En ny dansk studie av 720 barn og unge med diabetes type 1 tyder på at overraskende mange dør tidlig. Et forhøyet langtidsblodsukker kan være spille inn. (Illustrasjonsfoto: Photographee.eu/Shutterstock/NTB scanpix.)

Diabetikere kan leve åtte år lenger med spesialbehandling 

Det er lysere tider i sikte for en spesielt utsatt gruppe pasienter med type 2-diabetes, viser dansk forskning. Med en intens behandlingsform lever de nemlig mye lenger. 

Steno 2-studiet

«Steno 2»-studien startet i 1994 ved Steno Diabetes Center i Gentofte i Danmark. 

Den er basert på 160 pasienter med type 2-diabetes. Alle pasientene hadde lidelsen microalbuminuri, som fører til uønsket protein i blodet. De hadde høy risiko for alvorlige komplikasjoner i hjerte, hjerne, øyne og nyrer. 

De ble delt inn i to grupper. 

Den ene gruppen mottok den vanlige behandlingen, som den gangen fokuserte mye på blodsukker. 

Den andre gruppen som ble behandlet intensivt ved Steno Diabetes Center, med en helt ny behandling som fokuserte på følgesykdommer og på livsstilsendringer. 

Etter 21 år kan forskere nå slå fast at en stor gruppe pasienter med type 2-diabetes lever mye lenger hvis de mottar såkalt helhetlig behandling, som fokuserer på mer enn bare blodsukker.  

Det viser en studie som er publisert i tidsskriftet Diabetologia. 

– Resultatene er helt fantastiske, sier initiativtager Oluf Borbye Pedersen, professor ved Novo Nordisk Fondens Metabolismecenter ved Københavns Universitet. 

Bedre livskvalitet i de ekstra årene 

I tillegg til å leve åtte år lenger i gjennomsnitt, fikk pasientene økt livskvalitet, forteller Pedersen. 

– I de ekstra leveårene kom det ingen alvorlige tilfeller av åreforkalkingssykdommer i verken hjerte eller hjerne, sier han. 

Begeistringen er også tydelig hos professor Hans-Henrik Parving fra Rigshospitalet i Danmark. Han var også med på forskningen. 

– Langtidsoppfølgingen på Steno 2-studien viste at den omfattende og intense behandling fungerte. Flere leveår og en halvering av kardiovaskulære sykdommer taler for seg selv, sier han i en pressemelding. 

– Folk trakk på skuldrene av oss

Den behandlingen som forskerne for 21 år siden kalte eksperimentell, har i dag blitt standard over hele verden, forteller Oluf Borbye Pedersen. 

– Vi behandler ikke bare høyt blodsukker, men også alle de andre forstyrrelsene i kroppen, som høyt blodtrykk og kolesterol, sammenklumping av blodplater og for mye protein i urinen. Det gjorde man ikke på 1990-tallet, forklarer han. 

Pasientene fikk også opplæring i sunnere livsstil av leger, ernæringsfysiologer og sykepleiere. 

Resultatene viste en overraskende positiv effekt. 

– Den gangen var det flere som trakk på skuldrene av oss og kalte det overambisiøst, men allerede etter fire år så vi en halvering av øye- og nyreskader, forteller Pedersen. 

Kontrollgruppen fikk samme tilbud 

Etter de åtte årene så forskerne en halvering av blodpropp, slag og amputasjoner. Problemer med øyne og nyrer ble også halvert. 

Derfor bestemte forskerne at det ville være uetisk å nekte kontrollgruppen samme behandling. 

Pedersen forteller at alle pasientene i de 13 årene som fulgte, fikk den nye behandlingen. Etter hvert som resultatene ble publisert i vitenskapelige tidsskrifter, fikk de stor innflytelse på utvikling av nye internasjonale anbefalinger for diabetesbehandling. 

Diabetikere må jobbe selv 

Da det var gått 21 år, bestemte forskerne seg for å finne ut hvor stor effekten av behandlingen var, og resultatet ble altså åtte ekstra leveår og en markant bedre livskvalitet. 

Men det krever også noe av pasientene, forteller Henning Beck-Nielsen, som er professor i medisinsk endokrinologi ved Syddansk Universitet. 

– Folk må selv gjøre noe før man begynner med medisiner. De som får denne diagnosen i dag, får beskjed om å gå ned ti prosent i vekt, slutte å røyke og prøve å leve sunnere, forteller Beck-Nielsen. 

Det er ikke nok å sitte i sofaen, mener han. 

Bare ti prosent får optimal behandling 

I dag er det bare noen få som får en behandling som er på høyde med den deltagerne i Steno 2-studien fikk, forteller Beck-Nielsen: 

– Spesialistene på sykehusene bør arbeide bedre sammen med resten av helsesektoren for å oppnå best mulig behandling. Det skjer ikke i dag fordi de har for mange andre oppgaver de må bruke tid på. 

Det går fremover 

Oluf Borbye Pedersen understreker at ikke alle pasienter med type 2-diabetes nødvendigvis får flere ekstra leveår. 

– Utgangspunktet for studien var høyrisikogruppen. Vi vet ikke om andre pasienter får samme fordel. Men det har vært bra for alle diabetespasienter at det ble utviklet en bredere og mer ambisiøs behandlingsform, sier han. 

Henning Beck-Nielsen ikke i tvil om at det har vært et fremskritt. 

– Det er en veldig god studie, som har hatt stor betydning for utviklingen av behandlingen, poengterer han. 

– Over de siste 15 år har dødeligheten for diabetikere blitt halvert, og den fortsetter å falle. Her har Steno 2-studien spilt en enormt viktig rolle, sier han. 

– Men hvis alle skal oppnå så stor fremgang, kreves flere spesialister, slår han fast. 

Kilder 

Years of life gained by multifactorial intervention in pasients with type 2 diabetes mellitus and microalbuminuria: 21 years follow-up on the Steno-2 randomised trial. Diabetologia (2016), DOI: 10.1007/s00125-016-4065-6 

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.

Powered by Labrador CMS