Nyfødtintensiv-avdelingen ved Universitetssykehuset i Nord-Norge er stengt fordi nyfødte er smittet med gule stafylokokker, MRSA. Mandag meldte Nordlys at fem nye personer er testet positivt for bakterien i Tromsø.

Siden den er motstandsdyktige mot antibiotika, har legene mindre å stille opp med mot den såkalte sykehusbakterien.

Men hvordan smitter bakterien? Og hvorfor blir ikke alle som er smittet, syke? Hva er symptomene?

Vi har spurt forsker Petter Elstrøm ved Folkehelseinstituttet. 

Mest ufarlige varianter i Norge

Gule stafylokokker kan være en del av den normale bakteriefloraen vi har på hud og slimhinner. Normalt er mellom to og tre av ti voksne bærere av gule stafylokokker uten at de har symptomer på infeksjon.

– Så lenge de holder seg der, vil de sjelden gi sykdom. Får vi en rift i huden eller et sår, kan de gule stafylokokken gi en hud- eller sårinfeksjon. Disse infeksjonene er som regel milde og går lett over uten behandling, sier Elstrøm til forskning.no. Han jobber ved avdeling for resistens- og infeksjonsforebygging ved Folkehelseinstituttet.

Om gule stafylokokker kommer inn i kroppen, som ned i lungene, inn i blodbanen og inn i indre organer kan de gi alvorlige og livstruende infeksjoner, forklarer han. 

MRSA er gule stafylokokker som har blitt resistente mot de vanligste typene av antibiotika. I Norge er bare én prosent av de gule stafylokokkene MRSA. Vi har en av de laveste forekomstene i verden. Men i utlandet er andelen mye høyere. 

– I land utenfor Norden er fra ti prosent til over 50 prosent av de gule stafylokokkene MRSA. Når vi møter mennesker i utlandet og blir smittet med gule stafylokokker, vil disse oftere kunne være MRSA, forklarer Elstrøm.

Syke mest sårbare

Men hvorfor er mange bærere uten å bli syke?

– Risikoen for alvorlige infeksjoner øker dersom bakteriene kommer over i områder i kroppen der de normalt ikke skal være. Risikoen øker også om man har en sykdom eller gjennomgår en behandling som medfører redusert infeksjonsforsvar, sier Elstrøm.

Alvorlige stafylokokkinfeksjoner ser vi derfor først og fremst hos sårbare pasienter i sykehus. Både på grunn av operasjoner og inngrep som gjør at bakterier på huden kan komme inn i kroppen, og sykdom eller behandling som svekker immunforsvaret.

 – Må det være sår med i bildet for å få infeksjon?

– Nei, gule stafylokokker kan gi infeksjon i alle organer, men bakteriene forårsaker som oftest hud- og sårinfeksjoner, sier Elstrøm.

Helseturisme får skylden

Økt reisevirksomhet øker smittepresset mot Norge, ifølge Folkehelseinstituttet. Særlig gjelder det kontakt med utenlandske sykehus.

– Den høye forekomsten av MRSA i befolkningen i mange land, er grunnen til at vi lettere blir bærere av MRSA utenfor Norge inn i Norge, sier Elstrøm. 

Dette støttes av Dag Berild, overlege og infeksjonsmedisiner ved Oslo universitetssykehus til forskning.no.

– Det skyldes nok både et overforbruk av antibiotika her hjemme, men også import av resistente bakterier fra utlandet, sier han. Nordmenns reisevaner og økt helseturisme må ta mye av skylda for problemet med antibiotikaresistens i Norge, har han uttalt til forskning.no.

– Jo lenger øst og sør du kommer i verden, jo større er faren for at du blir smittet av resistente bakterier. Det er derfor risikabelt å havne på sykehus mange steder i verden og ikke noe man bør gjøre frivillig, sier Berild.

Han advarer ikke folk mot å reise.

– Men det er risikabelt å dra til India for å få nye pupper eller til Baltikum for å fikse på tennene, sier han.

Tredobling i antall smittede

MRSA er meldepliktig til Folkehelseinstituttet. Statistikken viser en kraftig økning av antall infeksjoner og særlig smittebærere de siste årene.

Antallet smittede er mer enn tredoblet siden 2008. Økningen av smittebærere har vært størst.

I 2015 ble 2 237 personer registrert med infeksjon eller som smittebærer, mot bare 658 i 2008.

Størst økning fra turisme

Smitten fra det norske helsevesenet har vært ganske stabil. Tre ganger så mange som i 2008 har blitt smittet privat eller på jobb.

