Norsk Romsenter holder seminar om romlov og rompolitikk fredag 17. februar 2017 hos Norsk Romsenters kontorer på Skøyen i Oslo.
Seminaret skjer i samarbeid med den europeiske romorganisasjonen ESA og Det europeiske senteret for romlov (European Center for Space Law, ECSL).
Seminaret er åpent for alle og retter seg mot romindustri, beslutningstakere, forskere og andre med interesse for romlov og rompolitikk.
– Det blir en gyllen mulighet til å lære om romlov og rompolitikk fra noen av verdens fremste eksperter på området fra ESA og FN, avslutter Eldholm.
I år er Norsk Romsenter også nasjonalt kontaktpunkt for Det europeiske senteret for romlov og vil lyse ut muligheter for norske studenter til å delta ved kurs, konferanser og skrivekonkurranser arrangert av ECSL. Det arrangeres blant annet et to ukers sommerkurs i romlov og rompolitikk som er åpent for studenter og andre fra alle disipliner.
FNs fem romtraktater er de viktigste avtalene for å regulere aktiviteter i rommet. I år fyller den eldste av disse avtalene 50 år.
– På 50 år har det mildt sagt skjedd mye innen romfart og romindustri, og de gamle traktatene håndterer derfor ikke dagens utfordringer særlig godt, sier Mari Eldholm, rådgiver ved Norsk Romsenter. Hun har utarbeidet den nye rapporten.
Bedre og billigere teknologi har gjort at det i dag, i tillegg til stormaktene, er mange nye nasjoner og institusjoner i rommet. Dette er både mindre land, private firmaer, universiteter og internasjonale organisasjoner.
– Rommet er en begrenset ressurs med hensyn til baner for satellitter, infrastruktur og radiofrekvenser for kommunikasjon og dataoverføring. Mangel på klare internasjonale retningslinjer for ansvar og rettigheter i fremtiden vil komme til å legge begrensninger på Norges evne til å utnytte rommet, sier Eldholm.
Rapporten viser at det er på tide å oppdatere både de internasjonale romtraktatene og Norges nasjonale romlover.
Vårt moderne samfunn blir bare mer og mer avhengig av infrastruktur i verdensrommet. Hvis vi får mindre tilgang til disse tjenestene, vil det få store konsekvenser for hverdagen vår, ifølge Eldholm.
Romsøppel som spores i lav jordbane. (Foto: (Illustrasjon: ESA))
For eksempel er vi avhengig av satellitter for å bruke internett og mobiltelefoner. Meteorologene trenger satellittdata for å gi sikrere værvarsler, og Kystverket trenger satellitter i polare baner for å overvåke skipstrafikk.
Derfor er felles spilleregler viktig for å sikre at rommet forblir en ressurs. Uansvarlig eller uregulert aktivitet i rommet kan skape store mengder romsøppel og gjøre visse baner ubrukelige for alle.
– Det er mange utfordringer som må løses, fra sikkerhetspolitiske spørsmål til internasjonal koordinering av trafikken i rommet, og Norge har en klar interesse av å være med på dette, sier Eldholm.
Tilkomsten av flere aktører og bedre teknologi har gjort utfordringene mer presserende. Derfor mener Eldholm Norge bør bli medlem av COPUOS, FN-organisasjonen som jobber for at rommet er et gode for hele menneskeheten og kun brukes til fredelige formål. Slik vil også vi være med på å støtte og utarbeide en ny internasjonal rettsorden i rommet. I dag er hele 84 land medlem av COPUOS, inkludert Sverige.
Norsk Romsenter kommer til å fremme en anbefaling for en norsk søknad om medlemskap i COPUOS på bakgrunn av den nye rapporten.
Norge var det første landet i verden som laget en nasjonal romlov. Den regulerer oppskyting av raketter på norsk territorium, men omfatter ikke norske aktørers oppskyting i utlandet. Det er heller ikke lisenskrav for å bli en satellittoperatør.
Norges medlemskap i fire av de fem internasjonale romtraktatene gjør at staten har forpliktet seg til å overvåke og autorisere all ikke-statlig romvirksomhet.
Annonse
Romvær kan påvirke elektronikk både på jorda og i bane. (Foto: (Grafikk: NASA))
– Men det er høyst tvilsomt at Norge per i dag overholder alle disse forpliktelsene. Dette er spesielt bekymringsfullt fordi Norge i henhold til romtraktatene er erstatningspliktig for skader voldt av private norske romaktører, sier Eldholm.
Det kan derfor være nødvendig å vurdere en oppdatering av lovverket som både sørger for at myndighetene regulerer alle norske romaktører og overholder sine internasjonale forpliktelser.
Den norske romsektoren er i stadig utvikling. Planer er i gang både for nye aktiviteter og internasjonale samarbeid.
En god kompetanse på romrett og et klart og gjennomtenkt lovverk vil bli viktig for å sikre at interessene til både den norske stat og romindustri er ivaretatt, mener Eldholm.
Flere land i Europa har de siste årene vedtatt mer moderne og dekkende nasjonale romlover enn det Norge har i dag.
– Siden det nå er stor internasjonal bevegelighet i romsektoren kan huller i lovverket tiltrekke seg aktører som ønsker å utnytte dem. Norge vil være tjent med å oppdatere sin nasjonale romlov før det blir et hastearbeid, sier Eldholm.
Ikke minst er nasjonal og internasjonal romlov en del av rompolitikken og med på å påvirke den sterkt. Norge og norske bedrifter kan dra nytte av å bli ansett som ansvarlige romaktører.
