Saken er produsert og finansiert av Norges forskningsråd - Les mer
I Norge har det vært mer enn en dobling av barn i aldersgruppen 0-3 år i barnehagene siden år 2000. Samtidig har det skjedd organisatoriske endringer av barnehagene. Dette får selvsagt konsekvenser for barna.

Ikke så god kvalitet i norske barnehager som vi tror

Norske barnehager er dårlige til å pirre barnas nysgjerrighet og utforskertrang. Økt fokus på læring og kutt i estetiske fag er årsaken, mener forskere. 

18.5 2016 04:00

Det forteller Leif Hernes og Ellen Os, som sammen leder prosjektet Blikk for barn ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Prosjektet er ikke ferdig før om et drøyt år, men allerede nå begynner forskerne å se noen klare tendenser.

Mer enn dobling av småbarn i barnehagen

I Norge har det vært mer enn en dobling av barn i aldersgruppen 0-3 år i barnehagene siden år 2000.

Samtidig har det skjedd organisatoriske endringer av barnehagene. De fleste har gått fra å ha små stabile grupper til større og mer fleksible grupper.

Men hva er egentlig en god barnehage for barn under tre år?

Dette er forskernes utgangspunkt for prosjektet – og etter hvert også deres hodepine.

Hva er god kvalitet?

– Kvalitet er et vanskelig begrep fordi det er så sammensatt, mener Hernes. 

Forskerne har i samarbeid med forskningsprosjektet Goban, brukt to ulike kartleggingsverktøy og har studert veldig mange aspekter ved kvalitet.

– Vi kan bare si noe om kvaliteten i norske barnehager med de innfallsvinklene vi har hatt i dette prosjektet, sier Os.

Metoder på tvers

Det er særlig den kvantitative delen av prosjektet som begynner å bli ferdig analysert. Den består av observasjoner gjort med papir og blyant i 206 barnehager. I tillegg har forskerne gjort videovideoobservasjoner av voksne i samspill med barn.

For å finne ut hva som egentlig ligger bak resultatene fra det de har registrert kvantitativt, holder de nå på med noen dypdykk i materialet. Metoden her er observasjoner, intervjuer og fokussamtaler med ansatte og foreldre.

Skårer gjennomsnittlig

For å registrere kvalitet har forskerne tatt i bruk to ulike vurderingsverktøy, ITERS-R og CIP. Det er første gang her i Norden at slike verktøy er brukt for å studere kvalitet i barnehagen.

Det første verktøyet brukes til å undersøke kvalitet generelt. Det legger særlig vekt på at barn skal ha mulighet til mange varierte aktiviteter i et trygt, helsefremmende og støttende miljø.

Her får norske barnehager en gjennomsnittlig skår på 3,9 på en skala fra 0 til 7.

Samspillet mellom voksne og barn

Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å lage en god standard for hva som er god kvalitet i en barnehage, mener forskerne. Men det er det likevel noe som er viktigere enn andre ting for god kvalitet.

– Samspillet mellom voksne og barn er det viktigste. Dette er selve kjernen i god kvalitet i barnehagen.

Det er nettopp dette CIP-verktøyet ser spesielt på.

Når forskerne analyserer videoobservasjonene, viser det seg at det slett ikke står så veldig bra til på dette området.

Forskerne synes det er interessant at det er liten forskjell mellom førskolelærere og assistenter når det gjelder kvaliteten i samspillet mellom voksne og barn.

– Generelt skårer barnehagene høyt på den grunnleggende omsorgen og barns medvirkning, men lavere på det som bidrar til å stimulere barns utvikling, forteller de.

Læring er ikke bare skole

Hernes og Os mener at det er viktig å skille mellom formell læring og læring som pirrer barns nysgjerrighet og utforsking gjennom den frie leken.

Studien viser at det er særlig det siste norske barnehager ikke er spesielt gode på.

De ligger også svært lavt når forskerne ser på hvor mye de ansatte støtter opp under å skape relasjoner mellom barna.

Leif Hernes mener at dette kan ha sammenheng med at det blir brukt stadig mindre tid på de estetiske fagene i norske barnehager. Dette kommer fram i rapporten Alle teller mer fra Utdanningsdirektoratet som oppsummerte hvordan rammeplanen blir tatt i bruk i barnehagene.

Kravene om mer språklige aktiviteter kom inn i forrige rammeplan og kan ha skjøvet ut mange av de tradisjonelle aktiviteten som barnehagene har brukt mye tid på, tror han.

For eksempel viser det seg av forskernes observasjoner at rim og regler, som har vært helt selvfølgelig å bruke i barnehagene, nesten ikke blir brukt lenger.

