Definisjonen på bærekraftig fysisk aktivitet er: En aktivitet som utføres med tilstrekkelig varighet, intensitet og frekvens til å virke helsefremmende, uten overflødig bruk av energi til mat, transport, treningsfasiliteter eller utstyr.

Det er stipendiaten Helga Birgit Bjørnarå ved Universitetet i Agder (UiA) som lanserer begrepet bærekraftig fysisk aktivitet. Det har hun skrevet om i doktoravhandlingen sin om helse og aktivitet.

Hun er mer opptatt av bærekraftig klimautvikling enn kaloriinnholdet i ulike matvarer.

– Jeg er ikke opptatt av kalorier og fettinnhold i det hele tatt. For å oppnå en bærekraftig og sunn livsstil er det ikke nok å bytte en usunn matvare med en sunn. Helse og gode matvaner må ses i et helhetlig perspektiv, sier Bjørnarå.

Bjørnarå er opptatt av fire områder: kostholdsvaner, fysisk aktivitet, helse og miljø.

– Disse må ses i sammenheng. Vi må legge til rette for kostholds- og aktivitetsvaner som samtidig innebærer lavest mulig miljøbelastning, sier Bjørnarå.

• Les også: Er verden klar til å bestemme seg for fremtidens (syntetiske) liv?

Fire mål

Hun har utviklet et måleverktøy som fanger opp hvordan mat, trening, helse og miljø sammen bidrar til god helse og bærekraftig klimautvikling.

For å oppnå god skår er det grovt sagt disse kriteriene som må oppfylles:

• Maten bør være kortreist og miljøvennlig produsert.
• Aktiviteten bør være transportetapper til og fra jobben eller foregå i nabolaget ditt.
• Helsegevinsten bør komme fra sunne aktiviteter og sunn og kortreist mat.
• Miljøet vinner på kortreist mat, bærekraftig fysisk aktivitet og skånsom matproduksjon.

– Istedenfor å måle enkeltvarer, måler vi med en ny metode som ser kostholdsvaner i sammenheng. Måleverktøyet kan også brukes av andre forskere, sier Bjørnarå.

• Les også: Den lille fisken spiser lakselus - nå kan den havne på menyen i Asia

Sykdom og tidlig død

På verdensbasis fører inaktivitet til seks - ti prosent av de mest utbredte kroniske sykdommene og ni prosent av tidlige dødsfall. Videre er cirka 23 prosent av CO₂-utslippene relatert til transport.

– Kanskje burde bærekraftig aktivitet inkluderes i norske anbefalinger for fysisk aktivitet, på samme måte som Sverige, Tyskland, Brasil og Quatar har gjort det?

– Hovedbudskapet er fortsatt at mange trenger å være mer fysisk aktivitet, men sett i et globalt klimaperspektiv er det ikke likegyldig hva slags aktivitet det er snakk om, sier Bjørnarå.

Eksempelvis slår det positivt ut på klimaregnskapet om du går og sykler til jobben istedenfor å ta bil og buss.

Og det er bedre å leke med ungene bak huset enn å investere i mange par ski og ta bilen for å finne en fin skiløype.  

• Les også: En 200 år lang jakt på skjønnhet og god helse

Norsk middelhavsdiett

Det er syv milliarder mennesker i verden i dag, og det ventes å være ti milliarder i 2050. Forskerne antar at det vil kreve en dobling av matproduksjonen i verden. Det vil øke presset på naturressursene.

– Vi vet at rundt en tredjedel av klimagassutslippene kommer fra matproduksjon og transport av mat. Da er det ikke nok å studere enkelte matvarer for å finne ut hva som er sunt og bærekraftig for folk og miljø, sier Bjørnarå.

Flere forskere har dokumentert at middelhavsdietten er et kosthold med beskyttende effekt mot kroniske sykdommer og død.

Problemet er at det er vanskelig å overføre greske matvanertil andre land, som ikke har samme tilgang til råvarer.

– I et klimaperspektiv er det dessuten bedre å benytte seg av lokalt produserte matvarer, sier Bjørnarå.

New Nordic Diet er et nordisk alternativ til middelhavsdietten.

– Maten er like sunn som middelhavsdietten, men like viktig er det at kortreist mat, norske lokale råvarer og nordiske mattradisjoner slår heldig ut for det totale klimaregnskapet, sier Bjørnarå.

• Les også: Dårlig tannhelse kan gi hjertesykdom

Referanse:

Helga Birgit Bjørnarå: Healthy and sustainable diet and physical activity – methodological considerations and development of a combined summary score. Universitetet i Agder. Desember 2016. Doktorgrad. Sammendrag.