De som tok livet sitt frem til 2013 fikk nedsatt score på sin psykiske helse da de var på sesjon. Over 550 000 menn var med i undersøkelsen hennes, og totalt ble det registrert 3291 selvmord. (Foto: Torstein Bøe / NTB scanpix)
Kan forutse selvmordsfare på sesjon
550 nordmenn tar livet sitt hvert år, og 75 prosent av dem er menn. Nå viser det seg at helseundersøkelsen ved sesjonen kan gi en pekepinn på hvem som er i faresonen.
UiT samarbeider med Forsvarets helseregister
I januar 2017 startet samarbeidet mellom UiT og Forsvarets helseregister. Det vil si at studenter fra UiT får tilgang til data fra helseregisteret til Forsvaret.
– Vi tar imot UiT-studenter på 2.- og 5.året slik at de kan skrive oppgaver, og vi synes at det er flott av vårt helseregister kan brukes til studentoppgaver. Registeret vårt har masse data som kan brukes til slikt, sier Forsvaret helseregister, Einar Kristian Borud.
Det er i dag kun UiT som har et samarbeid med Forsvarets helseregister.
– Sesjonslegene vurderer ikke bare den fysiske helsen til alle rekrutter, men også den psykiske, sier medisinstudent Jannicke Langseth ved UiT – Norges arktiske universitet.
Hun har nettopp skrevet en studentoppgave som blant annet sammenligner rekruttenes psykiske helse ved sesjon og deres selvmordsforekomst i etterkant.
Dataene fikk hun fra Forsvarets helseregister og , som er en del av Institutt for militærmedisin og epidemiologi ved Forsvaret sanitet på Sessvollmoen. I tillegg brukte hun Dødsårsaksregisteret til Folkehelseinstituttet.
Oppgaven er en fordypningsoppgave som studentene skriver i løpet av det andre året sitt på medisinstudiet.
Fulgte rekruttene i 30 år
Ifølge Langseth gir sesjonslegene alle rekrutter en score på deres psykisk helse. Den går fra en til ni, der ni er frisk, og én er svært syk, som psykose, schizofreni og så videre.
– Jeg så på scoren rekruttene fikk i perioden 1980 – 1999, og data om dødsårsak frem til 2013, forteller medisinstudenten, som fikk utmerkelse fra universitetet for sin studie.
Det hun fant, var at de som hadde tatt livet sitt frem til 2013, i stor grad fikk nedsatt score på sin psykiske helse da de var på sesjon. Over 550 000 menn var med i undersøkelsen hennes og totalt ble det registrert 3291 selvmord.
– Jo lavere score rekruttene hadde på sesjonen, jo høyere var risikoen for selvmord, forteller Langseth, som mener dette er viktige funn med tanke på forebygging.
Både syke og friske bruker skytevåpen
Langseth sammenlignet også rekruttenes psykiske score med hvilken metode de tok livet sitt i etterkant. For menn er hengning den vanligste selvmordsmetoden, etterfulgt av skytevåpen og bruk av gift, hovedsakelig legemidler.
Langseths resultater viser at de som fikk så lav score på sesjonen at de ikke var egnet til tjeneste, oftest tok livet sitt ved henging.
Når det gjaldt bruk av skytevåpen, var det ingen forskjell mellom de som var psykisk syke og psykisk friske ved sesjonen.
– Andelen som begår selvmord med skytevåpen, var like høy blant de som fikk lav score, og de som fikk høy score, sier Langseth, som mener dette er et interessant funn.
– Hvis vi sammenligner med damer, så benytter de seg i svært liten grad av våpen når de vil ta livet sitt, sier hun og setter spørsmålstegn på hvorfor det er sånn.
– Vi vet jo at det er flest menn i militæret, så kan det være en sammenheng her? De har jo fått opplæring i våpenbruk, sier Langseth.
En annen teori kan være at menn og kvinner er biologisk ulike, og at menn kan være mer voldsomme i måten å håndtere vanskelige følelser på.
– Men det er viktig å legge til at Forsvaret er veldig flinke til å jobbe med selvmordsforebygging, sier Langseth.
Professor Finn Egil Skjeldestad leder programmet for oppgaveskriving, og han mener funnene til Langseth er svært interessante, og det er også grunnen til at hennes oppgave fikk pris.
– Det Langseth har funnet er av allmenn samfunnsmessig interesse. Det er viktig å fokusere på hvordan selvmord kan forebygges, uttaler han og mener funnene er interessante for helsetjenesten spesielt.
Selvmord tar flest unge liv i Norden
I Norge tar cirka 550 personer livet av seg hvert år. Verken trafikkulykker, overdoser eller kreft tar like mange liv som selvmord blant unge voksne i Norden, rapporterer Folkehelseinstituttet.
I dag har Norge, Sverige og Danmark helt like selvmordsrater (rundt 11 per 100 000), mens Finland har fremdeles vesentlig høyere forekomst av selvmord enn de andre nordiske landene, nesten 20 per 100 000.
Selvmordsraten i Norge ligger omtrent likt med resten av Europa, Nord-Amerika og Australia.
Folkehelseinstituttet informerer om at de som er i risikosonen, er personer med:
- Psykiske lidelser som alvorlig depresjon, schizofreni, borderlinetilstander og alvorlige personlighetsforstyrrelser og sterk angst
- Alkohol/rusmiddelmisbruk
- Tidligere selvmordsforsøk
- Impulsivitet
- Selvmord i nær familie
- Alvorlig somatisk sykdom (spesielt med sterke smerter)
Referanse:
Langseths oppgave er basert på funn fra Elin Anita Fadums doktorgradsavhandling fra 2017. Fadums vitenskapelige studie er publisert i Journal of Epidemiology and Community Health.
–––––––––––––––-
Saken er oppdatert 18. august 2017 klokken 15:26.
