En ny studie støtter hypotesen om at fødselsmåten kan påvirke risikoen for å få fedme senere i livet.

Keisersnitt gir trolig høyere risiko for fedme

En ny stor studie viser at barn født med keisersnitt oftere veide for mye senere i livet.

12.9 2016 04:00

Flere studier har hintet om det samme:

Risikoen for å utvikle fedme er større for barn som ble født med keisersnitt, sammenlignet med ungene som ble født på vanlig måte.

Men det er knyttet nye usikkerhet til undersøkelsene.

Mange har vært små og kortvarige. Og i mange tilfeller er det umulig å si om det var fødselsmetoden i seg selv som ga utslaget.

Forskerne har for eksempel ikke hatt informasjon om moras vekt i svangerskapet. Mødre med fedme må oftere ta keisersnitt. Samtidig er det mye som tyder på at moras vekt også i seg selv øker risikoen for at barnet får vektproblemer.

Større fedmerisiko ved keisersnitt

Denne uka ble imidlertid en ny studie publisert i tidsskriftet JAMA Pediatrics.

Her har Changzheng Yuan og kollegaene hennes tatt for seg data fra over 22 000 barn som er blitt fulgt fra til 20- til 28-årsalderen, i Growing Up Today-undersøkelsen i USA.

Nesten 5000 av dem ble født med keisersnitt.

Resultatene viste at disse barna hadde en 15 prosent høyere risiko for å utvikle fedme. Det var etter at forskerne hadde brukt statistiske verktøy for å trekke fra effekten av andre faktorer som kan gi fedme – for eksempel moras vekt i svangerskapet.

I tillegg så forskerne spesielt på søsken. I noen tilfeller var et av søsknene født med keisersnitt mens det andre var født på vanlig måte.

Det viste seg at barn tatt med keisersnitt hadde 64 prosent høyere risiko for å utvikle fedme enn et søsken født vaginalt.

Kan være bakterier

Funnene våre støtter hypotesen om at keisersnitt virkelig påvirker risikoen for å utvikle fedme, skriver Yuan og kollegaene.

Kanskje handler det om bakterieflora.

Flere studier viser at barn som fødes med keisersnitt får med seg færre bakterier fra moras tarm og underliv. Noen undersøkelser peker mot at keisersnittbabyene utvikler en tarmflora som fremmer fedme.

Men studiene er alt for små og korte til at vi kan si noe sikkert om en slik sammenheng.

Yuan og co påpeker også at det er flere svakheter med deres nye studie. De mangler for eksempel en del informasjon om svangerskapet og fødselen, for eksempel om mora brukte antibiotika.

Dessuten var alle mødrene i studien sykepleiere. Dermed kan man stille spørsmål om hvor representative disse resultatene er for hele befolkningen.

Vi trenger som vanlig mer forskning.

Likevel mener forskerne at det er verdt å ta resultatene med i beregninga, når mødre vurderer keisersnitt uten at det er klare medisinske grunner for det.

Referanse:

C. Yuan, A. J. Gaskins, A. I. Blaine, C. Zhang, M. W. Gillman, S. A. Missmer, A. E. Field, J. E. Chavarro, Association Between Cesarean Birth and Risk of Obesity in Offspring in Childhood, Adolescence, and Early Adulthood, JAMA Pediatrics, September 2016.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Saker fra våre eiere

Statped

– Målet må vere at barn får den hjelpa og støtta dei treng, men at dei merker minst mogleg til tiltaka, seier forskar. 

Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse

Symptomer som hukommelsessvikt kan ha flere årsaker enn de typiske sykdommene vi forbinder med demens.

Høgskolen i Oslo og Akershus
Podcast:

Hvordan kan du forberede deg til framtidas arbeidsliv? I denne podcasten gir to eksperter sine råd til både kommende og eksisterende arbeidstakere. 

Saker fra våre eiere

Universitetet i Oslo

Rørsangere på Malta har kjapt tilpasset seg et varmere klima og får flere unger. Dette er viktig for bevaring av naturområder også i Norge, sier Miljødirektoratet.

Nasjonalforeningen for folkehelsen

Tidligere har det vært vanskelig å vite hvem som er i faresonen for akutt hjerteinfarkt. Nå kan blodprøver gi svaret på kort tid. 

Høgskolen i Oslo og Akershus

Er 0,999… med uendelig mange desimaler mindre enn 1 eller lik 1? Både folk flest og lærerstudenter svarer typisk det samme.

Forskeren forteller:

Når ungdom presses til å drive med idrett, og voksne bestemmer hvordan de skal gjør det, da blir idrettsungdom lei. Men du kan unngå at barna dine mistrives, blir stresset og presterer dårlig på sikt.

Dinosaurenes historie må skrives om, sier britiske forskere etter en ny enorm analyse. Det vil uten tvil ryste fagfolk verden over, men hvis forskerne har rett, løser de flere uløste gåter.

Antall kvinner som føder etter at de er fylt 45 år har økt kraftig de siste 25 årene. Det innebærer økt risiko for mor og barn og økte kostnader for samfunnet.

Ny forskning antyder at neseformen til ulike folkeslag kan være tilpasninger til forskjellige typer klima.