Saken er produsert og finansiert av Universitetet i Stavanger - Les mer
Unni Vere Midthassel mener det har gått inflasjon i bruken av ordet «implementere».

– Lærere må ha mulighet til å eksperimentere

Under tellekanten:

Professor Unni Vere Midthassel har viet karrieren sin til å finne ut av hvordan skoler blir bedre. Hun mener lærere må få trene seg på å jobbe annerledes.

21.3 2017 04:00

Unni Vere Midthassel har forsket på hvordan ansatte på skoler jobber for å gjøre politiske vedtak om til praksis. Et eksempel er den nasjonale satsingen Ungdomstrinnet i utvikling som skal gjøre skolen mer praktisk, mer variert og mer relevant.

– Det er viktig at lærere og rektor forstår hva endringen består i. I tillegg er det viktig at lærere har mulighet til å eksperimentere og å trene når de skal jobbe annerledes enn de har gjort før. Det er viktig at det er god ledelse av arbeidet, sier Midthassel.

Nå jobber hun som professor i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger. Fra 2007 og ut 2015 var hun leder for senteret.

– Når skoler skal legge om praksis, er det veldig bra om de har støtte fra skoleeier og fra samarbeidspartnere. Det kan for eksempel være ansatte på lærerutdanningen på universitet, sier hun.

  • Les Unni Vere Midthassels kronikk om mobbedebatten her.

– Du får ett års forskningsopphold i utlandet. Hvor vil du dra og hvorfor?

– I fjor var jeg i Boston i tre måneder. Hvis jeg hadde fått ett års opphold, ville jeg reist tilbake til USA, og jeg ville fordelt det over tre steder.

– Først ville jeg reist til Boston College. Der traff jeg mange dyktige, interessante fagfolk som jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med. Så ville jeg reist til Northwestern University i Illinois. Der ville jeg truffet James Spillane som jobber med implementering av reformer i skolen. Jeg ville endt opp i Stanford i California. Der ligger noe som heter Carnegie Foundation for the Advancement of Teaching. Jeg ville gjerne lært mer om det spennende arbeidet de gjør der.

– Hva ser du helst på TV, Farmen eller Forsker Grand Prix?

– Ingen av delene.

– Hva synes du er morsomst, å undervise eller å forske?

– Jeg liker begge deler. Forskning gir mulighet for fordypning, mens i undervisningen får du formidlet det du har funnet ut og det andre har funnet ut. Jeg gleder meg til å begynne å undervise igjen og få respons fra studentene.

– Hvilke tre vitenskapshelter ville du invitert på firestjerners teselskap?

– Filosof, pedagog og psykolog John Dewey. Han pekte på viktigheten av sammenhengen mellom praksis og læring.

– Så ville jeg invitert filosof, sosiolog og psykolog George Herbert Mead. Han er kanskje mest kjent for speilingsteori. Vi utvikler oss gjennom å speile oss i en annen viktig person.

– Jeg ville invitert organisasjonsteoretikeren Karl Edward Weick. Det arbeidet han har gjort på organisasjoner og hvordan folk i organisasjonene utvikler forståelse av sin virkelighet gjennom meningsskaping, er spennende. Det ble veldig mannsdominert dette her.


Midthassels forskningsfelt er altså utvikling av skolen, men hva gjør hun på fritiden? Hun liker å avslutte kveldene med strikketøy og en dokumentar på NRK2. Hun er glad i å lese, og en av favorittforfatterne er Edvard Hoem. (Foto: Asbjørn Jensen)

– Faguttrykk du elsker?

– Elsker er et sterkt ord. Jeg liker veldig godt uttrykket «learning to improve». Det jeg liker så godt er at det har en dobbel mening. Først er det å lære for å utvikle seg. Det andre er å lære å fornye seg.

– Faguttrykk du hater?

– Hater er et for sterkt ord. Jeg begynner å bli ganske lei av ordet «implementering». Egentlig er det litt rart siden det er implementering av reformer i skolen jeg jobber med. Det har gått inflasjon i bruken av ordet. For meg er implementering et stort felt som dreier seg om læring og om hardt arbeid for å få til en endring. Det brukes ofte litt lettvint om bare en teknisk endring eller en innføring av et teknisk hjelpemiddel.

– Nobelpris eller verdens beste bestemor?

– Jeg tror ikke Nobelpris er aktuelt. Jeg er glad for å utvikle kunnskap innen mitt fagfelt, kunnskap jeg håper er nyttig for skoler. Barnebarna betyr mye for meg. Jeg skulle ønske jeg hadde mer tid med dem. Ingen av dem bor i Stavanger.

– Finnes det noe positivt å si om tellekantsystemet?

– Jeg tror det gjør oss forskere mer bevisste på å skulle publisere i poenggivende tidsskrift. I tillegg tror jeg det bidrar til mer effektivitet, men det kan gå på bekostning av kreativiteten fordi du skal være så produktiv.

– Hvilket paradigmeskifte eller vitenskapelig funn skulle du ønske at du hadde vært en del av?

– På utdanningsfeltet har det vært mer utvikling enn paradigmeskifte. Jeg har ikke noe godt svar på spørsmålet.

– Kvalitativ eller kvantitativ metode?

– Nå bruker jeg kvalitativ, og det er nok det jeg kommer til å gjøre framover. Selv om jeg foretrekker kvalitativ synes jeg begge metodene er nødvendige for å få en helere forståelse for fagfeltet.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Unni Vere Midthassel

Tittel: Professor Institusjon: Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger Fagfelt: Pedagogisk psykologi Alder: 59 Sivilstand: Gift Barn/barnebarn: Tre barn og fire barnebarn

Under tellekanten

I denne spalten prøver vi å komme litt tettere innpå forskerne med et knippe faste spørsmål.

Vi tilbyr forskeren et pustehull fra den seriøse akademiske hverdagen mot at vi blir bedre kjent med personen bak forskningsartiklene og tellekantmaset.

Tellekantsystemet, offisielt kalt publiseringsindikatoren, er et system med kvantitative mål på forskning, som ble innført for universitets- og høyskolesektoren i 2006. Tellekantsystemet har fått mye kritikk, blant annet for at det i stor grad heller legger vekt på forskningens kvantitet enn kvalitet.

Her kan du lese alle artiklene i serien Under tellekanten

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Saker fra våre eiere

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.