Leppefiskene brukes som lusespisere i oppdrettsnæringen. Et likestillingsløft i forvaltningen av disse artene vil være bra for fisken. (Foto: Tonje Sørdalen)
Flere hunnfisker enn hanner blant leppefiskene i sjøen
Leppefisken hjelper til med å bli kvitt lakselusen. Problemet er at fiskere får mange flere hanner i nettene sine, noe som fort skaper trøbbel for resten av bestanden.
Langs store deler av den norske kysten kan du se merder, eller store bassenger i sjøen, med millioner av laks. Med tiden er lakselus blitt et økende problem i disse merdene. Lusen lever av slim, hud og blod hos laksen og i de mest ekstreme tilfellene kan man se lus som har spist en laks til blods.
For å bli kvitt lusene er det mange oppdrettere som bruker kjemiske avlusningsmidler. Lusene dør, men avlusningsmidlene kan påvirke andre arter som lever langs kysten. Derfor er avlusningsmidler også blitt et økende problem.
Naturens egen avlusning
Men naturen har en egen løsning på luseproblemet. Det finnes nemlig mange arter som spiser lakselus. Blant leppefiskene er det flere arter som gomler i seg lus med stor appetitt. Disse artene har fort blitt populære, så populære at de er truet av overfiske. Myndighetene har derfor satt i gang tiltak for at lusespiserne skal få være mer i fred.
Nå blir det hvert år fanget mer enn 20 millioner leppefisk til bruk i oppdrettsanlegg. Dette er en god inntekt for mange fiskere. Reguleringer sørger for at fiskeren må ha en avtale om å selge fisken før den kan fiskes opp. På den måten sikrer man at all fisken som fanges, blir brukt.
Likevel er det problemer – det er nemlig flere hanner enn hunner som ender opp i oppdrettsanleggene. Leppefiskene trenger med andre ord en forvaltning som tar høyde for kjønnsforskjeller.
Det kan være stor forskjell på størrelsen til leppefisk-hannene. (Foto: Tonje Sørdalen)
Kim Halvorsen, som har tatt doktorgrad ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo, har forsket på leppefiskene og hva som påvirker bestanden. Han er bekymret for forvaltningen av leppefisk og hvordan de brukes i næringen.
– Jeg vet ikke status akkurat nå, men det jobbes for å få til gjenbruk og overvintring, selv om det er vanskelig. Ellers har det nok dessverre vært slik at de fleste rensefiskene har rømt eller dødd innen ett år.
Det verst tenkelige utfallet av dagens regulering er med andre ord at alle hannene blir fisket, mens hunnene blir igjen fordi de vokser saktere.
Kim Halvorsen tar prøver av leppefisk til avhandlingen sin. (Foto: Tonje Sørdalen)
Halvorsen mener det er bestandstettheten på Vestlandet som fører til vekstforskjellene. Med en tettere bestand blir konkurransen hardere og da gjelder det å vokse så fort man kan – hvis man er hann. Det er en stor fordel for hannen å være stor, slik at han kan skaffe de beste territoriene til å bygge reder. Hunnen er ikke så opptatt av størrelsen hans, men redet må være fint!
At han vokser fort, gjør at hannen blir kjønnsmoden litt senere, men det å være størst gir likevel størst sjanse for å reprodusere seg.
– Worst case er at bestandene blir kraftig redusert som følge av fisket. De kan nok ikke utryddes, men ettersom de er både byttedyr og rovdyr for mange andre kystarter, vil en kraftig reduksjon i bestanden kunne føre til en slags dominoeffekt på andre arter i økosystemet. Leppefiskene spiser skall og krepsdyr og tas mye av sjøfugl og torskefisk, forteller Halvorsen.
Annonse
En øvre grense for hvor stor leppefisken kan være, vil med andre ord gi en mer likestilt, men også mer bærekraftig, forvaltning av leppefiskene.
I en rapport konkluderte Halvorsen med at hannene har størst sannsynlighet for å bli fanget – helt uavhengig av størrelsen. Hannene hos leppefiskene har en territoriell oppførsel, og det er trolig dette som gjør at de lettere havner i teinene enn hunnene.
Dette betyr at hannene må beskyttes bedre, ifølge forskeren.
Halvorsen har også undersøkt hvilken effekt fisket har på leppefiskbestanden. Han har sammenliknet de vanlige områdene med vernede havområder. Ikke overraskende er tettheten av leppefisk høyere i de vernede områdene.
Enkelte leppefisker er, fra naturens side, svært liberale.
– Berggylta skifter kjønn og er derfor ekstra sårbar. De blir kjønnsmodne som hunner når de er rundt 22 centimeter lange og skifter fra hunn til hann når de er 33 til 38 centimeter lange. Dagens minstemål er på 14 centimeter og er derfor svært dårlig tilpasset biologien. Populasjoner av slike sekvensielle hermafroditter kan kollapse om det blir for få hanner til å befrukte eggene i bestanden, forklarer Halvorsen.
Han foreslår at det bør innføres et maksimalmål på 28 centimeter for å sikre at en del både store hunner og hanner beskyttes.
Noe som overrasket forskerne, var sammenhengen med andre arter. De fant nemlig ut av vekstraten hos leppefisken bergnebb henger sammen med tettheten av torsk. Jo mer torsk, jo saktere vokser bergnebb. Hvorvidt dette påvirker fisket og forvaltningen, gjenstår å se.
Kim Tallaksen Halvorsen, m.fl: Sex- and size-selective harvesting of corkwing wrasse (Symphodus melops)—a cleaner fish used in salmonid aquaculture. ICES Journal of marine science. 2016 doi: 10.1093/icesjms/fsw221. Sammendrag.
Kim Tallaksen Halvorsen m.fl: Male-biased sexual size dimorphism in the nest building corkwing wrasse (Symphodus melops): implications for a size regulated fishery. ICES Journal of marine science. 2016. doi: 10.1093/icesjms/fsw135. Sammendrag
