Forskerne fant at i de gruppene der skolelederne utviklet en felles tro på egen mestring, så virket det forsterkende på læring. (Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix)
Forskerne fant at i de gruppene der skolelederne utviklet en felles tro på egen mestring, så virket det forsterkende på læring. (Illustrasjonsfoto: Berit Roald / NTB scanpix)

Slik funker ledergrupper på norske skoler

I skolenes ledergrupper opplever både rektor, lærere og inspektører at de blir flinkere.

Published

Den typiske ledergruppen i norsk skole består av rektor og minimum to mellomledere.

I videregående skole har for eksempel mellomlederne ansvar for én eller flere studieretninger, mens de i grunnskolen som regel har ansvar for et årstrinn. Ofte har rektor en assisterende rektor som er stedfortreder og nestkommanderende. 

Men ikke alle skoler har ledergrupper. Det er stort antall små skoler i Norge, og disse har bare en rektor, noe som er lovbestemt. Mange grunnskoler har også bare rektor og inspektør og dette regnes ikke som en ledergruppe i strikt forstand.

– For at skolens ledelse skal kunne håndtere usikkerhet og kompleksitet på en god måte, har ledelse som effektivt lagarbeid vesentlige fortrinn, sier førsteamanuensis Jan Merok Paulsen, leder for Rektorutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Ble flinkere i jobbene sine

Sammen med førsteamanuensis Kjell B. Hjertø ved Høgskolen i Innlandet har Paulsen undersøkt nærmere 50 skoleledergrupper i Norge. Funnene regnes som generelle også for andre kategorier av ledergrupper.

– Vi ønsket å finne ut om deltakerne i rektors ledergruppe, med avdelingsledere, inspektører og assisterende rektorer, oppnådde kompetanseforsterking som er relevant for jobben, sier Paulsen.

– Vi så på både gruppefaktorer og individuelle faktorer.

Ledergruppene er særlig viktig for nye skoleledere, både i grunnskolen og videregående skoler, der ledere typisk både skal lede kollegaer og utføre sin egen lærerjobb.

– Rektors ledergruppe påvirker skolene gjennom sitt engasjement for skoleutvikling og pedagogisk forbedringsarbeid, sier Paulsen.

– Derfor er det også viktig at ledergruppene fungerer som utviklingsarena.

Tro på mestring

De to forskerne fant at i de gruppene der skolelederne utviklet en felles tro på egen mestring, så virket det forsterkende på læring.

– En slik mestringstro som gruppe gir seg uttrykk i en felles tro på at om de jobber intenst sammen, vil de kunne mestre både skoleutfordringer og lederutfordringer sammen, sier Paulsen.

– Samtidig opplevde de læringsklimaet i gruppen som psykologisk trygt. De hadde en felles opplevelse av at rektors ledergruppe er risikofri sone. Her kan lederne ta opp alt uten å risikere reaksjoner fra de andre.

Paulsen poengterer at dersom ikke muligheten til å ta opp alt man ønsker hadde vært til stede i ledergruppen, kunne man bare ha glemt alt annet av utviklingstiltak.

– Psykologisk trygghet er en forutsetning for at en ledergruppe kan fungere.

Deltakerne i rektors ledergruppe var også med for å få mer kompetanse. 

– De går i ledermøter for å lære noe, sier Paulsen.

Samtidig har de fokus på hvordan skolen kan bli bedre.

– En velfungerende ledergruppe har stor betydning for lederutvikling. Å komme inn som ny mellomleder i en velfungerende ledergruppe gir et godt potensiale for å utvikle seg selv. Ledergruppen påvirker via beslutningene og engasjementet i gruppen, sier forskeren.

Autentisk rektor

Paulsen mener rektor påvirker klimaet i gruppen ved å gjøre som hun sier. Samtidig brukes en veiledende lederstil.

– Dersom det er utfordringer med lesing på et trinn, blir ikke avdelingslederen for dette trinnet behandlet som syndebukk, men ledergruppa ser på dette som en felles utfordring som ledergruppe. Det eksisterer åpenhet for nye ideer, og rektor støtter hvordan det pedagogiske arbeidet kan forbedres.

Dersom rektor opplever at hennes ledergruppe har svak læringsorientering, mener forskerne det er viktig å stimulere gruppens tro på egen mestring.

– Kombinasjonen mellom en individuell forbedringsorientering der medlemmer kan ta opp feil, problemer og svake skoleresultater i et psykologisk trygt klima i ledergruppen, virker som en sterk driver for at det enkelte medlem skal kunne utvikle seg som leder, sier Paulsen.  

Referanse:

Kjell B. Hjertø og Jan Merok Paulsen: Learning Outcomes in leadership Teams: The Multi-Level Dynamics of Mastery Goal Orientering, Team Psycological Safety, and Team Potency, Human Performance, 2017