Metaforer kan fort forvirre barn med autisme. Da er det viktig å gi barna mer erfaring med dem, slik at de blir enklere å forstå. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Slik kan unge med autisme lettere forstå ironi og sarkasme
Forsker frykter at barn med autisme isolerer seg hvis de ikke forstår metaforer og ironi.
Visste du at vi voksne i snitt bruker åtte prosent ironi i samtaler med venner? Vi forventer altså at våre venner forstår ironi. Det er en del av det sosiale samspillet at vi bruker ironi og humor og på denne måten knytter oss nærmere hverandre.
Språklige ferdigheter utvikler seg normalt med alderen. Etter hvert vokser ordforrådet og vi knekker sosiale og kulturelle koder. Humor er også sosialt og kulturelt betinget, og nyere studier viser at til og med små barn kan forstå at en kommentar er ment ironisk og ikke bokstavelig.
Etter hvert er språket såpass utviklet at barnet forstår den overførte betydningen i vitser og kommentarer. Med andre ord: Barnet forstår ironi. Sarkasme, det vil si en ironisk kommentar som blir brukt for å såre eller fornærme, forstås og brukes også av de fleste barneskolebarn.
– Siden vi forventer at de fleste barn i samme klasse kommuniserer godt med hverandre, er det ikke vanskelig å forstå at et barn lett faller utenfor hvis hun ikke forstår det klassekameratene mener, sier Tamar Kalandadze, stipendiat ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo.
Forskning på barn med autisme viser at de blir mer og mer isolerte med alderen.
– Jeg har stilt meg spørsmålet: «I hvor stor grad har dette med språkforståelsen å gjøre?», sier Kalandadze.
Forstår barn med autisme ironi og metaforer?
Kalandadze forsker på barn og unge med autisme. Det er en gruppe barn som på mange områder ikke følger den typiske utviklingen som de andre barna i klassen gjør. Hun har i sitt doktorgradsprosjekt fokusert på det figurative ved språket, det vil si det som ikke skal eller kan forstås bokstavelig, slik som ironi, sarkasme og metaforer.
Det figurative språket har andre prinsipper enn det bokstavelige. Når du bruker sarkasme for eksempel, så sier du jo motsatte av det du mener.
– Her er sammenhengen viktig, påpeker Kalandadze.
I noen sammenhenger betyr uttrykket «Bra jobbet!» akkurat det: At du har jobbet bra. I andre sammenhenger betyr det samme uttrykket det motsatte, at du har jobbet dårlig. Å tolke et budskap riktig krever at du også tolker situasjonen.
– Bare tenk på metaforen «Nina er en engel». Tar du det bokstavelig begynner du kanskje å lete etter vinger på Nina. Du kan ikke gjette deg til at det skal bety at Nina er snill. Metaforer og strategier for å forstå dem, må læres, forklarer Kalandadze.
Kalandadze har nylig skrevet en forskningsartikkel sammen med kolleger fra University College London, Oslo universitetssykehus og Institutt for spesialpedagogikk ved UiO. Artikkelen er publisert i det britiske tidsskriftet Autism.
Autismespekteret
Autismespekteret er ifølge Autismeforeningen en samling av flere ulike diagnoser som er beslektet med hverandre.
Autismespekterforstyrrelser kjennetegnes ved:
- kvalitative avvik i evnen til gjensidig sosial interaksjon og kommunikasjon
- begrensede eller snevre interesser
- begrenset repertoar av aktiviteter
- karakteristisk ensformig måte å gjøre ting på
Det er store individuelle forskjeller hos personer i autismespekteret. Forekomst og alvorsgrad av de ulike symptomene og vanskene varierer fra person til person.
(Hentet fra: autismeforeningen.no)
Gjelder både barn og voksne med autisme
Kalandadze og hennes kollegaer har gjennomgått flere studier og sett hvilke funn som går igjen. De fant totalt 41 studier som har undersøkt forståelse av figurativt språk hos barn og voksne med autisme, sammenlignet med jevnaldrende, eller sammenlignet med personer på samme generelle språknivå. Hovedfunnene er tydelige:
- Personer med autisme forstår figurativt språk dårligere enn sine jevnaldrende.
- Av ironi, sarkasme og metaforer, er det metaforer som barn med autisme har størst vansker med å forstå.
- Generelle språklige ferdigheter har stor betydning for forståelsen av figurativt språk. Dette betyr at barna og ungdommene må ha nådd de grunnleggende språkutviklingstrinnene før de kan begynne å forstå og bruke det figurative språket.
- Alle funn er på gruppenivå. Det betyr at funnene ikke gjelder for alle med autisme.
