- Som tidligere lærer i videregående skole har jeg mange ganger hørt fraser som: «Ho mamma var ikke flink i matematikk, så det er ikke rart at jeg heller ikke er det», skriver Stein Arnold Berggren. (Foto: Berit Roald / NTB scanpix)
– Lesing må være en del av matematikkundervisningen
– Læreren må kunne lede elevene gjennom tekstene, slik at de blir i stand til å lære selv, og ikke avhengige av en lærer som hjelper dem når de står fast, mener forsker.
Matematikklærere må se lesing som noe som bidrar til læring i faget, heller enn som ekstra aktiviteter man er nødt til å gjøre fordi læreplanen sier at lesing skal være integrert i alle fag. Det mener Eva Michaelsen. Hun er førstelektor i norsk ved Høgskolen i Oslo og Akershus.
Sammen med stipendiat i norsk Jannike Hegdal Nilssen og førstelektor i matematikk Helga Kufaas Tellefsen har hun undersøkt hvorfor det er krevende å integrere lesing som en naturlig del av matematikkfaget.
Mange elever baserer sine matematikkferdigheter på det læreren forklarer før de går i gang med å løse oppgaver i matematikktimene. De leser sjeldent tekstene i lærebøkene, og mange lærere mener matematikkboka har for mye tekst. Det holder med tall og symboler.
– Dermed lærer ikke elevene å hente kunnskap fra læreboka, sier Michaelsen.
Må huske det læreren sier
– Når elevene ikke lærer å hente kunnskap fra læreboka, fører det til at elevene er henvist til å huske det læreren sier. I timer med oppgaveløsning blir de ofte sittende uvirksomme og vente på hjelp fra læreren som går rundt i klassen.
– Det kan sies å være en kultur i matematikkundervisningen at man ikke leser så mye i matematikkboka, men bare løser oppgaver derfra, sier Tellefsen.
– Grunnen kan være at matematikk har sitt eget språk og mange representasjoner for å beskrive noe, og flere tenker derfor at dette kan gjøre matematiske tekster komplekse.
Må være en del av opplæringen
Forskerne har forsøkt å forklare hvorfor det er så krevende for matematikklærere å integrere lesing som en naturlig del av matematikkfaget.
De har utviklet en modell som belyser hvor grundig integrert forståelse for lesing må være i lærerens fagkunnskap for å kunne undervise i matematikk.
– Vi mener kunnskap om modellen kan bidra til at lærerne forstår hvordan lesing gjennomsyrer faget på fagets premisser, sier Nilssen.
Lærerne må kjenne til hva som gjør tekstene vanskelige å forstå og hvordan man kan legge opp undervisningen slik at elever lærer å takle matematikktekster. Ikke minst må lærerne kunne integrere lesing som en del av matematikkfaget og ikke en enkeltaktivitet.
– For å få en dypere forståelse for matematikken, må lesingen være en integrert del av opplæringen. Det er ikke snakk om å innføre lesing i matematikk som noe ekstra, men som en del av fagets praksis og tenkemåte.
Sammenlikne definisjoner
De tre har besøkt klasser på ungdomstrinnet og har blant annet sett hvordan læreboka brukes. Samtidig har de snakket med lærerne. De har observert og veiledet dem i deres praksis.
– I et tilfelle mente læreren at definisjonen av begrepet potens i læreboka ikke kunne brukes fordi den ikke var god nok, sier Nilssen.
– Elevene jobbet med lærerens definisjon av det matematiske begrepet, og de laget sin egen. Men de kunne også ha sammenliknet disse definisjonene med lærebokas og lært seg å lese læreboka kritisk.
– Å utnytte slike muligheter krever at læreren har en strategi for å se på teksten som en ressurs. Et sånt lite grep som å diskutere hva som gjør teksten vanskelig kan bidra til økt refleksjon samt integrering av lesing i matematikktimene. Små justeringer kan på denne måten bidra til en mer egentlig forståelse av matematikk samtidig som elevene styrker leseferdighetene i faget.
Elevenes forståelse
Forskerne er opptatt av at elevene forstår matematikk og ikke bare gjør oppgavene instrumentelt. Å undervise på en måte som gjør læreboka til en ressurs for elevene, kan bidra til det.
– Dersom teksten i læreboka for eksempel også leses høyt og det pekes på uklarheter, kan denne lesestrategien gjøre at man forstår uklarhetene bedre, sier Tellefsen.
– Da blir det lettere å kombinere tall, symboler, figurer og diagrammer med tekst og bilder. Samtidig vil læreren kunne være et forbilde for elevene som viser at det er nyttig å bruke tid på å forstå teksten i læreboka.
– Det er en verdi i seg selv å kunne lese og tolke tekster, sier Michaelsen.
– Læreren må kunne lede elevene gjennom tekstene, slik at de blir i stand til å lære selv, og ikke avhengige av en lærer som hjelper dem når de står fast. Dette er en kompetanse elevene trenger for fremtiden.
Kombinasjonen av lesing og matematikk er noe som fagfolkene ønsker å ta med seg videre inn i lærerutdanningen. Dette handler om lærernes grunnleggende ferdigheter og hvordan nyutdannede lærere kommer ut i skolen og integrerer den fagspesifikke leseopplæringen i matematikken.
Arbeidet med lesing i matematikk er en del skoleutviklingsprogrammet Ungdomstrinn i utvikling (2013 – 2017).
Referanse:
Jannike Hegdal Nilssen, Eva Michaelsen og Helga Kufaas Tellefsen: Utvikling av relasjonell forståelse gjennom fagspesifikk lesing i matematikk. Kapittel i May Britt Postholm, Thomas Dahl, Erlend Dehlin, Gunnar Engvik, Eirik J. Irgens, Anita Normann og John Alexander Strømme (red): Ungdomstrinn i utvikling: Skoleutvikling, lesing, skriving og regning - Funn og fortellinger. Universitetsforlaget (2017)
