Artikkelen er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer
Fact: Click to add text
Ei slåttemark er en eng der bønder i gamle dager slo graset som de brukte som fôr til husdyrene om vinteren.
Disse engene er nå vår kulturhistoriske arv og har stor betydning for det biologiske mangfoldet. Her finner vi et bredt spekter av planter, insekter, fugler og dyr som snart ikke har andre naturlige leveområder.
Avvikling og effektivisering av landbruket har på hvert sitt vis ført til at de gamle slåttemarkene ikke lenger blir tatt vare på. Det betyr at det blir færre områder med slike enger. Antallet enger minker og de som er igjen blir mer isolerte.
Derfor spør forskere ved NIBIO om hvordan vi best kan ta vare på de små flekkene vi har igjen.
Svaret deres er enkelt: Skal vi ta vare på de gamle slåttemarkene, må vi bruke de tradisjonelle metodene.
Før i tiden hengte bøndene graset opp til tørk på hesjer, som er lange gjerder de satte opp i slåtten. (Foto: Bolette Bele)
Den lange slåtten
Slåttemarkene ble formet av at bøndene måtte utnytte alle tilgjengelige beite- og slåttearealer - både de i nærheten av gården og de som lå langt inne på fjellet. Siden vinterfôret var viktig for hvor mange husdyr en bonde kunne ha, ble fôret høstet fra fjern og nær. De samme engene ble vanligvis også beitet både vår og høst.
Slåttonna var svært arbeidskrevende, og varte gjerne fire til seks uker på områdene nær gården. Utmarksslåtten kunne vare helt til frosten kom, gjerne enda lenger. Tidspunktene for slåtten varierte fra kyst til innland, og fra lavland til fjellet.
– Kunnskapen om plantenes utvikling, når de blomstret og satte frø, var basert på lang tids erfaring som fastslo riktig tidspunkt for å slå enga. I dag kaller vi slike tradisjoner gjerne for biologisk kulturarv eller tradisjonell økologisk kunnskap, forteller Bolette Bele som er kulturlandskapsforsker i NIBIO.
– Med store, sammenhengende enger kunne det være stor variasjon i slåttetidspunktet på en og samme gård. Slik kunne frø fra engene som ble slått sent, spre seg naturlig inn i de som ble slått tidlig.
Og slik oppnådde bøndene en naturlig frøspredning som bidro til det mangfoldet vi har i slåtteengene.
Slåttemarkene betyr mye for planter, insekter og fugler. (Foto: Bolette Bele)
Plantene spirer der husdyrene tråkker
Kombinasjonen av beite og slått er generelt positivt for slåttemarka. Effekten av dyretråkk, naturlig gjødsling og beiting kan være viktig for mangfoldet.
– For ett- og toårige arter som øyentrøst, engkall og søte, samt stemorsblomster og den spinkle planten vill-lin, er beite særlig viktig. Disse plantene er avhengige av å sette frø årlig, eller i hvert fall jevnlig, forteller Bele.
Tråkket fra dyra gir små flekker av bar jord som plantene kan spire i.
Siden kunstgjødsel ikke er anbefalt i slåttemark, undersøker forskerne i NIBIO effekten av naturlig gjødsling fra beitende dyr. De første resultatene vil komme etter feltsesongen i 2018.
– Beiting utover høsten er også viktig for å hindre at det hoper seg opp med daugras. Et tykt lag av daugras vil hindre at frøplanter får etablert seg, og dermed begrenses artsmangfoldet over tid, sier Bele.
Husdyr på beite begrenser gjengroing og hindrer at det samler seg daugras som gjør det vanskelig for frøplanter å etablere seg. – Bruk samme type husdyr og samme beitemønster som tidligere hvis det er mulig, anbefaler Bolette Bele. Det er som regel positivt at ulike dyreslag beiter på ett og samme areal. Men tunge storferaser kan etterlate seg store tråkkskader i slåttemarkene. (Foto: Geir Harald Strand)
Vil snu trenden
Annonse
I dag blir slåttemarkene skjøttet på en forenklet måte – i den grad de blir ivaretatt i det hele tatt.
De gjenværende slåttemarkene er ofte små og isolerte enger. De er gjerne omringet av skog eller dyrka mark, med små muligheter for at frø slipper til utenfra.
Derfor jobber forskerne med å finne fram til måter å drive engene på, som kan bøte noe på situasjonen.
– Mange slåttemarker skjøttes i dag kun ved en årlig slått på sensommeren. På sikt kan denne ensretta skjøtselen få negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet, sier Bele, som er prosjektleder for NIBIO-prosjektet.
På slutten av 1800-tallet startet bøndene med kunstgjødsel og dyrking av enger med færre planter, som ga mye fôr - såkalte kunstenger.
– Dermed ble den tradisjonelle slåtten av blomsterengene nær gården, på setra og i utmarka etter hvert overflødig, sier Bele.
Mye av den tradisjonelle kunnskapen om hvordan man tar vare på mangfoldet har gått tapt. Nå har forskerne kommet med noen råd om hvordan man kan skjøtte de gjenværende engene.
Slik lager du en eng
Bele anbefaler at du bruker høy fra en eng i nærheten med mange arter om du vil etablere en blomstereng. Det er en god kilde til frø. Du kan også bruke oppsop fra en låve.
– Men det er viktig å være sikker på at det ikke er innblanda frø fra kunsteng, påpeker Bele.
Så bør du slå enga på samme tid som de gjorde før i tiden.
– Om det ikke er kjent, bør du vente med slåtten til de fleste plantene har blomstret av og satt frø. Dette vil variere noe fra år til år, avhengig av blant annet værforholdene. Du kan gjerne la det stå igjen et parti med mange arter som du slår senere enn resten av enga.
Annonse
For å oppnå naturlig frøspredning, er det viktig at det er en forbindelse mellom slåttemarkene.
– Artene i enga har behov for kontakt med nærliggende enger for å sikre utveksling av gener. Det er derfor bra om det finnes naturbeiter, hagemarker eller veikanter med mange arter i nærheten.
Du bør unngå at det gror over av busker og trær rundt enga, men noe kan likevel bidra til et rikere dyreliv.
– Kanter langs enga bør holdes åpne slik at de ikke gror fullstendig igjen med busker og trær som gir lange skygger inn i enga. Men selje, rogn og andre trær som setter frukt og bær kan være viktige for insektene og fuglene rundt slåttemarka, sier Bele.
Gamle kulturminner er viktige leveområder for insekter, fugler og andre arter. Det er derfor viktig at de ikke gror igjen. (Foto: Kari Stensgaard)
Litt beiting er bedre enn ingen
Hvis du vil ha den ideelle skjøtselen av slåttemarka anbefales både slått og beite. Og det er bedre at dyr beiter kun i enkelte år enn at det aldri blir beita. Men ulike beitedyr har ulik påvirkning. Du bør derfor sette seg litt inn i de gamle beitetradisjonene før du slipper til dyra.
Beiting både vår og høst er bra, og gjerne så lenge som mulig utover høsten.
Til sist oppfordrer forskerne til alltid å ta hensyn til kulturminner, i og rundt slåttemarka.
– Det kan være rydningsrøyser, støttemurer og steingjerder. Disse er viktige leveområder for insekter og andre arter, og det er viktig at de ikke gror igjen. Det er positivt med beiting inntil disse kulturminnene, men store og tunge beitedyr kan bidra til skader, sier Bele.
