– Matematikk skiller seg fra andre fag, men det betyr ikke at matte er vanskeligere, sier Sujatha Ramdorai. Hun er professor i matematikk både i Mumbai i India og i Britisk Columbia i Canada.

Omtrent det samme sa nylig høgskolelektor Stein Arnold Berggren ved Høgskolen i Østfold i et debattinnlegg her på forskning.no: Matematikk er ikke vanskelig, det krever bare innsats fra elevene.

Ramdorai er i Norge i forbindelse med utdelingen av årets Abelpris, der hun skal introdusere filmen «The Man Who Knew Infinity». Filmen handler om den selvlærte matematikeren Srinivasa Ramanujan (1887–1920).

I 2006 fikk Sujatha Ramdorai Ramanujan-prisen, som er oppkalt etter landsmannen. Da forskning.no møtte Ramdorai i Oslo, sammenlignet hun det å lære matte med det å lære seg språk.

Starter ikke med grammatikken

– Matematikk er også et språk, sier Ramdorai. Men det er et veldig strengt og rigid språk. Og i det første møtet med matematikken oppleves ikke disse reglene særlig betydningsfulle.

Slik er det også med et barn som lærer seg å snakke.

– Hvis du prøver å lære et barn språk ved å forklare grammatikk, så vil det ikke lære språket, sier professoren.

• Les også: Unødig vanskelig matematikk

Barnet begynner å snakke, og du korrigerer ikke de første spede forsøkene. Du venter til riktig tidspunkt.

– Slik burde det også være med matematikken, sier Ramdorai, men understreker at det ikke er noen vei utenom reglene.

– Strengheten er en del av matematikken. I møte med reglene er det ikke sikkert elevene ser poenget med dem. Og det liker de ikke. Derfor må strengheten introduseres på riktig tidspunkt.

Rundt 7–8-årsalderen antyder Ramdorai. – Samtidig er det ikke én løsning som passer for alle.

Minus gange minus blir pluss

For eksempel første gang du blir fortalt at svaret blir et positivt tall når du ganger to negative tall med hverandre.

Hvorfor det er slik kan være vanskelig å forklare, og det er en viss fare for at eleven blir skuffet. Da vil Ramdorai trøste med at «Ja, svaret ditt er riktig, men du må komme litt lenger før du kan forstå hvorfor.»

Når tiden er inne og eleven er klar, kan forklaringen komme.

Teknologi vs. tavle

Ramdorai har stor tro på at ny teknologi, hvis den brukes riktig, er et uvurderlig verktøy i matteundervisningen. Men først slår hun et slag for de gode gamle matteleksene.

– Lekser har blitt umoderne. Man skal liksom ikke belemre barna med dem. Men du blir ikke bedre hvis du ikke øver, sier Ramdorai strengt.

Det er særlig her hun tror teknologien kan være til hjelp.

– Det fine med teknologien er at læreren kan følge med og si at «Nei, du må nok ta 20 addisjonsoppgaver til.»

• Les også: Ser matteangst i hjernen

– Teknologien gjør det også mulig å se hvor elevene feiler, hvor de har svake punkter.

Er det begrepene de har misforstått eller klarer de ikke å anvende begrepene eller formlene? Eller er det i selve utregningen at de svikter?

Her må teknologer og lærere møtes, mener Ramdorai. Teknologer som ikke vet noe om læring er lite verdt. Det samme er lærere som ikke vet noe om teknologi.

– Vi må bringe disse sammen så de kan finne nye løsninger, sier hun til forskning.no.

Matteangst

For mye bruk av teknologi er ikke bare bra. Det kan være med på å skape unødvendig matteangst.

– Når elever er vant til å bruke kalkulator og så plutselig står der uten, da går teppet ned. De har ikke forstått ideen bak, sier Ramdorai.

Så du trenger begge deler. Du må også forstå hva kalkulatoren gjør for deg. Det er derfor hun synes det er viktig å pugge gangetabeller.

• Les også: Fant kur mot barns matteangst

Hvis noen spør hvorfor barna skal lære gangetabellen eller hvorfor skal de lære å plusse når de har verktøy som gjør det for dem, er svaret: For å unngå at teppet går ned, at angsten tar taket i møtet med tall og matematikk.

Kan du gangetabellene utenat, koster det deg ingenting å svare på enkle gangestykker.

Ramdorai fikk dette inn via bestemoren som insisterte på at hun og broren måtte lære gangetabeller.

– Bestemor sa: «Hvis noen vekker deg midt på natten og spør hva heter du og hvor mye er fire ganger åtte, da er du unnskyldt hvis du ikke husker navnet ditt, men det er ingen unnskyldning hvis du ikke husker at fire ganger åtte er 32.»