Satellittopptak med to gravhauger i form av sirkler i midten av bildet på et jorde ved Tjøllingvollen syd i Vestfold. (Foto: Digital Globe Norsk Regnesentral)
Satellittopptak med to gravhauger i form av sirkler i midten av bildet på et jorde ved Tjøllingvollen syd i Vestfold. (Foto: Digital Globe Norsk Regnesentral)

Satellitt og laser avdekker kulturminner

Bilder fra satellitter og laserskanning gjør at arkeologene kan finne kulturminner uten å grave i jorden. Det gir nye muligheter når det skal bygges vei eller jernbane.

Published

Arkeologer finner ofte spor etter fortiden, som hustufter, ildsteder, gamle veifar og overpløyde gravhauger, ved hjelp av gravemaskin eller såkalt sjakting eller flateavdekking.

Men den grove redskapen innebærer også en risiko for at funnene ødelegges. Det kan også hende den slipper luft til i jordlagene, og på den måten endrer bevaringsforholdene, som kan være med og skade de fysiske levningene.

De moderne metodene, som satellittbilder og laserskanning, er derimot inngrepsfrie og langt mer skånsomme. 

– Satellittopptak og flybåren laserskanning gir raske oversikter over store arealer, og kan være med å kartlegge områdene for de som trenger det, sier Knut Paasche, arkeolog ved Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU).

De nye metodene kan bli brukt til å produsere kart og til å finne ut av hva slags vegetasjon og hvilke dyrearter som finnes i området. Og selvfølgelig til å avdekke arkeologiske kulturminner.

Motorisert 16-kanals georadarsystem kjører over jordene i stor hastighet og registrerer arkeologiske kulturminner under bakken. Maskinen sender et radiosignal ned i bakken, som så reflekteres ulikt ut i fra hva signalet støter på. En PC tegner så ut såkalte anomalier (det som skiller seg ut som noe spesielt), som i neste omgang tolkes videre av arkeologene. (Foto: Geert Verhoeven/LBI ArcPro)
Motorisert 16-kanals georadarsystem kjører over jordene i stor hastighet og registrerer arkeologiske kulturminner under bakken. Maskinen sender et radiosignal ned i bakken, som så reflekteres ulikt ut i fra hva signalet støter på. En PC tegner så ut såkalte anomalier (det som skiller seg ut som noe spesielt), som i neste omgang tolkes videre av arkeologene. (Foto: Geert Verhoeven/LBI ArcPro)

Dette er viktig informasjon for arkeologene, men også for folk som skal bygge hus, nye veier og jernbane.

Gir gode bilder

De nye metodene

Nyere teknologiske metoder innen arkeologien består ikke av en enkel metode, men en hel verktøykasse:

• De geofysiske undersøkelsesmetodene, eksempelvis georadar og magnetometer kan «se under bakken».

• Ulike flyfotograferingsmetoder kan ved hjelp av ulike vekstspor og skyggelegging av landskapet (les lav solhøyde) avsløre arkeologiske kulturminner under jorden.

• Flybåren- og terrestriel laserskanning kan registrere høydeforskjeller og ulike refleksjon av lasersignalet som er med å avsløre også hva som ligger under bakken, og dekker raskere større områder enn de geofysiske metodene. 

• Satellittopptak dekker raskt mange kvadratkilometer og viser også kulturminner under bakken i form av å fange opp både synlige og nær-infrarøde deler av det elektromagnetiske feltet. Variasjoner av dette lyset eller refleksjonen fra bakken avslører også kulturminner som ligger gjemt under overflaten.

Flere av fylkeskommunene bruker i dag flybåren laserskanning. Skanningen gir gode oversiktsbilder over store landområder, og svært mange av de arkeologiske kulturminnene oppdages på skjermen uten at man trenger å gå ut i landskapet.

Selv om man ikke finner alt, har metoden vist seg å være veldig effektiv.

Geofysiske undersøkelser i form av georadar går ut på at man sender radiosignaler ned i bakken og får et bilde av hva som befinner seg under overflaten. Metoden har vært utprøvd i norsk sammenheng helt siden 1970-tallet, men det er først i dag at vi har fått virkelig gode resultater.

Det skyldes først og fremst bedre posisjonering, bedre programvare og muligheter til å jobbe digitalt med store datamengder. Ikke minst er det også bedre arbeidsrutiner og mer kunnskap og erfaringer i det å tolke de såkalte anomaliene, som er mønsteret vi ser under bakken.

