regelmessig øyeundersøkelse og tidlig behandling.

I Norge er optikere en naturlig første kontakt for syn. Optikere finnes over hele landet. De henviser til fastlege ved mistanke om diabetes, og rapporterer til fastlege og øyelege ved avdekking av diabetesøyesykdom.

I tillegg til å skade de små blodårene i netthinnen, påvirker diabetes også andre deler av øyet og dermed også synet. Personer som har diabetes kan oppleve svingninger og endringer i synet, i form av sløret eller variabelt syn, og i enkelte tilfeller endringer i brillestyrke. Det er også slik at de som har diabetes utvikler uklarheter i øyelinsen, såkalt grå stær/katarakt, tidligere enn sine jevnaldrende. Dette kan oppleves som sløret syn, redusert kontrastsyn og økt problem med blending. Det er derfor også viktig at ikke bare netthinnen, men også synet undersøkes regelmessig.

Den gode diabetesomsorgen

God diabetesomsorg krever tverrfaglig tilnærming, og vellykkede behandlingsopplegg er avhengig av godt samarbeid mellom faggrupper og mellom helsetjenestenivåene.

God diabetesomsorg er personorientert, har fokus på pasientens beste og gir pasienten mulighet til å være med på avgjørelser. God diabetesbehandling reduserer ikke bare pasientens plager, men reduserer også risikoen for senskader og for tidlig død på grunn av diabetessykdom. Det er en klar sammenheng mellom hvor godt blodsukker og blodtrykk er kontrollert og utvikling av senskader.

I feil ende av statistikken

En samleanalyse av internasjonale befolkningsstudier har vist en nedgang i antall tilfeller av netthinneskader på grunn av diabetes. Dette sees i sammenheng med bedre oppfølging og behandling av diabetes, bruk av øyehelsetjenester, oppfølging av blodsukker og blodtrykk, og blodtrykksbehandling.

Denne statistikken burde også Norge bidra positivt til. Antallet alvorlige øyekomplikasjoner bør gå ned og ikke opp. Unødvendig synstap og blindhet kan unngås dersom pasienter som har diabetes faktisk blir undersøkt slik som Helsedirektoratet anbefaler.

Foreløpig opp til oss selv

Vi forventer at Helsedirektoratet vurderer hvordan de kan sørge for at retningslinjene blir fulgt.  Det er også ønskelig med et sterkere engasjement i denne saken fra politikere og andre beslutningstagerne som har mulighet å påvirke prioriteringer og sørge for endringer i helsesystemet.

Inntil videre må alle med diabetes være årvåkne og ta ansvar for synet sitt selv. De har ikke råd til å la være.