I en ny studie så forskere at barn som lå godt an i matematiske ferdigheter ikke alltid greide seg like bra to år senere. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Viktig å holde godt øye med de som henger etter
Selv om barnets matteferdigheter ligger godt an, er det ingen garanti for at den postive utviklingen fortsetter, viser ny forskning.
De første årene i et barns liv går utviklingen i et rasende tempo. Språket kommer, sosiale ferdigheter øves, og matematisk og motorisk utvikling går i en fart hos de fleste. Men variasjonen blant barna er stor – for at barn utvikler seg i rykk og napp, vet alle som jobber i barnehage.
Nå belyser to ferske studier hvor viktig det er å følge med på hvordan barn utvikler seg i løpet av barnehageårene, uansett hvordan de synes å ligge an i løpet av den tidlige barndommen.
For barn som synes å ligge godt an, kan allikevel møte på utfordringer underveis – og barn som ikke helt henger med de jevnaldrende på ett tidspunkt, bør man alltid holde ekstra øye med.
Pusle puslespill og bruke saks
Begge studiene er i regi av Stavangerprosjektet, som ser på barnehage- og skolebarns utvikling innen en rekke områder fra de er to og et halvt år, til de går i femte klasse.
Forskerne har i disse to undersøkelsene studert ferdighetene i matematikk og motorikk hos nesten 700 barnehagebarn i Stavanger, på to tidspunkt: Da barna var to år og ni måneder, og da den samme barnegruppen var fire år og ni måneder.
Eksempler på hvordan barn bruker matematikk i barnehagealder, er om de kan pusle puslespill, om de kan dele likt med en venn, lager mønster, kan sortere etter farge, om de kan telleramsen, kan dekke bord til et visst antall personer og om de kan forskjell på stor og liten.
Når det gjelder motoriske ferdigheter, så forskerne på om barnet mestret aktiviteter som å kle på seg, pusle, spise med skje og gaffel, bruke saks, gå rundt i rommet uten å dulte borti ting, bruke lekeplassutstyr og kaste og ta imot en ball.
Forskjellig utvikling
Elin Reikerås er leder for Stavangerprosjektet. (Foto: UiS)
Forskerne har konsentrert seg om de ti prosent svakeste barna i begge aldersgruppene. Og resultatene var mindre åpenbare enn man kanskje skulle tro.
– Både i matematikkstudien og i motorikkstudien så vi at noen av disse barna var svake ved begge tidspunkt. Men andre hadde fått et oppsving i løpet av de to årene, og hadde tatt igjen de jevnaldrende, sier prosjektleder for Stavangerprosjektet, førsteamanuensis Elin Reikerås ved Lesesenteret.
For noen av barna gikk utviklingen imidlertid andre veien.
– Det er interessant at i gruppen med fireåringer som hadde svakest ferdigheter, fant vi flere barn som hadde ligget godt an to år tidligere, sier Reikerås.
Forskerne tar i betraktning at kartleggingsverktøyet som ble brukt for fireåringene, er designet for å identifisere barn med svake ferdigheter, og ikke viser variasjonen blant de barna som har forventede ferdigheter for alderen. Det er derfor ikke mulig å skille mellom de svakeste og de sterkeste ved fire års alder, blant de barna som ikke er i den svakeste gruppen.
Reikerås understreker at personalet i barnehagen derfor må følge med på barn som har vist svake ferdigheter, selv om det ser ut til å «gå seg til».
Annonse
– Tidligere forskning har vist at det å ha svake ferdigheter på et tidspunkt, er et risikomoment i seg selv. Man bør derfor holde ekstra øye med barn som på et tidspunkt er kommet kortere i utviklingen enn det som er forventet for alderen, selv om det ser ut til å normalisere seg etter hvert. Ikke minst bør man heller ikke ta for gitt at barn som synes å ligge godt an på ett tidspunkt, nødvendigvis vil fortsette denne utviklingen, sier hun.
Disse funnene bekrefter at det er viktig å følge nøye med på utviklingen til hvert enkelt barn, gjennom systematisk observasjon, påpeker Reikerås.
– Pedagoger i norske barnehager har god kompetanse i å observere barns utvikling. Det er viktig å gjøre dette på en systematisk måte, og ikke «vente og se an» barna som strever, eller ukritisk forvente at barn som ligger godt an på ett tidspunkt, kommer til å fortsette den gode utviklingen. Begge deler kan føre til at barn som strever, ikke blir fanget opp, og går glipp av viktig hjelp og støtte i utviklingen sin, sier hun.
De nesten 100 barnehagene i forskningsprosjektet har fått opplæring i bruk av kartleggings- og observasjonsverktøy som er designet for akkurat denne aldersgruppen. Etter hvert som personalet blir kjent med observasjonsverktøyene, vet de hva de skal se etter hos hvert enkelt barn. Barnehagene melder tilbake om at dette er en del av kompetansen de har med seg i det daglige arbeidet med barna, sier Reikerås.
– De fleste barn har en flott utvikling i barnehageårene, men vi skylder alle barn å se dem tydelig, for å vite hvordan vi skal støtte dem videre i utviklingen. Det er dette som er formålet med observasjon og kartlegging, understreker hun.
– Noen ganger har barna utfordringer som kanskje ikke er så tydelige på overflaten, og for dem er slik systematisk kartlegging spesielt viktig. Ved å ha et blikk for hvert enkelt barn, kan vi få øye på utfordringer som kanskje ikke er så åpenbare, men som kan utvikle seg til en vanske dersom vi ikke gir hjelp og støtte tidlig.
Både Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) og Stavanger-barnehager bekrefter at barnehagene har utbytte av å bli kjent med gode observasjons- og kartleggingsverktøy. I fjor ble rundt seks prosent av barnehagebarna i Stavanger henvist til PPT. Det er en økning fra to prosent noen år tidligere, ifølge PPT-leder Bjørg Klokk i Stavanger kommune.
– Jeg mener at barnehagene nå er mye flinkere til å se sammenhenger hos barnet. Mer kunnskap gjør også at kvaliteten på henvisningene til PPT er blitt bedre, sier hun.
Både forskning fra Stavangerprosjektet og samtaler med barnehageansatte, forteller at ansatte som får opplæring i systematisk observasjon i barnehagen, blir mer bevisste på barns utvikling, og opplever at de får økt kompetanse.
– Nå hender det at man avslutter den spesialpedagogiske innsatsen hos barna før de begynner på skolen. Det skjedde nesten aldri før. Men det er viktig at barnehagene får nok ressurser, slik at vi kan fortsette å gi barn rett hjelp tidlig, sier spesialpedagog Ann Kristin Jonassen i Vågen barnehage i Stavanger.
Referanser:
Elin Reikerås og Tone Salomonsen: Weak mathematical skills at an early age: persistent or temporary? Children with weak mathematical skills and their development from toddlers to preschoolers. Early Child Development and Care, Juni, 2017. (Sammendrag)
Thomas Moser, Elin Reikerås og Finn Egil Tønnessen: Development of motor-life-skills: variations in children at risk for motor difficulties from the toddler age to preschool age. European Journal of Special Needs Education. Mars, 2017. (Sammendrag)
