Forskere ved Uppsala universitet fant forskjeller i reaksjonsmønsteret mellom babyer som senere fikk en diagnose i autismespekteret og andre babyer. (Foto: David Naylor).
Babyer kan vise tidlige tegn på autisme
Barn som senere fikk en diagnose i autismespekteret tok mindre initiativ til å kommunisere med voksne enn andre barn allerede da de var 10 måneder gamle.
Nå har svenske forskere funnet enda tidligere tegn på autisme hos barn som senere fikk diagnosen.
Ved hjelp av måling av øyebevegelser testet forskerne reaksjonsmønstret hos spedbarn som ble utsatt for synsinntrykk. Så har de ventet noen år og sett hvem som fikk autisme-diagnosen som treåringer.
Resultatet tyder på at barn med autisme har mindre sosial motivasjon allerede som spedbarn, mener forskerne ved Uppsala Universitet, som gjorde studien.
Den er publisert i tidsskriftet Biological Psychiatry.
Normalt deler barn opplevelser med andre
Både spedbarn og foreldre bruker normalt stemmen eller andre tegn for å dele opplevelser seg imellom.
Gjennom å lage lyd kan det lille barnet skaffe seg oppmerksomhet fra en voksen, og dermed oppfylle sine behov og interesser.
Dette er en viktig måte for spedbarn å lære seg språk og sosiale ferdigheter på.
Før de kan snakke eller peke, bruker babyer blikket til å påvirke foreldrene. Som ved å kikke frem og tilbake mellom foreldrene og en katt, ballong eller fugl de synes er spennende.
- Våre funn tyder på at noen barn har mindre sosial motivasjon enn andre, sier forsker Terje Falck-Ytter ved institutt for psykologi ved Uppsala universitet. (Foto: Uppsala universitet)
Søsken av barn med autisme
Og det var nettopp denne tidlige, lydløse kommunikasjonen forskerne ville undersøke nærmere. De ville se om de fant forskjeller mellom ulike 10 måneder gamle babyer ved å måle øyebevegelsene deres, avhengig av risiko for autisme.
I studien var det med barn som hadde et eldre søsken med autisme. De fleste småsøsken til barn med diagnoser i autismespekteret utvikles normalt. Men de har høyere sannsynlighet for å få samme diagnose enn i befolkningen generelt.
Som kontroll var andre barn uten forhøyet risiko med. De totalt 112 spedbarna deltok i undersøkelser som var preget av leking, mens en eye tracker registrerte hva blikket deres.
- Resultatene tyder på at barn med autisme ikke tar så mye initiativ til å kommunisere med voksne som normalt når de er spedbarn, sier forsker Terje Falck-Ytter ved institutt for psykologi ved Uppsala universitet.
Blinkende lampe
Barna satt på sine foreldres knær da en uvanlig og fargeglad lampe plutselig begynte å blinke. Lampen blinket i 10 sekunder, slik at barnet skulle rekke å dele inntrykket med forskeren som satt ved siden av lampen, med en vegg imellom.
Fra babyens synsvinkel så det nemlig ut som om forskerne ikke kunne se lampen.
Annonse
Hvor og hvor ofte barna flyttet blikket ble målt ved hjelp av eye-tracking-teknologi. Denne teller antall blikk og måler hva blikket søker seg mot.
Alle barna fulgte forskerens blikk, uavhengig av om de senere fikk autismediagnose eller ikke.
Men det var forskjell på hvor ivrige barna var til å prøve å påkalle forskerens oppmerksomhet, for å «si fra» om hva de så.
Søker kontakt i mindre grad
De fleste spedbarna kikket ofte frem og tilbake mellom det blinkende lyset og forskeren, som om de ville dele opplevelsen med den voksne.
Spedbarn som senere fikk diagnosen autisme fulgte også spontant den voksnes initiativ med blikket, slik som andre spedbarn.
Men, disse barna tok sjeldnere selv initiativ til å dele egne opplevelser med den voksne. De kikket sjeldnere frem og tilbake mellom lampen og den voksne.
Disse barna hadde høyere risiko for å få en diagnose i autismespekteret senere.
Forskerne mener dette støtter hypotesen om at barn med autisme har redusert sosial motivasjon allerede når de er spedbarn.
Forskjell på gruppenivå
- Vi går ut fra at resultatene kan ha relevans for sosial interaksjon også utenfor laboratorie-situasjonen, skriver Terje Falck-Ytter i en epost til forskning.no.
Forskjellene er vage, og kan være vanskelig å se for det blotte øyet. Men de er fullt mulig å oppdage med moderne målinger av øyebevegelser.
Annonse
Forskerne fant statistisk sikre forskjeller mellom gruppene, altså mellom de barna som var friske og de som senere fikk diagnosen. Men treffsikkerheten var for lav til å kunne forutsi utviklingen for hvert enkelt barn.
Det var unntak i begge grupper.
Klinisk verdi for tidlig å si
Om slike målinger kan bli en metode for å oppdage autisme ekstra tidlig, er for tidlig å si, mener forskeren.
Barna som var med var 10, 14 og 18 måneder da evnen til å dele inntrykk ble målt. Autismeutredningen ble gjort da de var tre år.
Totalt var 81 småsøsken av barn med autisme med i studien. Av disse oppfylte 22 barn kriteriene for autisme ved oppfølgingen. Det vil si drøyt ett av fire barn.
Kontrollgruppen besto av 31 barn som hadde storesøsken uten autisme-diagnose.
Lysfølsomhet
Studien er en del av et større svensk forskningsprosjekt som kalles Projekt Småsyskon.
Forskerne har tidligere funnet andre sammenhenger mellom barn og autisme.
Følsomhet for lys hos spedbarn kan også kobles til autismediagnose. Spedbarn som ikke legger merke til at en bevegelse og en lyd ikke er synkron, løper også større risiko for å få autismediagnose senere.
Tidlig diagnostisering av autisme kan gjøre at helsevesenet kan sette inn behandling tidligere. Dette kan være mer effektivt, ifølge en tidligere doktorgradsavhandling fra Danmark.
Annonse
Om barn får diagnosen tidligere, kan det bidra til at omgivelsene reagerer mer hensiktsmessig, ifølge forsker Sanne Lemcke.
Ofte stilles diagnosen først mange år etter foreldrenes bekymringer for om det er noe galt med barnet, uttalte Sanne Lemcke til Videnskab.dk i 2014.
Lemcke fant disse særtrekkene hos barn som senere fikk diagnosen autisme:
mindre aktive
avvikende motorisk utvikling, sen gange
mindre ordforråd
kognitive problemer, som å bla i en bok opp ned
foreldrene mistenkte nedsatt hørsel, dette kunne skyldes uoppmerksomhet
de ble ammet kortere tid enn andre
Professor i psykiatri Niels Bilenberg advarte i videnskab.dk-artikkelen mot å undersøke barn for tidlig. Det finnes ingen tester som er sikre, innvendte han. Og et feilaktig testresultat kan ha skadelige konsekvenser for barnet og familien.
Mulig å trene barn til å dele opplevelser
Å trene barn til å dele opplevelser med andre, kan fungere godt for førskolebarn med autisme. Det viser en randomisert, kontrollert studie som ble gjort ved Oslo universitetssykehus og Regionsenter for barn og unges psykiske helse (R-BUP) i 2014.
Studien testet ut effekten av en behandlingsmetode som går ut på å trene opp barnas evne til å dele oppmerksomhet med andre, som for eksempel å vise frem tegninger de har laget.
- Behandlingen hadde god effekt både på kort og lang sikt, sa pedagog Anett Kaale, som utførte denne studien, til forskning.no.
