De 30 prosentene som sluttet med medisiner, har antagelig gjort det av eget ønske. Det er ikke noe i systemet som sier at man skal forsøke på det når man er symptomfri. (Foto: Bildagentur Zoonar GmbH / Shutterstock / NTB scanpix)
Mange med schizofreni klarer seg uten medisiner
Resultatet utfordrer forestillingen om at schizofreni er en kronisk sykdom som krever medisiner resten av livet.
Historien kort
Danske forskere har fulgt en gruppe pasienter siden de fikk diagnosen schizofreni med psykoser.
10 år etter klarer 30 prosent seg uten å ta medisiner og uten å ha psykoser.
Det gjør opp med hele forestilling om at schizofreni er en kronisk sykdom.
Schizofreni og psykoser
Schizofreni er en alvorlig psykisk sykdom. Mange har perioder med psykoser der grensen mellom fantasi og virkelighet forsvinner.
Det kan for eksempel være:
- At man plutselig tror det er sortkledde menn som følger etter en overalt.
- Man hører stemmer som forteller en at man er dum, stygg og ond, eller at man skal skade seg selv.
- Man føler seg overbevist om at det er overvåkningsutstyr og avlyttingsutstyr i leiligheten.
- Eller man tror kelneren og kokken forsøker å putte gift i maten.
- Man kan også føle at grensen mellom en selv og resten av verden forsvinner. Man smelter sammen med omgivelsene.
I virkeligheten er alt som det hele tiden har vært.
Om studien
Den nye studien er del av forskningsprosjektet OPUS, som startet helt tilbake i 1998.
Forskere fra Københavns Universitet og Region Hovedstadens Psykiatri ville med Merete Nordentoft i spissen teste en spesiell innsats for unge, som fikk diagnosen schizofreni. En innsats som skulle ta hånd om hele den ungens liv og problemene: sykdom, medisinering, sosialt liv, utdannelse, arbeid, misbruk og så videre.
Man fulgte den gang 496 unge mennesker som deltok i OPUS-forløpet og sammenlignet med dem som fikk det vanlige tilbudet om behandling i voksenpsykiatrien.
Siden har OPUS vist seg å ha så god effekt at det nå er standardtilbudet til alle unge i Danmark som får schizofreni.
Forskerne har fortsatt to å følge de unge som startet i OPUS den gang for å få et innblikk i hvordan de klarer seg. Hvem klarer seg godt, hvem klarer seg dårlig, og hvem kan eventuelt klare seg uten medisiner.
De foreløpige resultatene, som altså viser at noen kan klare seg uten medisiner, har innebåret at forskerne har fått penger til et nytt forskningsprosjekt, hvor de skal undersøke om det er mulig å trappe ned på medisiner allerede etter tre måneder uten psykose.
– Dette er veldig interessant. Det tar et oppgjør med hele ideen om at schizofreni alltid er en sykdom som man må leve med resten av livet. Hvis det var riktig, så hadde vi ikke kunnet observere dette.
Det sier seniorforsker og overlege ved Center for Neuropsykiatrisk Skizofreniforskning, Københavns Universitetshospital, Bjørn H. Ebdrup, om resultatene i en ny dansk studie. Han er ikke involvert i studien selv.
Studien, som er publisert i Schizophrenia Research, viser at 30 prosent av pasientene med schizofreni klarer seg uten antipsykotiske medisiner etter ti år. Og de er ikke plaget av psykose (se boks om schizofreni).
I psykiatrien behandles psykoser og schizofreni med antipsykotiske medisiner. Men de som har disse lidelsene, trenger ikke nødvendigvis bruke dem på ubestemt tid, ifølge den nye studien.
– Det viser seg at det faktisk er en ganske stor gruppe som kan fungere uten medisiner. Vi kan ikke utelukke at pasientene kan slutte å ta medisiner, sier professor i psykiatri ved Københavns Universitet og psykiater i Region Hovedstadens Psykiatri, Merete Nordentoft, som har vært med på å gjennomføre den nye studien.
Kvinner uten misbruk
Forskerne samlet inn opplysninger om 496 pasienter som fikk diagnosen schizofreni, hadde psykoser og startet på antipsykotiske medisiner.
