Månen har en helt spesiell plass i historien om både jordkloden og oss mennesker. Det er slett ikke sikkert at det hadde vært liv på jorden hvis vi ikke hadde hatt månen.

Månen trekker på havene og skaper tidevannet. Tidevannet kan ha kastet rundt på vann og kjemiske stoffer på jorden for flere milliarder år siden. Noen av disse kjemikaliene kan ha havnet på land, mens vannet fordampet rundt.

Ved et vanvittig sammentreff kan dette kanskje ha gitt opphav til de stoffene som må til for å danne forløperen til DNA. Du kan lese mer om denne teorien hos Scientific American.

Men hvordan oppsto månen? Dette spørsmålet har vært debattert fram og tilbake i mange år.

En kjempekrasj?

Månesteinene som ble hentet hjem til jorden etter Apollo-oppdragene viste nemlig at steinene på månen og jorden har noen veldig spesielle likheter. De er kanskje dannet av det samme materialet.

Dette ga støtte til teorien om at månen ble dannet etter en kjempekollisjon mellom den tidlige jordkloden og en annen planet, kanskje på størrelse med Mars. Denne lille planeten har blitt kalt Theia, og dette er den vanligste og bredest aksepterte forklaringen på månens tilblivelse.

Ifølge teorien var kollisjonen så voldsom at det slynget ut massevis av stein og støv fra jorden.

Dette skaper en glovarm skive med materie rundt jorden, som etter hvert klumper seg sammen og danner månen. Grovt fortalt.

For ordens skyld: denne kollisjonen skal ha skjedd for rundt 4,5 milliarder år siden, like etter at selve jorden ble dannet.

Her kan du lese mer om denne teorien.

Videoen under viser en simulering av hvordan kollisjonen kan ha sett ut:

Mindre krasj

Men det er noen problemer med denne teorien, ifølge en ny forskningsartikkel i tidsskriftet Nature Geoscience.

I flere forskjellige simuleringer av denne kjempekrasjen ender månen opp med å bestå av omtrent 70 prosent Theia, og 30 prosent jorden. Dette passer dårlig med månesteinene, som viser at jorden og månen er ganske like.

Hvis kollisjonen skjedde på denne måten kan det bety at Theia og jorden var ganske likt oppbygd, noe som er et usannsynlig sammentreff. Et annet alternativ er at kollisjonen var så kraftig at den slengte ut mer av jorden enn simuleringene viser, noe som også er usannsynlig, mener forskerne.

Forskergruppen prøver seg på en annen forklaring. De har sett på eldre teori som går på at månen ble skapt over mye lengre tid, og med mindre dramatikk.

Istedenfor en gigantisk kollisjon kan det ha skjedd mange, mindre kollisjoner over lang tid.

Forskerne har laget datamodeller som tester ut denne teorien.

20 treff

Da solsystemet var ungt, var det mye mer kaotisk enn det er i dag. Det var asteroider og kometer som fløy rundt i mer uforutsigbare baner enn det som finnes nå.

Dermed mener forskerne at det kanskje er mer sannsynlig med en serie kollisjoner, enn den ene store.

Når mindre asteroider kolliderer med jorden, fører det til en annen dynamikk i kollisjonene, sammenlignet med den ene gigantiske som kan ha skjedd med Theia.

Da viser simuleringene nemlig at det kan ha dannet seg en liten minimåne etter en slik kollisjon. Når det skjedde en ny kollisjon, vil det skape nok en liten måne, som igjen vil kollidere og smelte sammen med månen som allerede er der.

20 sånne kollisjoner skal være nok til å skape månen som vi ser i dag.

Dette er foreløpig bare en teori, og forskerne foreslår at det bør letes etter spor av denne formasjonsteorien på månen. Månen vil kanskje vise forskjellige «lag» hvis den har blitt dannet i stadier, over mange millioner år.

Nå får vi se hvordan teoriene vil utvikle seg i framtiden.

Referanse:

Rufu: A multiple-impact origin for the Moon. NAture Geoscience, januar 2016. DOI: 10.1038/ngeo2866. Sammendrag