Saken er produsert og finansiert av NIBIO - Les mer
Litt under halvparten av landet vårt er utmark som kan bli brukt til beite. Områdene er såpass gode at dyrene kan spise seg store og fete, som geita her ved Lykkjestølane Øystre Slidre.

Mer av Norge kan bli beitemark

95 prosent av Norge er utmark og nesten halvparten er egna som husdyrbeite, viser ny kartlegging.

2.1 2017 04:00

For hundre år siden var utmarka det viktigste grunnlaget for mat til norsk husdyr. Marka har fortsatt stor verdi for landbruket, og i år spiste norsk sau og storfe verdier tilsvarende en milliard kroner.

– Men beiteressursene er veldig ulikt fordelt, forteller seniorrådgiver Yngve Rekdal i Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO.

Han kartlegger de store regionale og lokale variasjonene både i mengde og kvalitet. Dette gjør han og kollegaene ved terrengbefaring, som betyr at de går rundt på beite i skog og mark og lager vegetasjonskart. Kartet blir senere brukt til å vurdere beitekvaliteten, som ofte skjer på oppdrag fra fylker, kommuner eller beitelag.


Nesten halvparten av utmarka i Norge er egna som husdyrbeite. Men dette kan faktisk mer enn dobles. Det viser beregninger fra NIBIO, som kartlegger vegetasjon og beiteverdier i utmarkslandet Norge. Her fra Raftsundet i Hadsel, Nordland. (Foto: Yngve Rekdal)

Mye av utmarka holder god kvalitet

Norge har bare tre prosent dyrka jord og annet jordbruksareal. Men cirka 45 prosent, eller 138 millioner dekar, av landet er utmark som kan bli brukt til beite. Det betyr at beiteområdene er såpass gode at dyrene kan spise seg store og fete. 

– Dette er beite i snaufjell, fjellskog, barskog, lyngheier langs kysten og raviner i flatbygdene, forteller Rekdal. 

I kartleggingen klassifiseres beitene ut fra kvalitet. Omtrent ti prosent av landarealet kommer i beste klasse, som betyr svært godt beite. Troms kommune kommer for eksempel veldig godt ut: Her er hele 22 prosent av utmarka svært godt beite.

Regjeringen la i desember fram en ny melding til Stortinget om jordbrukspolitikken. «Å legge til rette for økt bruk av norske fôrressurser, herunder utmark» står som en viktig målsetting.

– God og langsiktig beitebruk i utmark fordrer kunnskap om ressursen som skal forvaltes. Vegetasjonskart og andre ressursoversikter er viktig i denne sammenhengen, påpeker Rekdal.


Yngve Rekdal fra Nibio i feltarbeid der han kartlegger vegetasjon. (Foto: Jon Schärer)

Beite er også en kulturarv

Beitekvaliteten i utmark er ikke bare gitt av naturen selv. Det er ofte en arv etter tidligere bruk. Beiting og slått ga et åpent og grasrikt landskap, og mye av dagens vegetasjon gjenspeiler hvordan bønder drev gårdene før.

– I dag er beitetrykket for lavt de fleste steder i landet, sier Rekdal.

Det gjør at utmarka gror igjen, med tettere trær og mindre lys og varme ned på bakken og plantelivet der. På den beste marka vil urter og bregner gi store skygger, slik at graset ikke får gro. 

– Beitekvaliteten blir dermed sakte redusert på store arealer. Derfor må utmarka skjøttes, og beite er det viktigste redskapet vi har til dette, poengterer forskeren.

I dag blir cirka 35 prosent av landarealet brukt av organiserte beitelag.  Reindrifta regner 40 prosent av landarealet som sitt driftsareal.

– Det er dermed store areal som hvert år blir høsta av beitedyr. Men arealtilgangen er i dag sterkt trua av andre interesser, sier Rekdal, og viser til både vern av rovdyr, hyttebygging, skogplanting og jakt. 

Slik kartlegger forskere beiteområder i Norge:

 

 

Referanse:

Yngve Rekdal og Michael Angelof: Beiteressursar i Hedmark. Ressursgrunnlag i utmark og areal av innmarksbeite i kommunar og fylke. NIBIO Rapport. 2016. ISBN: 978-82-17-01628-1

 

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Nibios arealundersøkelser:

Utmark er en av tre fagområder under avdeling arealundersøkelser i Nibio.

Avdelingen har ansvar for å samle inn kunnskap om ressurser innen jordbruks- og utmarksareal i tillegg til landbrukets genressurser.

Datainnsamling fra feltarbeid og tolking av fly- og satellittbilder, dataforvaltning, -analyse og - bearbeiding utgjør avdelingens kjernekompetanse.

Under fagområdet «Utmark» kartlegges arealressurser og arealbruk i utmark.

Informasjonen bearbeides og formidles som kart og statistikk, og gir kunnskapsgrunnlag for økt lønnsomhet i utmarksnæringa. 

Kunnskapen bidrar og til god forvalting av utmarksarealene i et langsiktig perspektiv.

Annonse

Annonse