Det er nå ti år siden, og forskerne har derfor kalt inn alle til oppfølgingsintervjuer for å finne ut hvordan det har gått. Det samme gjorde de for fem, åtte og ni år siden.
303 av pasientene dukket opp til oppfølging, og 30 prosent av dem er stort sett friske uten å ta antipsykotisk medisiner.
Forskerne sier at de er i remisjon. Det betyr ifølge Merete Nordentoft at de ikke lenger har så mange symptomer på schizofreni. Noen er helt friske og merker ingenting, mens andre kan kanskje ha angst eller ha svake psykotiske symptomer.
Særlig én gruppe ser ut til å ha spesielt stor sjanse for å kunne klare seg godt uten medisiner. Nemlig kvinner uten misbruk, med et høyt funksjonsnivå og tilknytning til arbeidslivet.
– Vi kan se at de som har et høyt funksjonsnivå til å begynne med – de som klarte seg godt og hadde et velfungerende sosialt liv – det er også dem som klarer seg uten medisiner etter de ti år, sier Nordentoft.
Men: De dårligste av de 496 opprinnelige pasientene dukket ikke opp til oppfølgingsintervjuet.
Studien er altså sannsynligvis ikke representativ for alle med schizofreni.
Medisiner har alvorlige bivirkninger
Det er viktig å finne ut om folk kan klare seg uten antipsykotisk medisiner fordi disse medikamentene ofte har alvorlige bivirkninger: Brukere kan få for mye spytt, stive muskler og skjelvinger, melk i brystene (også hos menn) og rask vektøkning. Det øker blant annet risikoen for diabetes.
En nederlandsk studie publisert i JAMA i 2013 viste dessuten at en gruppe pasienter som fikk mindre medisiner eller sluttet helt med medisiner, klarte seg bedre syv år senere.
– Er det mulig å unngå medisiner, er det virkelig positivt for folk, sier Merete Nordentoft.
Hun understreker at de som sluttet med medisiner i studien hennes, har valgt det selv.
Hvorfor ikke trappe ned?
Et naturlig spørsmål er nå: Hvorfor ikke bare la alle trappe ned på medisinene når psykosen har forsvunnet?
Vi har spurt Bjørn H. Ebdrup.
– Det kunne vi, men det er en viss risiko for tilbakefall. Hvis man får en ny psykose, kan det resultere i nye innleggelser og nye runder med medisiner. Enden på visa kan bli enda mer medisiner, sier han.
Dessuten minner han om at to tredjedeler av pasientene i studien faktisk hadde fortsatt med behandling. Så selv om schizofreni ikke alltid er kronisk, er det fortsatt en alvorlig sykdom.
Ebdrup understreker at det kan ta lang tid å finne den rette typen og dosen av medisiner.
– Hvis en pasient har en historie med gjentatte tilbakefall, vil vi ikke vurdere nedtrapping, utdyper Merete Nordentoft.
Finn dem som kan trappe ned
Ifølge både Ebdrup og Nordentoft er neste naturlige skritt å gjennomføre en kontrollert studie med nedtrapping.
Det er de to forskerne faktisk i gang med. Merete Nordentoft står nemlig i spissen for en stor studie der 250 unge mennesker med schizofreni blir fordelt i to grupper:
Den ene trapper ned på medisinbruken etter tre måneder uten psykose.
De andre fortsetter med medisiner som vanlig.
Håpet er at forskerne kan få en bedre anelse om hvem som kan slutte med medisiner uten å få tilbakefall.
– Vi må være veldig forsiktige. Derfor vil vi gjerne drive med denne forskningen. Vi trenger et solid fundament for å snakke med pasientene og kunne si – «Du har sjanse for å slippe medisiner.» Eller: «Du må nok regne med å ta den i mange år», sier Bjørn H. Ebdrup.
Referanse:
Regitze Sølling Wils m.fl: «Antipsychotic medication and remission of psychotic symptoms 10 after a first-episode psychosis», Skizophrenia Research 2017, doi: http://dx.doi.org/10.1016/j.schres. 2016.10.030
© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.