Størst er økningen av smitte fra andre land. Halvparten av de som ble registrert smittet i 2015, oppgir at de har blitt smittet i utlandet. Det er over fire ganger flere enn i 2008.

Over halvparten av unge har smitten

Studier viser at bare to–tre av ti voksne har gule stafylokokker. Men en studie fra Universitetet i Tromsø tyder på at flere unge enn antatt har smitten i halsen eller nesen.

Syv av ti unge har den i halsen, og fem av ti har den i nesen. Tusen unge ved videregående skoler i Tromsø og Balsfjord inngikk i studien.

– Dette er dramatisk, selv om de fleste bærere ikke blir syke. Det gjør at vi har et større smittepress og at flere personer med immunsvekkelser risikerer å bli syke, sa forsker Anne-Sofie Furberg ved UiT Norges arktiske universitet til forskning.no i 2012.

Unge menn er mer utsatt enn kvinner. Andre studier tyder på økningen kan ha noe med livsstil å gjøre. Noen studier viser at overvekt og diabetes kan gi større risiko for å få bakterien. Høye nivåer av vitamin D beskytter mot bakterien, viser andre studier.

Symptomer og smitte

Tegn på gule stafylokokker er vanligvis hudbyller. Bakteriene er en vanlig årsak til brennkopper. Hvis bakteriene kommer inn i kroppen, kan det føre til blodforgiftning.

Ved mistanke kan man ta prøver fra nesen, halsen eller sår.  

Smitten overføres vanligvis ved direkte kontaktsmitte fra person til person. Luftsmitte kan forekomme.

Helsepersonell antas å ha mer smitte enn andre.

Ingen alvorlig syke

Både pårørende, pasienter og ansatte er blant de 15 smittede i Tromsø. Ingen er alvorlig syke, ifølge Nordlys.

– Vi kan ikke si med sikkerhet hva som har vært smittemåten i dette utbruddet, sier Elstrøm. 

Av de fem siste smittede i Tromsø er en pårørende, og en er ansatt, midlertidig ute av jobb. Mange av dem er ikke syke, men er påvist som bærere.

Faren oppstår hvis de smitter personer med nedsatt immunforsvar.

To av de smittede er nyfødte som var innlagt på avdelingen inntil 26. august, før bakterien ble oppdaget.

En nyfødt er overført til St. Olavs Hospital i Trondheim, og behandles der.

 – Har de nyfødte som er smittet, fått smitten av bærere utenfor sykehuset eller av utstyr eller personale på sykehuset?

– Generelt er infeksjoner som oppstår i sykehus, som oftest forårsaket av bakterier som pasientene har med seg når de legges inn. Når man oppdager MRSA eller andre resistente bakterier i norske sykehus, har de kommet inn med en pasient, dennes pårørende eller en ansatt, sier Elstrøm.

I motsetning til sykehus i andre land, er ikke resistente bakterier en del av den faste floraen i sykehusmiljøet.

Mest fare på sykehus

Bakteriene kan spres videre til andre pasienter på sykehuset, gjennom direkte kontakt mellom personer. Det kan være gjennom direkte kontakt mellom pasienter eller pårørende, men også via personalets hender eller utstyr.

– Derfor er håndhygiene det viktigste smitteverntiltaket i sykehus. Det er også viktig med riktig rengjøring og desinfeksjon eller sterilisering av utstyr, og godt renhold av miljøet rundt pasientene, sier Elstrøm.

Smittevernoverlege ved UNN har igangsatt tiltak for å bli kvitt bakterien, som går ut på renhold og desinfeksjon.

Mistenkte tilfeller testes, og hvis de er på sykehus blir de isolert.

Bakterien er ikke helsefarlig utenfor sykehus og sykehjem.

Håndhygiene viktig

– Når man er i kontakt med pasienter, er det viktig å være nøye med håndhygienen rett før og rett etter kontakt. Dette er først og fremst viktig for å verne sårbare pasienter. Ute i samfunnet er det ikke nødvendig å ta spesielle forholdsregler, når man selv eller de man har kontakt med har en normalt god helse. Men gode rutiner for håndhygiene bør alle ha, understreker Elstrøm. 

Restriktiv bruk av antibiotika er et annet viktig tiltak for å begrense spredning, understreker professor Dag Berild. 

– Kan det bli aktuelt å innføre testing av flere grupper framover?

– Ja, om forekomsten endrer seg og det blir en økende forekomst av MRSA i spesielle grupper i befolkningen, kan det bli aktuelt å endre kriteriene for MRSA-testing ved innleggelse eller arbeid i sykehus, sier Elstrøm ved Folkehelseinstituttet.