Å undervise i skolen betyr en ny hverdag for den nyutdannede læreren. Studietiden er over, og det du har lært om i teori og praksis skal nå brukes for alvor.

Overgangen kan være utfordrende, og derfor er det i Norge i dag bred enighet om at skolene skal satse mer på veiledning av nyutdannede lærere.

– Veiledere bør ikke være redde for å bidra med sine vurderinger og beskrivelser av egen praksis, sier Eli Lejonberg ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.

Dette er noe av det viktigste hun oppdaget da hun skrev doktorgradsavhandlingen sin om hva som kan være god veiledning:

– Klar veiledning preget av råd og tydelige tilbakemeldinger kan være hensiktsmessig for nye lærere, sier forskeren.

I februar i år vedtok Stortinget at regjeringen sammen med partene skal utforme nasjonale rammer for en veiledningsordning for nyutdannede lærere. Det skal ivareta at alle nytilsatte får veiledning.

• Les også: Ikke så ille å være lærer likevel

Viktig i møte med praksis-sjokket

Anne Kristin Dahl ved Veilederutdanningen på Universitetet i Oslo forklarer at veiledning fra en erfaren kollega spiller en viktig rolle i møte med det såkalte praksis-sjokket - overgangen fra studienes ideal til realiteten i lærerhverdagen:

– Å mestre arbeidsoppgaver og å lykkes som lærer i sine første år i yrket er avgjørende for å kunne utvikle en trygg læreridentitet.

Dahl forteller at de nye lærerne derfor har et stort behov for støtte og relevante utfordringer fra en erfaren lærer med veilederkompetanse:

– Følelsesmessige og relasjonelle sider ved lærerarbeidet tapper de nye for krefter, og den sammensatte og uforutsigbare hverdagen i klasserommet gjør det krevende å utvikle gode handlingsmønstre.

• Les også: Slik kan læreren hjelpe elevene til å bli gode i språkfag

Vil unngå ukritisk adoptering av praksis

Siden 1980-tallet har folk i skolen lagt vekt på at veileder skal fremme den nye lærerens egne refleksjoner. Bakgrunnen er blant annet en bekymring for den såkalte «kameleon-effekten», nemlig at den nye læreren ukritisk adopterer veileders måte å jobbe på.

– I norsk veiledningstradisjon har veiledere blitt oppfordret til å unngå å utrykke egne vurderinger og meninger. Målet har vært å la den som blir veiledet finne sin egen vei, sier Lejonberg.

Svar fra veilederne i Lejonbergs undersøkelse tyder også på at de selv har stor tro på det at den nytilsatte får mye rom til å reflektere selv.

– Funn i studien tyder imidlertid på dette kan føre til usikkerhet. På bakgrunn av disse funnene kan man argumentere for en mer sammensatt veilederrolle enn det som har blitt fremholdt til nå, mener forskeren.

For eksempel kan det å skape gode forhold til elvene være en utfordring. Da vil det hjelpe at en mer erfaren lærer faktisk viser hvordan hun pleier å gjøre det. 

• Les også: Lærere med høy kompetanse kan utjevne forskjeller mellom elevene

Hva er god veiledning?

Men hva skal til for at veiledningen gir best mulig utbytte for den nye læreren, og dermed også elevene?

For å finne ut mer om dette har Eli Lejonberg analysert spørreskjemaer besvart av veiledere og nye lærere i henholdsvis Norge og Sverige. Hun har spurt lærere både fra grunnskolen og den videregående skolen. 

Forskeren har vært opptatt av hva som kan bidra til god veiledning, utdanningen av veiledere og deres forhold til rollen sin. Hun har også prøvd å finne ut av hvordan de nye lærerne og veilederne vektlegger sine egne perspektiver på hvordan ting bør gjøres. 

Tydelighet er viktig

– Klarhet i veiledningen kan bidra til at nye lærere tror på egen mestring i læreryrket. Tidligere forskning har vist at forventning om mestring har betydning for å lykkes i arbeidet, sier Lejonberg.

I tillegg ser det ut til at tydelig veiledning kan bidra til nyutdannede lærere ikke ønsker å slutte i jobben:

– Veiledning spiller en viktig rolle for å kunne trives og bli værende i læreryrket. Og de nyutdannede lærerne i studien som opplever at de har fått veiledning med klare tilbakemeldinger uttrykker lavere grad av intensjon om å slutte, sier forskeren.

Råd fra erfarne kan fremme refleksjon

Klar veiledning kan foregå ved at den erfarne læreren gir konkrete råd om hva god undervisning kan være. Veilederen kan gi tydelige tilbakemeldinger på hva den ferske læreren kan gjøre annerledes og uttrykker sin vurdering av den nyutdannede lærerens måte å jobbe på, forklarer Lejonberg.

Hun påpeker at det selvfølgelig er viktig å tenke over på hvilken måte man formidler tydelige innspill:

– Det er klart at det kan bli for mye av veileders vurderinger og innspill også. Jeg vil understreke at funnene ikke er et argument mot refleksjon i veiledning. Å utvikle refleksjonsferdigheter er viktig for den livslange læringen i læreryrket.

– Men kjennskap til erfarne læreres vurderinger og måter å jobbe på kan også fremme den nye lærerens refleksjon, avslutter hun.

• Les også: Hva skal vi gjøre med de som ikke vil gå på skolen?

Referanse:

Eli Lejonberg: Hva kan bidra til god veiledning? - En problematisering basert på veilederes og veisøkeres perspektiver på veiledning av begynnende lærere. Universitetet i Oslo. Doktorgradsavhandling 2016. Sammendrag.