Humanistisk forskning bidrar til en bedre forståelse av vår verden og hvem vi som mennesker har vært, er og kan bli. Vi ved Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Oslo har i de siste årene jobbet målrettet med å forbedre forskerutdanningen; dette krever ikke bare nye tiltak og ny programstruktur, men også en kulturendring.

Denne kulturendringen innebærer at vi profesjonaliserer veilederforholdet og bygger opp sterke forskergrupper som støtter stipendiatene både i arbeidet med avhandlingen og med nettverksbygging, overførbare ferdigheter og andre viktige aspekter av en forskerkarriere.

Doktorgrad krever mest

Det å skrive en doktoravhandling og få den vurdert av en ekstern sakkyndig komité er noe av det mest krevende og utfordrende man kan gjøre i akademia.

I sin artikkelserie om den norske doktorgraden har forskning.no fått fram mange av utfordringene som feller stipendiatene våre: lange sykdomsperioder, data som går tapt, vanskelige veilederforhold, arbeidsoppgaver utenom avhandlingen, familieforpliktelser, urealistiske forventninger til hva det vil si å skrive en avhandling, og så videre.

Men det må også sies at Norge har den mest generøse stipendiatordningen i verden; lønnsnivået for en ph.d.-stipendiat er faktisk nesten like høyt som for en førsteamanuensis. Det er, etter mitt syn, naturlig å knytte høye forventninger til en slik stilling.

Et bedre tilbud

Etter at HF omstrukturerte ph.d.-programmet i 2013 har vi jobbet målrettet mot å forbedre tilbudet for ph.d.-stipendiatene våre. Vi har, for eksempel sluttet med helt åpne utlysninger av stipendiatstillingene, slik praksisen tidligere var, for å sikre at stipendiatene er plassert i faglig sterke forskningsmiljøer med aktive, anerkjente og etablerte forskere, god veilederkapasitet og brede faglige nettverk.

Sånn sett kan det virke som om Anne Lise Stranden og Siw Ellen Jakobsen har misforstått når de skriver følgende: «Kunnskapsdepartementet pleier å peke på fordelen med å ha mange doktorgradskandidater i store forskningsmiljøer. Det stemmer ikke med tallene forskning.no har fått fra NSD. Det var flest kandidater som startet i Oslo, både i 2006 og 2008».

For kullene i 2006 og 2008 fungerte ikke som et stort, samlet forskningsmiljø; de besto i realiteten av forholdsvis isolerte stipendiater vilkårlig fordelt mellom fakultetets sju institutter.

Tenker annerledes nå

I 2015 tenker vi veldig annerledes; i år ble kun etablerte og produktive forskergrupper tildelt stipendiatstillinger, som de da selv lyste ut. Dette skaper en helt annen ansvarsfølelse overfor stipendiatene blant de fast vitenskapelige ansatte og en mye sterkere følelse av tilhørighet hos stipendiatene.

Når det gjelder gjennomføring, vil jeg vil særlig trekke fram tre nyere tiltak som vi mener har effekt.

Det første er «gjennomføringsstipendet»: stipendiater som fullfører på normert tid (3 år), får et verdifullt fjerde år, som de fleste bruker til å opparbeide undervisningserfaring og publisere.

Det andre er at vi nå forventer at hver kandidat skal ha en biveileder i tillegg til hovedveilederen. Kandidaten blir mindre utsatt for personlige konflikter med veilederen, og får viktige faglige innspill fra et annet perspektiv.

Det tredje tiltaket er «midtveisevalueringen»: en ekstern sakkyndig gir kandidaten tilbakemelding på arbeidet med avhandlingen omtrent midt i stipendiatperioden. Dette oppleves av de aller fleste som meget positivt; det bidrar til å profesjonalisere veiledningen og gir anledning for refleksjon og justeringer før det blir for sent.

Skal holde høyt internasjonalt nivå

Det er for tidlig å vite om vår omstrukturering av ph.d.-utdanningen fra 2013 har hatt ønsket effekt; det er først nå stipendiatene begynner å levere. Men vi følger nøye med og gjør alt vi kan for at ph.d.-utdanningen ved HF skal holde et høyt internasjonalt nivå.

Vi håper forskning.no også intervjuer de som nå er i ferd med å bli ferdig, de som har vært tilknyttet aktive forskningsgrupper, har hatt gjennomføringsstipend som «gulrot», og som har fått viktige innspill via biveileder og midtveisevaluering.

Vi har gode grunner til å tro at deres erfaringer er langt mer positive enn tidligere stipendiaters.