Mye er med på å bestemme når og om folk får barn. Genene er en av faktorene, ifølge ny forskning.

Genene er med på å bestemme når du får barn

Forskere har funnet 12 deler av DNAet som er med på å avgjøre hvor gammel du er når du får ditt første barn, og hvor mange under du ender opp med. 

1.11 2016 04:00

Bare for å ha sagt det med en gang: Effekten fra genene er liten.

Det er ikke slik at forskerne kan ta en kjapp DNA-analyse, og så fortelle deg om nurket kommer når du er 25 eller 39. Livssituasjon og sosiale faktorer betyr mye mer.

Men likevel.

For første gang har vi vist at gener faktisk også har noe å si, sier Nicola Barban i en pressemelding fra Oxford University. Barban er en av over 250 forskere – inkludert fire fra Folkehelseinstituttet – som står bak studien.

12 områder koblet til barn

Forskerne samlet informasjon fra hele 62 datasett for å se om det kunne være en sammenheng mellom visse områder i DNAet og det å få barn.

De brukte data fra nesten 240 000 menn og kvinner for å lete etter sammenhenger mellom gener og foreldrenes alder ved fødsel, og data fra 330 000 menn og kvinner for å finne koblinger mellom DNA og antall barn.

Resultatet var 12 ulike områder i DNAet som så ut til å spille en rolle. Noen av dem er tidligere blitt koblet til barnløshet, men andre er ikke studert i en slik sammenheng før.

Videre undersøkelser av disse genene kan kanskje gi oss mer innsikt i fruktbarhet og fertilitetsbehandling, tror forskerne.

Forklarer under 1 prosent

Funnene kan føre til at vi finner ut mer om hvorfor det å vente lenge før første svangerskap har større følger for noen, og om hvor lenge folk faktisk kan utsette å få barn, skriver Barban og co i Nature Genetics.

De tror dessuten det er sannsynlig at vi finner flere slike gener når vi studerer saken enda mer.

Det har også nylig publisert andre vitenskapelige funn rundt genenes innflytelse på livsførselen vår.

I april kom for eksempel en studie som pekte mot at DNAet har noe å si for hvor gammel du er når du debuterer seksuelt.

Men det er altså viktig å huske at genene slett ikke inneholder noen fasit til hvordan vi lever livene våre.

Alle de 12 DNA-områdene som forskerne i den nye undersøkelsen fant, utgjorde til sammen mindre enn én prosent av forklaringa på fødealder og antall barn.

Referanse:

Nicola Barban m.fl, Genome-wide analysis identifies 12 loci influencing human reproductive behavior, Nature Genetics, oktober 2016. Sammendrag.

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.