Saken er produsert og finansiert av Nofima - Les mer
Den lille grønne fisken gjør en stor innsats for å avluse laksen.

Den lille fisken spiser lakselus - nå kan den havne på menyen i Asia

Tolv millioner rognkjeks jobber som lusespisere i norske oppdrettsmerder. Etter at de er ferdige med jobben, blir de kastet, men nå kan rognkjeksen få en annen skjebne på asiatiske matmarkeder.

14.12 2016 04:00

Mange oppdrettslaks sliter med å bli kvitt parasitten lakselus, som sitter fast i lakseskinnet.

En liten grønn fisk kan komme laksen til unnsetning. Når rognkjeksen svømmer sammen med laksen, benytter den seg av muligheten til å spise lus.


På fiskemarked i Sør-Korea finner man et stort mangfold av arter, størrelser og kvaliteter. (Foto: Bjørg Helen Nøstvold/ Nofima)

Rognkjeks har vist seg å være svært effektiv for å bekjempe lusa, og resultatene satte fart i rognkjeksoppdrett.

Fra 2012 til 2015 økte produksjonen fra 430 000 til 12 millioner rognkjeks. Målt i verdi er rognkjeks blitt den tredje største oppdrettsarten i Norge.

Når laksen blir slaktet, er rognkjeksen ferdig med jobben. Siden den mister appetitten på lus når den blir kjønnsmoden, er det ikke aktuelt å bruke den på nytt i en annen merd, det vil si innhegningen i oppdrettsanlegget.

Rognkjeksen blir dermed kastet eller brukt i dyrefôr.

Vil øke bærekraft og verdi

– Oppdrett skal være en bærekraftig næring, så det er viktig å utnytte ressursene best mulig. Å kunne selge rognkjeksen til noen som ønsker å spise den, vil være både etisk og økonomisk viktig, også med tanke på oppdrettsnæringens omdømme, sier markedsforsker Bjørg Helen Nøstvold i Nofima.

Hun har sett på potensialet for å eksportere norsk oppdrettet rognkjeks til asiatiske markeder. De asiatiske markedene anses som mest lovende siden de er kjent for å utnytte mer av havets ressurser enn i andre deler av verden.

Markedsforskerne ved Nofima satte i gang med å undersøke, filetere og smake på rognkjeksen selv, før de testet den i internasjonale miljøer i Tromsø og blant norske kokker.

De intervjuet også norske oppdrettere og eksportører, asiatiske sjømataktører, og koreanske importører og supermarkedkjede. De observerte i butikker og på fiskemarkedet i Seoul i Sør-Korea.

Forskerne har også studert asiatiske spisevaner og sjømatmarkeder – alt dette for å vite mer om preferanser, erfaringer, potensial og utfordringer, både sett med norske eksportørers øyne, og fra asiatiske importørers og forbrukeres side.

Bjørg Helen Nøstvold gjorde innledende undersøkelser av potensialet for å eksportere norsk rognkjeks til de asiatiske markedene.

Hva skal til for å bli matfisk?

Veldig enkelt fortalt har sjekklista bare to punkter. Først må man finne noen som vil kjøpe og spise rognkjeks.

Og så må man finne ut om de vil betale nok til at det lønner seg å frakte og selge den.


Slik så det ut da forskerne lot kokker tilberede rognkjeks for middagsbordet. (Foto: Bjørg Helen Nøstvold/ Nofima)

Rognkjeks og annen rensefisk er i dag en stor kostnad for lakseprodusenter. Skal det lønne seg å innta sjømatmarkedet er regnestykket som følger:

En rognkjeks på 40- 50 gram koster 10 - 15 kroner stykket. Det må være mellom sju og ti prosent rognkjeks i merden for å komme lusen til livs.

En stor merd med 200 000 laks krever dermed mellom 14 000 og 20 000 rognkjeks, med en totalpris på opptil 300 000 kroner.

Dette er innkjøpsprisen, men det koster også å fôre og røkte fisken. Den skal behandles som spesialavfall, så det koster å kvitte seg med rognkjeksen.

Noen lakseslakterier selger rognkjeksen til dyrefôr for rundt 2,5 koner per kilo.

– Oppdrettere vi har snakket med synes det er synd å måtte kaste fisken, og vil gjerne utnytte den bedre. Så lenge det ikke følger større kostnader med eksporten enn hva de allerede har, er de interesserte i å eksportere for forbruk, sier hun.

Forskernes undersøkelser viser at flere asiatiske land kan være aktuelle markeder, blant annet Thailand, Japan, Kina, Vietnam og Sør-Korea.


Rognkjeks – hel og filetert. (Foto: Audun Iversen/ Nofima

Passer i Asia

I disse landene er de vant til å spise porsjonsfisk, altså én hel fisk per person. Folk der er også vant med å få servert hel, usløyd fisk, siden innvollene også spise, og de ser på skinn og bein som nødvendig for smakens del.

