Saken er produsert og finansiert av NTNU - Les mer
De fleste tror at når de tenker en tanke, så er denne tanken sann. For eksempel hvis du tenker at du er dum, så betyr dette at du må være dum. Folk har en sterk oppfatning om at tanker gjenspeiler virkeligheten, ifølge forsker.

Kvitter seg med depresjon ved å gi blaffen

En tanke er en tanke. Den gjenspeiler ikke virkeligheten. Å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer, viser ny forskning

23.2 2017 04:00

– Man trenger ikke å bekymre seg og gruble. Å innse dette, oppleves som en befrielse for mange, forteller førsteamanuensis Roger Hagen ved Institutt for psykologi, NTNU.

Han har nylig publisert en fagartikkel om behandlingen av depresjon ved hjelp av metakognitiv terapi (MCT). Eller på godt norsk: gi blaffen-terapi.

Studien viser at det å lære seg å gruble mindre, har stor effekt for pasienter med depressive symptomer.

– Noen opplever grublingen som helt ukontrollerbar, men grubling kan de få kontroll over, forklarer Hagen.

Pasientene som deltok i studien ble behandlet over ti uker. Etter seks måneder hadde 80 prosent av dem blitt helt friske fra sin depresjonsdiagnose.

– Oppfølgingen etter ett år viste den samme tendensen, forklarer Hagen.

Han gjennomførte studien sammen med kollegaene Odin Hjemdal, Stian Solem, Leif Edward Ottesen Kennair og Hans M Nordahl.

Skille tanker og virkelighet

I dag behandles depresjon og angst med medisiner eller såkalt kognitiv atferdsterapi. Det sistnevnte innebærer at pasienten skal gå inn tankene sine og analysere dem. Da skal de kunne motbevise at tankene ikke er sanne. 

Metakognitiv terapi handler derimot om å minske selve grubleprosessen.

– Angst og depresjon innebærer at man har negative tanker, som er vanskelige og smertefulle å ha. Mange har tanker om å mislykkes eller andre negative tanker. I metakognitiv terapi er vi opptatte av tankeprosessene. Pasientene tenker for mye, noe som vi i MCT kaller depressiv grubling, sier Hagen.  

– I stedet for å gruble så mye, kan man redusere de negative tankeprosessene og få dem under kontroll.

Så ved å bli bevisst hva som skjer når man begynner å gruble, lærer pasientene å ta kontroll over egne tanker.

– Istedenfor å reagere med å gruble videre og tenke «hvordan føler jeg meg nå?», kan man prøve å møte tankene med det vi kaller frakoblet oppmerksomhet. Man kan se tankene som nettopp tanker, og ikke som en gjenspeiling av virkeligheten, forklarer Hagen.

– De fleste tror at når de tenker en tanke, så er denne tanken sann. For eksempel hvis jeg tenker at jeg er dum, så betyr dette at jeg må være dum. Folk har en sterk oppfatning om at tanker gjenspeiler virkeligheten, sier forskeren.

Færre tilbakefall

Pasientene som har deltatt i studien har blitt positivt overrasket over behandlingsformen.

– De tror de skal snakke om alle de problemer de har og gå til bunns i dette, men vi prøver heller å finne ut hvordan hjernen og tankeprosessene fungerer. Du kan ikke kontrollere hva du tenker på, men du kan kontrollere hvordan du reagerer på det, forklarer han.

Problemet med flere tidligere depresjonsstudier er at mange av dem ikke har blitt gjort med kontrollgrupper; depresjon går ifølge Hagen ofte over av seg selv over tid. Derfor er det vanskelig å vite om en behandling er vellykket, eller om depresjonen bare naturlig har gått over av seg selv.

I studien ved NTNU er effekten sammenlignet opp imot en gruppe som ikke mottok behandling, noe som styrker resultatene i studien.   

– Det er også slik at mye av den ordinære depresjonsbehandlingen viser store tilbakefall: Av 100 pasienter, vil halvparten få tilbakefall etter et år, og etter to år vil 75 av de 100 ha fått tilbakefall.

­– Tilbakefallsrenten i vår studie er mye lavere. Kun få prosent har opplevd et depressivt tilbakefall.

Kan bli vanlig behandling

Terapiformen er utviklet ved Universitetet i Manchester i løpet av de siste 20 årene, som en form av kognitiv terapi. Mindre studier ved dette universitetet, viser at MCT-behandling har stor effekt på behandling av depresjon. En lignende studie i Danmark som er under publikasjon, har gitt samme positive resultater.

Nå håper Hagen metakognitiv terapi kan bli den vanligste behandlingen av depresjon i Norge.

­– Da de nasjonale retningslinjene for behandling av depresjon ble endret for fem-seks år siden, var ikke MCT testet empirisk. Etter studien vår og den i Danmark bør man vurdere om denne terapiformen bør bli et førstevalg for behandling av depresjon hos mennesker som lider av denne psykiske lidelsen, sier Hagen.

– Det er mange i Norge som har kompetanse på metakognitiv terapi.

Referanse: 

Roger Hagen m.fl: Metacognitive Therapy for Depression in Adults: A Waiting List Randomized Controlled Trial with Six Months Follow-Up. Frontiers in Psychology. 2017. DOI: https://doi.org/10.3389/fpsyg.2017.00031. Sammendrag

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Mange sier «du» når de egentlig snakker om seg selv. Det kan hjelpe oss med å bearbeide vanskelige opplevelser. Men det egner seg ikke i terapirommet.

De regionale helseforetakene skal studere effekten av stamcellebehandling ved multippel sklerose. Forskningen inngår i regjeringens nye hjernehelsestrategi.