Overgangen fra videregående til lærerstudiene kan være tung for noen unge lærerspirer. Selv om de har gode matematikk-karakterer fra skolen, er kunnskapen deres rent regelbundet, og de mangler en bakenforliggende forståelse av reglene, forteller forsker bak ny studie. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Lærerstudenter må være trygge på egne matteferdigheter
Det holder ikke bare å være god i matematikk. Studentene må også kunne forklare hvorfor metodene som brukes, faktisk virker, påpeker forsker.
– Matematikk i lærerutdanningen er noe helt annet enn i videregående skole, sier forsker Anette Hessen Bjerke.
– Som lærer skal du vite hvordan du løser en oppgave, men du skal også kunne forklare hvorfor metodene som brukes, virker.
Bjerke har kartlagt lærerstudenters tro på egne evner til å undervise i matematikk.
Målte studentenes tro på egne matematikkevner
Annette Hessen Bjerke er forsker ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (Foto: HiOA)
Bjerke disputerte nylig ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Hun ba lærerstudenter ved Grunnskolelærerutdanningen 1-7 svare på et spørreskjema da de startet lærerstudiet og etter to år med obligatorisk matematikkundervisning.
Spørreskjemaet inkluderer et sett med oppgaver som Bjerke har utviklet. Disse oppgavene måler troen på egne evner til å undervise matematikk. I løpet av de to årene har hun også intervjuet ti av studentene flere ganger.
– Ved å kartlegge hvor trygge studentene er til å hjelpe barn med ulike oppgaver, både rene matematikkoppgaver og mer forklaringsoppgaver, bevisstgjøres studentene på dette skillet. Samtidig opplyses lærerutdannerne, og de kan bruke ressursene på det som oppleves vanskelig for studentene.
Bjerke er opptatt av lærerstudentens mestringsfølelse i matematikk. Oppgavesettet hun utviklet kan brukes til å kartlegge denne mestringsfølelsen. Det finnes flere slike verktøy for matematikklærere, men ingen for lærerstudenter.
Settingen er at barn skal løse 20 oppgaver og studentene skal vurdere på en skala fra «ikke trygg i det hele tatt» til «veldig trygg» om de kan hjelpe barnet med disse oppgavene eller ikke. Oppgavene vurderes på fem til ti minutter.
– Utgangspunktet er studentenes syn på egen matematikkunnskap og viser behovet for matematikkunnskap i fremtidig læring, sier Bjerke.
– Jeg måler ikke hva de kan, men hva de synes og hvordan de opplever sin egen matematikkunnskap. De markerer på en skala om de er veldig trygge eller ikke trygge i ulike situasjoner.
Samtaler med studentene underveis og gjentakelse av spørreskjemaet viser at synet på kunnskap endrer seg gjennom studiet.
– Mange sliter i begynnelsen med at teori og praksis oppleves så ulikt. Ofte opplever lærerstudentene at det faglige forsvinner i klasseromsledelse, hvordan snakke med barn og alt annet som skjer i klasserommet, sier Bjerke.
– Vi som utdanner dem, må nok også være tydeligere på hva matematikk er i lærerutdanningen. Det nytter ikke bare å lære seg reglene. Man må vite hvilke regler man skal bruke når, hvorfor og hvordan.
– Mange av studentene synes det er vanskelig å ta inn over seg den nye dimensjonen i matematikkfaget som mange møter for første gang i lærerutdanningen. De må kunne faget godt nok til å kunne forklare ikke bare hvordan det skal gjøres, men hvorfor det det gjøres sånn.
Bjerke har sett at studentene får økt mestringsforventning gjennom studiet. De får etter hvert et mer reflektert syn på hvilken lærer de kan bli. Både matematikkfaget og egen matematikkunnskap er viktig.
– Å ha matematikkunnskaper er avgjørende for mestring, sier Bjerke. – Fagkunnskap i matematikk er et av suksesskriteriene for å mestre matematikkundervisningen.
– Studentene sier de bygges opp av skryt fra praksislærere. Det er viktig med gode mestringsopplevelser tidlig. Men de aller fleste blir fort ferdig med skryt, og vil heller ha konstruktive tilbakemeldinger når noe ikke har gått så bra. De ønsker hjelp til å reflektere over hvorfor dette skjedde.
Blant lærerstudentene er det også noen som gjør motstand mot matematikkfaget slik det er i lærerutdanningen. De kan ha gode karakterer i matematikk fra videregående, men kunnskapen viser seg å være rent regelbundet. Ofte har de en manglende bakenforliggende forståelse av hvorfor regelen skal brukes og hvorfor den virker.
– Noen mister da fotfeste. De vet ikke hvorfor de løser oppgavene slik de gjør, de har bare lært det, sier Bjerke. – Disse studentene er det viktig å identifisere.
Annonse
Bjerke ser verdien av bruken av instrumentet i lærerutdanningene. Da kan matematikklærere i lærerutdanningen raskt kartlegge hva som oppleves vanskelig for studentene.
– Jeg håper arbeidet mitt kan være et bidrag i diskusjonen rundt matematikkfaget i lærerutdanningen og viktigheten av en solid matematikkunnskap, sier Bjerke.
Selv ønsker hun å videreutvikle skjemaet og legge til andre elementer. Samtidig vil hun gjerne følge opp studentene hun intervjuet når de går over i arbeidslivet.
Referanse:
Bjerke, A.H.: The growth of self-efficacy in teaching mathematics in pre-service teachers: developing educational purpose. Doktorgradsarbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus. (2017)
