En amerikansk studie viser at andelen barn som får diabetes 1, har økt. Også i Norge har vi samme trend, uten at forskere har noen forklaring.

Et mysterium at flere norske barn får diabetes nå enn før

Dobbelt så mange norske barn får diabetes type 1 som på 1970-tallet. Forskerne mistenker at virusinfeksjoner, overvekt eller antibiotika er årsaken, men de har ingen klare svar.

1.9 2017 04:00

Det er en kjent sak at diabetes 2 øker i den voksne befolkningen. Denne varianten skyldes i stor grad livsstil, med usunt kosthold og lite mosjon.

Men nå viser en ny, amerikansk studie at flere barn og unge også får diabetes 1. Trenden er den samme i Norge. Personer med diabetes type 1 må ha kontinuerlig måling av blodsukker og tilførsel av insulin.

– Siden 1970-tallet har vi hatt en dobling i andelen av barn og unge under 15 år som får denne diagnosen, bekrefter Lars Christian Stene, som er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

Forekomst økt hvert år

Den amerikanske studien har tatt for seg barn og unge mellom null og 19 år, og viser en økning i nye tilfeller av type 1-diabetes hvert år på 1,4 prosent i snitt, i årene mellom 2002 til 2012.

– Dette betyr at det er 21,5 unge som er rammet i USA per 100 000, mens det var 20 personer fem år tidligere, forklarer Stene. 

Økningen var enda større blant amerikansk urbefolkning og blant hvite med latinamerikansk bakgrunn.

I tillegg økte forekomsten av diabetes 2 enda mer hos barna. Blant barna er likevel diabetes 1 mer vanlig.

– Det har vært en økende trend, men vi må ikke overdrive hvor dramatisk økningen er, sier Stene. 


– Det er dobbelt så høy andel barn og unge som får diabetes i Norge nå mot på 70-tallet, sier seniorforsker Lars Christian Stene ved Oslo Diabetes Research Centre ved Folkehelseinstituttet. (Foto: Oslo Diabetes Research Centre)

Vanligst blant barn

I Norge har andelen barn og unge som får diabetes 1, økt fra om lag 0,25 prosent til 0,5 prosent, de siste 40 årene, forteller Stene. Det vil si at ett av to hundre norske barn og unge får diagnosen.

– Utviklingen i forekomst har gått litt i rykk og napp, men tendensen har vært økende. Nå har riktignok andelen vært relativt stabil fra midten av 2000-tallet, beroliger han.

Selv om det også er flere som får diabetes type 2 blant barn, er det fortsatt diabetes type 1 som er vanligst blant barn i Norge.

Høy forekomst i Norge

Stene har viet hele sin forskerkarriere til å prøve å finne ut hvorfor sykdommen rammer flere barn og unge nå enn før.

– Det er visse gener som ligger til grunn for at man i det hele tatt skal kunne utvikle diabetes 1. Og det er større forekomst av disse genene som disponerer i Norge enn i mange andre land.

Bare Finland og Sverige i den vestlige verden har høyere forekomst av diabetes 1 enn Norge.

Gode registerdata gjør at det ikke kan være snakk om underrapportering av diabetes 1 tidligere, klargjør Stene.

Mystisk miljøfaktor

Men det må det være en tilleggsfaktor til stede for å utløse sykdommen. Mange får aldri sykdommen selv om de har genene som disponerer for den.  

– Derfor leter vi etter denne faktoren som må finnes i miljøet, sier Stene.

Å finne denne miljøfaktoren kan hjelpe foreldre å forebygge den fryktede sykdommen.

Hypotesene går ut på at barn nå har hatt flere eller andre infeksjoner enn før. Eller tvert om, at barn de siste tiårene har vært mindre rammet av infeksjoner enn på 1970-tallet.

– Det kan tenkes at enkelte infeksjoner er med å redusere risikoen, mens andre er med på å øke risikoen, forklarer Stene. 

Nå heller forskerne mot at diabetes 1 skyldes en kombinasjon av genetisk sårbarhet og sannsynligvis flere ukjente, ikke-genetiske faktorer. 