Fant historisk handelsplass

De beste resultatene fra geofysiske undersøkelser har arkeologene fått på dyrket mark. Her har de funnet overpløyde gravhauger fra jernalder, hustufter og forhistoriske veier.

Et eksempel fra Vestfold viser hvordan nyere geofysiske metoder kan bli brukt sammen med vanlig utgraving med gravemaskin og spade. Der fant arkeologer spor etter en markedsplass fra vikingtiden på en åker ved Gokstadhaugen, det såkalte Heimdalsjordet.

– Vi har svært få slike tidlige handelsplasser, eller «Kaupanger», kartlagt her i landet, og de arkeologiske funnene fra stedet er helt eksepsjonelle, sier Paasche.

Tire ulike motoriserte geofysikksystemer, to georadarer øverst og et magnetometer nede til venstre. Den lille «barnevognen» er et enkelkanals georadarsystem til bruk på mindre overflater. Bildene er tatt på ulike lokaliteter i Vestfold som NIKU har undersøkt sammen LBI ArcPro og Vestfold fylkeskommune. (Foto: NIKU)
Tire ulike motoriserte geofysikksystemer, to georadarer øverst og et magnetometer nede til venstre. Den lille «barnevognen» er et enkelkanals georadarsystem til bruk på mindre overflater. Bildene er tatt på ulike lokaliteter i Vestfold som NIKU har undersøkt sammen LBI ArcPro og Vestfold fylkeskommune. (Foto: NIKU)

– Dette viser hvordan nyere metoder kan forbedre måten vi registrerer og kartlegger arkeologiske kulturminner. Gokstadeksemplet, med flere, viser hvordan fylkeskommunene kan bli langt mer effektive ved registrering av arkeologiske kulturminner. Både raskere, men ikke minst også med større og mer spennende arkeologiske resultater.

Gjør planleggingsarbeidet mer forutsigbart

Å bruke de nye metodene har mange fordeler, først og fremst som registeringsverktøy. Man får raskere oversikt, som gjør planleggingen mer forutsigbar der ulike tiltak skal klareres i forhold til kulturminneloven og de automatisk fredete arkeologiske kulturminnene.

Færre inngrep i jorda betyr også mindre konflikter med grunneiere og andre interesser.

Skanning av Gokstadhaugen ved Sandefjord i Vestfold. Laserskanneren lager en detaljert høydemodell i form av en såkalt punktsky. Denne brukes til å 3D-modellere overflaten eller landskapet rundt gravhaugen. (Foto: NIKU)
Skanning av Gokstadhaugen ved Sandefjord i Vestfold. Laserskanneren lager en detaljert høydemodell i form av en såkalt punktsky. Denne brukes til å 3D-modellere overflaten eller landskapet rundt gravhaugen. (Foto: NIKU)

Resultatene kan dessuten lett integreres i GIS-baserte kart og 3D-modelleringsverktøy som del av planarbeidet.  

Erstatter ikke spaden

NIKU har gjennom en årrekke vært en pådriver for at norske arkeologer skal benytte de spennende mulighetene som ligger i skjæringspunktet mellom arkeologi og teknologi.

– Som arkeologer vil vi selvfølgelig også grave ut sporene fra fortiden. Det er først når vi har de arkeologiske gjenstandene i hånden, vi virkelig kan skrive historie.

– Men de nye verktøyene gir oss bedre muligheter til å prioritere, og dermed velge de mest interessante lokalitetene for arkeologisk utgravning.

Det er altså ikke slik at de moderne metodene erstatter de gamle.

– Spade, murskje og gravemaskin vil fremdeles være viktige verktøy i selve utgravingen, understreker Paasche.

Digital dokumentasjon, kulturminner og landskap

Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) har startet en egen avdeling med navnet «Digital dokumentasjon, kulturminner og landskap» (DKL-avdelingen). Denne skal jobbe med videreutvikling og forskning på nyere metodikk innen arkeologien.

Viktige metoder her er satellittopptak, fly- og bakkebasert laserskanning, luftfotografering og geofysiske undersøkelsesmetoder. (www.niku.no/no/arkeologi)

Archaeological Prospection and Virtual Archaeology

NIKU jobber med utvikling av nyere registreringsmetoder sammen med det internasjonale forskningsprosjektet: LBI- ArchPro Archaeological Prospection and Virtual Archaeology