Generelt spiser folk i mange asiatiske land mye mer variert sjømat enn i Nord-Europa.

Forskerne lot asiatiske sjømataktører få se og smake på fisken. Japanere mente at rognkjeksen var smakfull, men annerledes enn annen fisk. Smaken lot til å minne om fisk med mye omega-3, som er godt for helsa.

De mente også at skinn og brusk tydet på et høyt kollageninnhold, som de mente motvirker rynker. 

Myteknusing

– Da vi startet våre undersøkelser fikk vi høre mye som har vist seg å ikke stemme, som at rognkjekshunnen er uspiselig, mens hannen er god, sier Nøstvold. 

– Vi fikk også høre at fisken er umulig å steke fordi den er så full av vann at det bare blir grøt i stekepanna, og at det er umulig å filetere og spise rognkjeks siden den er full av brusk og bein. Ikke noe av dette stemmer.

Skal næringen lykkes med å få rognkjeks på menyen flere steder, må de kanskje takle noen fordommer.

Men rognkjeks spises faktisk både på Island, i Danmark, Nord-Tyskland og Russland, gjerne saltet eller røkt.

Islendingene eksporterer noe vill rognkjeks til blant annet Kina. Denne rognkjeksen veier opptil fire kilo, lever av maneter og krepsdyr og er kjønnsmoden.

Den fiskes først og fremst på grunn av rogna. Til sammenligning veier oppdretts-rognkjeksen rundt 500 gram, spiser fôr og lus og slaktes vanligvis før kjønnsmodning. Dette har sannsynligvis innvirkning på både konsistens og smak.

– Smaken på den oppdrettede rognkjeksen er ganske mektig og minner om feit flyndre eller kveite. Vi har ikke funnet smaksforskjell på hann- og hunnfisk. Filetutbyttet blir lite hvis man ønsker den helt skinn- og beinfri, men det er ingen problem å filetere den på grunn av brusk og bein, sier forskeren.

Trenger mer kunnskap

Mange biter må fortsatt falle på plass før rognkjeksen er klar for det asiatiske markedet. Blant annet gjenstår å kartlegge næringsinnholdet, som kan brukes i markedsføring og flere praktiske utfordringer med blant annet pakking, kvalitet, holdbarhet og logistikk.

Næringen trenger også mer detaljerte analyser av markedspreferanser og informasjon om mulige markedskanaler, kostnader og verdipotensial ved ulike strategier.

Skal de lykkes, er det viktig å gjøre et godt forarbeid. Nofima søker Norges forskningsråd om støtte til et større prosjekt som skal skaffe kunnskapen som trengs.

– Med forsiktige estimater vil det være 10 000 tonn rognkjeks tilgjengelig for eksport om kort tid. Selges den på billigst mulig måte og vi får 15 kroner per kilo, vil vi ha en eksportverdi på 150 millioner norske kroner. Klarer vi å posisjonere rognkjeksen riktig, kan denne verdien mangedobles, sier Nøstvold.

Referanse:

Bjørg Helen Nøstvold m. fl: Etterbruk av rognkjeks - Fra lusespiser til middagsmat NOFIMA 2016 Rapport ISBN 978-82-8296-428-9 Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Opplysningskontoret for Meieriprodukter

Billigere, merket og strategisk plassert mat funker best for at vi skal kjøpe sunne varer.

Senter for internasjonalisering av utdanning

Nesten 7000 norske studenter tok utvekslingsopphold utenlands i 2016. Europa lokker stadig flere ut, mens færre velger USA.

Norsk institutt for vannforskning (NIVA)

Mens mengden plast i havet har vært mye debattert, blir ferskvann sjelden nevnt i det offentlige ordskiftet. Nå har to mastergradsstudenter funnet mikroplast også i hovedstadens elver. 

Saker fra våre eiere

Sykehuset Innlandet HF

Mennesker med psykiske lidelser og rusproblemer får bedre livskvalitet og bedre helse når de får hjelp fra et behandlingsteam.

NTNU

Enkelte med diabetes merker knapt at blodsukkeret blir lavt. Det er uheldig om de for eksempel kjører bil. Nå vet vi mer om hvorfor.

NIBIO

– Dette viser at vi er nødt til å ta godt vare på den skogen vi har, påpeker forsker. 

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Øyvind Pedersens flokk med alkefugler og en hjort på Hitra fotografert av Bernt Østhus er blant naturbildene som får hederlig omtale i Sony World Photography Awards.

Laboratoriemus som blir plukket opp etter halen, blir redde og klarer ikke jobben sin. Forskere tror de har funnet en løsning på problemet.