Utløses ofte etter en infeksjon

Det er nemlig ganske vanlig at barna har hatt en infeksjon i månedene før de fikk diagnosen diabetes 1.

– Dette har vi visst lenge. Når barna og foreldrene sjokkert undrer hva som kan ha utløst det, forteller veldig mange at barna hadde en virusinfeksjon i tiden før, sier Stene.

Forskerne vet også at betacellene, som vanligvis produserer insulin i bukspyttkjertelen, blir ekstra stresset under en infeksjon.

– Ved infeksjon og feber må betacellene jobbe mer med å skille ut insulin. Da kan man få insulinresistens ved at betacellene må skille ut mer insulin for å opprettholde et normalt blodsukkernivå.

– Men vi vet ikke om en infeksjon er en årsak eller en utløsende faktor for diabetes, sier Stene.

Har ikke fått svar

Forskerne har undersøkt om det er visse typer virus som kan utløse diabetes 1.

– Vi har gjort studier på enterovirus i tidlig barneår, men ikke funnet noen sammenheng, sier Stene. Dette viruset finnes både i luftveiene og i tarmen.

Men det er likevel ikke dermed sagt at diabetes ikke har en sammenheng med infeksjoner av visse typer.

– Det er heller ikke sikkert at barn og unge er mer utsatt nå enn før for infeksjoner, sier han.

Han har likevel mer tro på mer infeksjoner som årsak, enn at færre infeksjoner er årsaken.

Endret hygiene?

Også endret hygiene er lansert som en hypotese, slik det har vært når det gjelder astma og allergi som også er autoimmune sykdommer.

–  Her har pendelen svingt fra å vise at skitt og støv har vært en risikofaktor, til det motsatte, at det snarere beskytter ved at det er sunt for immunsystemet å ha litt å jobbe med, sier Stene.

Men ingen forskere har så langt klart å finne en sammenheng her heller.

D-vitamin har vært antatt å beskytte mot diabetes 1, men heller ikke på dette området har studier klart å vise en sammenheng mellom økt forekomst og lite sol.

Overvekt?

Overvekt er også lansert som en mulig utløsende årsak. Vi vet at barn og unge i snitt veier mer nå enn i tidligere tiår.

– Flere studier viser at overvekt også spiller en rolle i utvikling av diabetes 1, slik vi vet at det gjør med diabetes 2. Riktignok en noe mindre rolle, sier Stene.

For et par år siden publiserte han en studie på vektøkning i første leveår. Den viste en sammenheng mellom høy vekt hos spebarn og økt forekomst av diabetes 1.

– Men denne sammenhengen var veldig svak, sier Stene.

Det er en utfordring å forske på overvekt hos barna mellom 10 og 15 år, for å finne eventuelle sammenhenger til diabetes der. 

Det er vanskelig å gjøre en god studie av dette, blant annet fordi forskerne må hente informasjon fra arkiver om barna som har fått sykdommen, og finne den samme informasjon om en tilsvarende gruppe barn som ikke har diabetes 1, slik at de kan sammenligne disse.

Det er komplisert, sier Stene.

Tarmen eller miljøgifter?

Vi er utsatt for flere miljøgifter nå enn før, og dette har også vært lansert som utløsende årsak.

– Men her har studier på gravide vist motsatt, at et visst nivå av miljøgifter ser ut til å føre til mindre sykdom hos barna, sier Stene.

Men her har vi foreløpig ingen gode studier, ifølge diabetesforskeren.

Den siste tiden har bakteriefloraen i tarmen blitt lansert som forklaring også på den økte forekomsten av diabetes.

– Når du først blir syk, endres tarmfloraen enten av infeksjonen eller av antibiotika, forklarer forskeren.

Her er det studier på gang, sier Lars Christian Stene, som ufortrødent fortsetter jakten på en løsning på gåten.

Referanse:

Mayer-Davis mf: Incidence Trends of Type 1 and Type 2 Diabetes among Youths, 2002-2012. Sammendrag. New England Journal of medicine. 2017; 376: 1419 - 29. DOI:10.1056/NEJMoa1610187

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.