– Skal du som ansatt i barnehagen klare å støtte opp under relasjoner mellom jevnaldrende, må barna ha noe å være sammen om. Innholdet i denne relasjonen står de estetiske fagene for. De skaper felles opplevelser og handlinger gjennom musikk, dansk, forming, drama, sangleker, musikalske aktiviteter og andre uformelle aktiviteter, sier Hernes.

Mer læringstrykk også for de små

Forskerne tror at hovedårsaken til at de estetiske fagene blir mindre viktige i barnehagen har sammenheng med et større trykk på læring. Også for barna under tre år.

– Når jeg leser den nye stortingsmeldingen Tid for lek og læring er det også tydelig at det er det siste vi skal ha mer av i barnehagene. Språk og matematikk blir ofte nevnt i meldingen. Estetiske fag blir sjelden nevnt, sier Os.

Det kan være slike føringer som gjør at de ansatte i barnehagene ikke tar ut det potensialet som fins i læringen gjennom den frie leken, mener de to forskerne.

Dårlig hygiene og sikkerhet

Et annet viktig funn fra undersøkelsen er at barnehagene har store utfordringer med både hygiene og sikkerhet. 

Det skorter på hygiene både etter dobesøk, måltider og utelek.

– Vi har en utfordring med mye sykdom i barnehagene. Særlig det første året forteller foreldrene at ungene deres er mye syke. Nå har vi observert at det kan handle om manglende rutiner i forhold til håndvask, forteller Os.

Hun mener det er et paradoks at det aldri har vært så lite sykdom i barnehagene som det var under svineinfluensaen, da oppmerksomheten om håndvask var stor.

Tilsynet kunne vært bedre

Også sikkerheten kunne vært bedre i norske barnehager, mener forskerne. Det handler først og fremst om tilsyn av barna.

Verktøyet de bruker til å kartlegge sikkerhet er utviklet i USA og stiller veldig strenge krav til tilsyn.

– Vi kan jo stille spørsmål om vi er enige i disse kravene. Men jeg mener det er viktig å ta diskusjonen. Små barn bør ikke være lenge alene, mener Os.

Lite tilgjengelig leketøy

Forskerne er også overrasket over hvor lite leker som er tilgjengelig for de små barna i barnehagene.

Dette er overraskende med tanke på hvor sterk tradisjonen har vært for å ha et rikt utvalg av leker i barnehagen, ifølge Os.

– Barnehagene har kanskje dette materiellet, men det er ikke tilgjengelig for barna. De ligger oppe i et høyt skap eller er plassert i spesialrom.

Dette tror hun kan ha noe med den nye strukturen å gjøre, hvor barnehagene har gått fra små stabile grupper til større og mer fleksible grupper.

– Før var alt på rommene barna oppholdt seg i. Nå er leketøyet ofte fordelt på spesialrom i barnehagene.

Tradisjonelle grupper skårer best

Generelt skårer de tradisjonelle barnehagene, de som fortsatt er organisert i stabile grupper, bedre enn de som er mer fleksible på kvalitet.

Dette funnet støttes også opp av de pågående kvalitative undersøkelsene.

– Det kan henge sammen med at det går mye tid med til logistikk i de moderne barnehagene, mener Hernes.

De spør seg om hvor fleksible de moderne barnehagene egentlig er for barns lek.

Praktikeren kjenner seg igjen

De tolv forskerne i prosjektet har vært opptatt av hele tiden å reflektere over det de har funnet sammen med de som jobber i barnehagene. De har derfor arrangert fire store konferanser rundt omkring i landet der de har formidlet de foreløpige funnene sine til ansatte i barnehagen.

De får tilbakemeldinger fra de ansatte på at de kjenner seg igjen i flere av funnene. Det gjelder på de fleste områder bortsett fra det som handler om mangel på leketøy. Der kjenner de seg ikke igjen.

Generelt mener forskerne at de som jobber ute i barnehagene, er veldig villige til å tenke gjennom sin egen praksis. Men det er nok ikke bare de som må gjøre det, mener Hernes og Os.

– Våre resultater vil nok også vise at det er mange ting både vi som utdanner barnehagelærere og politikerne som legger rammene for barnehagene, kan gjøre for å få til bedre kvalitet i barnehagene våre.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Om prosjektet

Finansiert av FINNUT-programmet i Forskningsrådet i perioden 2012–2017

Prosjektet er et samarbeid mellom Høgskolen i Oslo og Akershus, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Tromsø, Norges Arktiske Universitet og NTNU

Prosjektet samarbeider med prosjektet Gode barnehager for barn i Norge om å undersøke kvaliteten i norske barnehager. De samarbeider også om deler av datainnsamlingen.

I tillegg til de kvantitative tilnærminger ved hjelp av kartleggingsverktøy gjør forskerne fem kvalitative dypdykk inn i delprosjekter som skal gi et mer utfyllende bilde av resultatene fra det kvantitative prosjektet.