Doktorgradsstudentene ble i studien spurt om å vurdere de viktigste dimensjonene de ønsket at deres veiledere skulle vektlegge i deres doktorgradsarbeid.

I studien kom det frem at alle studentene prioriterte kritisk tenkning fremfor alle andre dimensjoner, og at de har behov til å bli utfordret og oppmuntret til å tenke kritisk om sitt eget arbeid. 

Opptatt av kritisk tenkning

Studien ble presentert til deltakere fra forskjellige universiteter. Studien er ennå ikke publisert, men de foreløpige resultatene viser at studentene, uavhengig av kjønn, alder og studieår, alle følte at de hadde mer behov fra veilederne sine til å bli oppmuntret til å stille spørsmål ved eget arbeid. Noe som gjør dem i stand til å analysere det.

De andre dimensjonene de ble bedt om å vurdere, gikk blant annet på funksjonalitet. Det vil si at studenten er opptatt av å styre prosjektet og å ha en veileder som følger opp timeplaner og lignende.

Doktorgradsstudentene vurderte også i hvor stor grad de ble motivert av at de kunne bli en del av fagmiljøet etter de hadde oppnådd en doktorgrad.

I tillegg undersøkte forskerne om doktorgradsstudentene var opptatt av pedagogiske oppgaver og aktiviteter som kunne oppmuntre dem til å utvikle arbeidet og som kunne gi veilederen mer innsyn i deres arbeid.

Det siste området de ble bedt om å vurdere, gikk ut på emosjonell intelligens og fleksibilitet, og om studentene ble oppmuntret av sin veileder til å tenke nytt og utenfor boksen. 

• Les også: Flere doktorgrader stoppet ved UiO

– Doktorgradsstudentene bør bli hørt

Det er førsteamanuensis Shaher A. I. Shalfawi ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger som har gjennomført studien. Han forteller at han ville undersøke hvordan de ulike Ph.d.-studiene ved eget universitet ble opplevd av studentene selv når det kommer til behov for veiledning. 

– Bakgrunnen for studien var å belyse betydningen av ulike veiledningsdimensjoner ved tilsyn av doktorgradsstudenter, forklarer førsteamanuensis Shalfawi.

Han håper at denne studien kan være med å belyse tilsynsprosessen av doktorgradsstudentene i Norge og at det kan føre til at doktorgradsstudentens behov i større grad blir hørt og møtt. 

• Les også: Mange arbeidsgivere mener doktorgrad er for mye utdanning

– Ble overrasket

Shalfawi forteller at han ble overrasket over hvor entydige resultatene var. Han mener funnene er viktig i den forstand at de kan gi et klarere bilde over hva studentene faktisk prioriterer. I studien ble det sendt ut et spørreskjema til de 282 Ph.d.-studentene ved universitetet, og det kom inn totalt 59 svar. 

Det var ingen forskjell i hvilket av de tre fakultetene studentene tilhørte: Det humanistiske fakultet, Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet eller det Samfunnsvitenskapelige fakultet. 

– Jeg synes også det var interessant at svarene viste seg å være gyldige uavhengig av om de ulike personene i utvalget var 25 eller 55 år, hvor langt de var kommet i sitt doktorgradsarbeid, hvilket fakultet de tilhørte eller om de var mann eller kvinne. De prioriterte alle de ulike dimensjonene på nøyaktig samme måte, sier Shalfawi. 

Referanse:

Shalfawi, S.A.I.: Developing Docotoral Supervision - An investigation of the different dimensions of supervision for the PhD students. Studie utført ved Universitetet i Stavanger (2016)