Genredigering og syntetisk biologi kan endre livet på jorden for alltid.

Er verden klar til å bestemme seg for fremtidens (syntetiske) liv?

Forskeren forteller:

Akkurat nå diskuterer verdens land hvordan vi skal håndtere teknologien som kan endre livene våre for alltid.

10.12 2016 04:00

Glem utviklingen av smarttelefoner og annen elektronikk. Kjedelige greier. De virkelig spennende teknologiene reproduserer seg selv.

Denne uken møtes over 190 land i Mexico for å diskutere tap av biologisk mangfold, men også hva vi gjør med GMO, genredigerte organismer og syntetisk biologi. Det som står på spill kan forandre fremtidens evolusjon og livet på Jorden.

Bioteknologien akselererer, hva er det som kommer? 

Det som skjer nå er at genteknologi plutselig blir enkelt, lett tilgjengelig og billig. Utsagnet om at «alle kan drive med bioteknologi» er nesten eller snart sant. 

Vi hører stadig at nye teknologier for genredigering, særlig CRISPR, er svært presist, og derfor har liten risiko. Genredigering har utvilsomt stort potensial. Disse metodene kan gjøre endringer i arvestoff (DNA) på et hvilket som helst sted. Målet er presist, men det store spørsmålet er i hvilken grad endringene også kan treffe andre, lignende DNA-sekvenser og føre til uønskede effekter.

Små genetiske endringer, store utslag

Industrien og innovatørene vil naturligvis ha full fart forover, de mener at kjepper i hjulene som tidkrevende og kostbar regulering må fjernes. En alternativ vei for utvikling er innovasjon som satser på testing, trygghet og tillit fra markedet. Jeg mener produkter som satser på trygghet vil få et vesentlig konkurransefortrinn.

Utsagn om at små endringer i DNA betyr små endringer i organismen, og dermed lite behov for testing og regulering, har viktige unntak. 

En enkelt genredigert mutasjon fikk griser til å vokse superraskt og produsere superbiffer, ifølge en artikkel publisert i Nature Biotechnology. Økningen i vek(s)t påvirket imidlertid det meste i disse grisene, inkludert dødelighet og dyrehelse. Moren hadde også problemer med å føde de store ungene. 

Vi kjenner også til alvorlige sykdommer hos mennesker som trigges av enkeltmutasjoner, som sigdcelleanemi. At små endringer gir store utslag gir også muligheter. Genredigering viser lovende egenskaper for å «korrigere» mutasjoner som gir sykdom, også i mennesker. 

Dødelige mygg – mot mygg

Bioteknologi kan også brukes til å utrydde arter. I såkalte ‘gene-drive’ organismer er målsettingen å spre et dødelig gen. Forskningen er kommet langt med genmodifiserte mygg laget for å utrydde artsfeller sprer malaria og andre ekstremt alvorlige sykdommer. 

Selv om malaria dreper et barn hvert minutt, er det viktig å studere om et slikt høyteknologisk løsningsforslag vil virke bedre enn alternativene. Vi må også se på hva som kan gå feil og anerkjenne grensene for vår egen kunnskap. 160 organisasjoner har nettopp foreslått at “gene-drive” organismer forbys globalt på grunn av trusler om irreversible tap av biodiversitet og økosystemfunksjoner som pollinering. Frukt og grønnsaker pollineres i stor grad av insekter, noe som har en verdi av 100 milliarder euro per år.

Syntetisk biologi

Det kommer også mye mer avansert bioteknologi, fra syntetisk biologi. Her kan det skapes helt nye, ukjente organismer som har skreddersydde egenskaper. De kan egne seg som små, effektive biologiske fabrikker for masseproduksjon av energi, medisiner og så videre. Men selvreproduserende organismer med kraftfulle egenskaper kan også komme på avveie og utvikle seg videre. Velkommen til evolusjonen!

Har vi oversikt og kontroll?

Mennesket har alltid forbedret egne liv gjennom å avle på nyttige egenskaper som økt vekst og avling i planter, eller temming av dyr. Ingen vil påstå at denne hovedsakelig positive utviklingen har vært en kontrollert øvelse, uten risiko. 
Vi har imidlertid relativt god kontroll og trygghet ved innesluttet bruk av bioteknologi, blant annet til produksjon av viktige medisinske stoffer, som for eksempel menneskelig insulin i laboratorium.

