– Førstegangsfødende som planlegger hjemmefødsel, bør være klar over at det er stor sannsynlighet for at de kan bli overflyttet til sykehus. Det bør de være forberedt på det, sier jordmorprofessor Ellen Blix ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Hun og forskere fra Norge, Sverige, Danmark og Island har samlet informasjon om planlagte hjemmefødsler i de fire landene i perioden 2008 til 2013.

Totalt var 3068 kvinner med i studien. 572 fødte for første gang og 2446 hadde født før. Forskerne observerte og fulgte kvinnene som startet fødselen hjemme.

En tredjedel av de førstegangsfødende og åtte prosent av de som hadde barn fra før, ble kjørt til sykehus midt i fødselen eller i løpet av de tre første dagene etter fødselen.

– Den vanligste grunnen til at kvinnene overflyttes til sykehus, er at fødselen går for sakte. Da må de inn på sykehus for å bli nøyere overvåket. Som regel er det ikke noe dramatisk, forklarer Blix.

Sjelden dramatisk

Andre årsaker til at kvinnene måtte på sykehus, var misfarging av fostervannet, at fosteret lå feil vei, som i seteleie, og at kvinnene trengte medisiner mot smertene.

Omtrent halvparten av kvinnene ble kjørt til sykehuset i privat bil eller taxi. De andre ble hentet av ambulanse.

I studien kom det fram at tre prosent av tilfellene var hasteoverflyttinger, men da de kom fram til sykehuset trengte de aller fleste av dem ikke behandling. De ble istedenfor lagt under observasjon.

– Blant alvorlige årsaker til hasteoverflyttinger etter fødselen var blødning hos kvinnen og pusteproblemer hos den nyfødte, sier Blix.

• Les også: Genene er med på å bestemme når du får barn

Flere islendinger på sykehus

Det var mange flere fødende kvinner på Island som måtte på sykehus, sammenlignet med Norge, Sverige og Danmark.

– Island hadde flere førstegangsfødende med i studien, men det forklarer ikke hele forskjellen. Vi så derfor på andre ting som kunne forklare det. Vi fant da ut at barna hadde høyere fødselsvekt. Det kan forklare noe av forskjellen, sier Blix.

Siden 2008 har det på Island vært populært med hjemmefødsler, men mange av jordmødrene har liten erfaring med slike fødsler.

– Jordmødrene kan være litt usikre i starten. Det sier også de jeg har snakket med. De første årene overflytter jordmødrene flere til sykehus enn de gjør senere, forklarer Blix.

Må være ukompliserte svangerskap

Ifølge Medisinsk fødselsregister har planlagte hjemmefødsler i Norge fordoblet seg. I 2008 var det 89 kvinner som valgte hjemmefødsel, i 2014 var det 153 kvinner.

Men å føde hjemme er ikke en del av det offentlige tilbudet. Dette skjer etter avtale med privatpraktiserende jordmødre og må betales av den enkelte. Likevel velger flere å føde hjemme.

Blix påpeker at bare kvinner i lavrisikogruppen blir anbefalt å føde hjemme.

For å få lov til det, må du være frisk og føde til termin, altså etter uke 37. Du må ikke ha noen form for risikofaktorer, som for eksempel svangerskapsforgiftning eller svangerskapsdiabetes.

– Kvinnene som velger hjemmefødsel, føler seg tryggest hjemme og ønsker kanskje ikke å forholde seg til så mange mennesker. Noen kvinner har opplevelser fra et sykehus som gjør at de ikke vil føde der. Men det kan være mange andre grunner til at en kvinne ønsker å føde hjemme, sier hun.

• Les også: Keisersnitt gir trolig høyere risiko for fedme

Føder i vann

En tredjedel av alle som fødte hjemme, gjorde det i et badekar. Ellen Blix og forskerne i de nordiske landene skal derfor også forske på fødsler i vann og se på forskjellene mellom disse og vanlige fødsler.

– I tillegg samler vi inn data fra en kontrollgruppe slik at vi kan sammenligne hjemmefødslene med fødslene til lavrisikofødende på sykehus. Deretter skal vi undersøke hva som er likt og forskjellig. Vi vil også se på om det er færre inngrep ved hjemmefødsler, sier Blix.

Referanse:

Ellen Blix mfl: Transfers to hospital in planned home birth in four Nordic countries – a prospective cohort study. Acta Obstet Gynecol Scand 2016. Sammendrag.