Metaforer kan forenkle eller forvirre
Metaforer brukes ofte, både i samtaler, skrevne tekster og i undervisningen. De beriker språket og gjør det mer fargerikt.
– Tanken med metaforer er jo å gjøre det enklere for mottakeren å forstå budskapet. Du skal få et bilde i hodet som forklarer en følelse eller en situasjon mer fargerikt, sier Kalandadze.
– Å si at du er en rev, er en god beskrivelse på hvor lur du er. Men hvis mottakeren ikke vet at «rev» er en metaforisk forklaring, og ikke bokstavelig ment, så vil hun misforstå.
Vi kan jo alle kjenne oss igjen i å prøve å forstå figurativt språk på andre språk. For det første må vi forstå at utsagnet er i overført betydning, og for det andre må vi forstå hva uttrykket betyr. Det svenske uttrykket «Dyka upp som gubben i lådan» betyr å dykke opp fra intet når du minst aner det.
Metaforer er kulturelt betinget og brukes mellom dem vi kjenner fellesskap med. Vi skaper fellesskap med språket. Vi hører til når vi forstår det samme språket. Metaforer finnes i lærebøkene og brukes ofte av lærere. Å forstå metaforer er med andre ord viktig både for kommunikasjon og sosialt samspill med andre. Forståelsen utvikler seg i tidlig i barndommen og fortsetter gjennom ungdomsårene.
Viktig med undervisningsopplegg i språkforståelse
Kalandadze forteller om tidligere studier somviser at barn og unge med autisme av ulike årsaker faller utenfor sosialt. Per i dag finnes det mange opplegg som fokuserer på forbedring av sosiale ferdigheter.
– Det er bra. Men vi må ikke glemme at barn med autisme ofte henger etter språklig. Dette kan være en av årsakene til sosiale vansker.
Det er viktig at lærere er oppmerksomme på barn og unge med autisme. De kan ha et tilsynelatende godt språk, lese raskt og komme igjennom lærebøkene på lik linje med jevnaldrende. Det er lærerens oppgave å fange opp at de allikevel kan streve med språkforståelsen. I faktaboksene til høyre har Kalandadze gitt flere tips til hvordan lærere kan jobbe med språkforståelsen til barna.
Siden vi vet at språkforståelse påvirker hvordan barn fungerer sosialt, kan et godt undervisningsopplegg med trening i språkforståelse ha avgjørende betydning for barnas sosiale liv.
– Et undervisningsopplegg i språkforståelse kan gjøre en forskjell i livskvaliteten senere. Hvis ikke barna lærer å forstå det figurative språket vil de sosiale utfordringene bare øke med alderen, påpeker Kalandadze.
Ikke skjerm barna!
Forskere påpeker at det er veldig viktig med tidlig hjelp. Ofte blir lærere og foreldre anbefalt å skjerme barna ved å unngå å bruke figurativt språk når de snakker med dem.
Det er derimot viktig å la barna få erfaring med språk som brukes i overført betydning, slik at de kan trene seg i å forstå og selv bruke det. Det som er avgjørende, er at de voksne støtter og forklarer for å forsikre seg om at barna virkelig forstår.
Tips for språktrening for barn med autisme
- Språktreningen skal være tilpasset barnets forutsetninger og interesser.
- Språktreningen bør foregå både som én til-én- undervisning, og i gruppe med andre elever.
- Undervisning med målrettede tiltak i gruppe har vist best effekt. Her finnes muligheter til dialoger og aktiviteter som fremmer interaksjon.
- Kombiner gjerne indirekte og direkte trening på figurativt språk:
- indirekte: trene på ord- og begrepsforståelse
- direkte: trene på metaforer, ironi og sarkasme
- Hukommelse og oppmerksomhet er viktig å tenke på når man utvikler et språktreningsopplegg for barn med autisme.
- Forskningsbaserte metoder for språktrening for barn med språkvansker kan med fordel brukes med barn med autisme.
Resultatene fra oversiktsstudien skal Kalandadze bruke i videre forskning.
Kalandadze rekrutterer nå flere til en ny studie på språk og autisme. Du finner informasjon om studien og mulighet for påmelding her.
Referanse:
Tamar Kalandadze m.fl: Figurative language comprehension in individuals with autism spectrum disorder: A meta-analytic review. Autism Online first, 2016. DOI: 10.1177/1362361316668652
Råd til lærere som underviser barn med autisme
- Du må ha god innsikt i diagnosen.
- Du må bli godt kjent med barnet.
- Du må skreddersy undervisningen ut ifra barnets behov.
- Undervisningen skal være teoribasert, gjennomførbart og forsvarlig.
- Tiltak for bedring av sosiale ferdigheter må også inneholde språktrening.
- Tiltakene må evalueres regelmessig for å se om de virker.