Slik er det ikke når vi setter ut endrede eller nye mikroorganismer, planter eller dyr i naturen. Nye organismer som lever utenfor laboratoriene, eller såkalt åpen bruk, kan føre til ukontrollert spredning og irreversible konsekvenser. 

Risiko ved forenkling

Genmodifisering så langt er bygget på en forenklet modell der gener er separate byggeklosser. Dette er greit som utgangspunkt siden forståelsen vår alltid gjør forenklinger. 

Men vi bør minne oss selv om at det totale arvestoffet, selve genomet, er et fleksibelt “økosystem”. Det er et nettverk av interagerende gener og prosesser, som samvirker med organismen som helhet, som igjen responderer på et miljø i forandring. Einstein uttrykte: «Gjør alt så enkelt som mulig, men ikke enklere». Ved å overforenkle risikerer vi å miste kontakten med naturens kompleksitet, med det resultatet at vi overvurderer vår egen evne til å forstå, kontrollere og forbedre.

Hele verden møtes nå i Mexico

På programmet står oppfølgingen av konvensjonen om biologisk mangfold og Cartagenaprotokollen (COPMOP). Verden må øke innsatsen for å ta vare på biodiversitet og økosystemer, som er grunnlaget for mat, helse og et godt liv. 

En viktig diskusjon på møtet er om ny bioteknologi. Er definisjonen vi bruker i dag om genmodifiserte organismer (GMO), og er rammeverket for regulering av GMO dekkende for nye metoder og organismer, som genredigering og syntetisk biologi? Målet er å bli enige om hvordan moderne bioteknologi, som er i enorm utvikling, skal risikovurderes og håndteres på en trygg måte.

Store brytninger i Europa om regulering av bioteknologi

I Sverige er det foreslått at genredigering uten å sette inn fremmed DNA ikke skal reguleres som GMO. Tyskland har gått andre vei og vil regulere genredigerte organismer som GMO. I EU jobber en ekspertkomite på overtid uten å ha kommet til enighet. 

Norge har sin unike genteknologilov som vektlegger kriteriene samfunnsnytte, etikk og bærekraft. Andre land følger til dels etter og EU har nylig gitt medlemsland stor frihet til å bruke «ikke-vitenskapelige grunner», altså nasjonale, politiske prioriteringer, som grunnlag for å si ja eller nei til GMO. 

Innovasjon og bioteknologiske metoder er ingen garantist for sosial og etisk verdi eller bærekraft. Derfor må videre forskning jobbe med hvordan bioteknologi vil påvirke disse kriteriene.

Bioteknologi trenger trygge rammer

Med moderne bioteknologi kan alt liv endres. Det kommer en tsunami av selvreproduserende muligheter, på godt og vondt. Forvirringen og usikkerheten er stor. Det er mer viktig enn noen gang å følge med på utviklingen, vi må bygge kunnskap og trygge rammer. 

Bioteknologisk innovasjon vil profitere på å samarbeide med forskere som fokuserer på risiko, som spør: Vil det fungere? Hva kan gå galt? Hva er usikkerhetene i dette? Slike spørsmål vil bidra til å sile ut uheldige produkter, fremme tillit i markedet og gi en tryggere bioteknologi. Sett i et større perspektiv er solid risikobasert forskning nødvendig for en bærekraftig utvikling. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse

Forskeren forteller

Denne spalten gir plass til forskere og studenter som med egne ord forteller om sin forskning.

Saker fra våre eiere

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Universitetet i Oslo

Behandlingen er direkte rettet mot å redusere selvskading og selvmordstanker. Og den gir gode resultater.

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

For noen barn er det ekstra krevende med rop og skrik i skolegården, bøker som smelles igjen og stolbein som skraper mot gulvet.

NTNU

De over 65 år har like god effekt av operasjon for skiveprolaps i korsryggen sammenlignet med yngre pasienter.

Nordlandsforskning

Selskapet kan skyve svakstilte ut av utleiemarkedet, men også skape nye turistmål. Nå skal forskere finne ut hvilke konsekvenser Airbnb får i Norge.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Enkle grep kan føre til markante livsstilsendringer og få folk til å leve sunnere, ifølge dansk forskning.

Hele villreinstammen på rundt 2000 dyr på Nordfjella kan bli avlivet for å hindre spredning av den alvorlige dyresykdommen skrantesyke.

Forskere har mange metoder for å visualisere det de driver med. Wellcome image awards viser frem noe av det ypperste.